Viltforvaltning i Sverige

Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter hjortevilt og villsvin i nabolandet. Naturvårdsverket er den nasjonale viltforvaltnings-myndigheten. De svenske «-verker» har en noe mer selvstendig stilling i forhold til departementer enn her i landet. I tillegg har også Svenska Jägareförbundet en del offentlige myndighetsoppgaver i tillegg til å være en ideell medlemsorganisasjon. Det såkalte «almenna uppdraget».
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Den svenske kronhjorten benevnes nominatrasen og er 20% større enn den norske.

Jaktlag og Jaktstadga

Lovteknisk er det to forskjellige lover som regulerer jakten. De har en Jaktlag som først og fremst regulerer jaktretten til grunnen og hvordan denne håndteres. Så har de en Jagtstadga som regulerer jaktformer og jaktmidler. Til den siste er det en omfattende samleforskrift benevnt Jaktförordningen.

I tillegg har de en egen Lag om viltvårdsområden, altså bestandsplanområder eller utmarkslag på norsk. De har ingen viltmyndighet på kommunalt nivå. Derimot ligger noe myndighet på länsnivå, både administrativt og politisk. Ordningen med en jaktlag og en jaktstadga er det samme som vi hadde her i landet før vi fikk jaktloven av 1899. Før det, var grunneierretten regulert i kriminalloven.

Natur- og eiendomsforhold

Husk at halvparten av Sverige ligger sør for Oslo. I Svealand som grovt sett er fra Värmland (Karstad)-Uppland (Uppsala) og nordover begynner det store barskogbeltet som går over i Norrlandslänene. Alt sammen ganske likt Norge når det gjelder naturgrunnlag, vilt- og jakttradisjoner.

For hele Sverige er det 46% produktiv skog og 7% dyrket mark. Halvdelen av skogen er eiet av enkeltpersoner (privateid), stort sett som gårdsskogbruk, men med enkelte riktig store skogeiendommer. En fjerdedel som bolagsskog (altså eiet av store industrifirmaer). Vi hadde tilløp til det hos oss også, men det ble tidlig lovforbud mot den eiendomsformen. Den siste fjerdedelen er offentlig eiet skog, enten stat, kommune eller kirke.

La oss ikke glemme den sørlige halvdelen av Sverige, Götaland og Skåne, sør for det som i naturgeografisk sammenheng benevnes «Limes norrlandicus». Her er det mye dyrket mark og betydelig innslag av edelløvskog.

Det rike landskapet har også gitt grunnlag for et betydelig antall gods og en jordeiende adel. Om den siste ikke lenger har samme innflytelse og betydning, så ser man mange steder at eieren (som slett ikke behøver å være bosatt i distriktet) velger å prioritere en satsing på «viltbruk» på eiendommen, frem for et ensidig jordbruk. Jordbruksmarker er ofte leid ut til en «arrendator» uten jaktrett, og som opplever viltet som en skadegjører. Det blir da enkelte steder et motsetningsforhold i interesser mellom grunneier, jeger og arrendator.

Viltarter

Elg

Med «allmogejakten» i Nord-Sverige, og kongens beslutning i 1789 om å gi jaktretten tilbake til bøndene, lykkes man tidlig på 1800-tallet å utrydde elgen i Sverige. Den var også så sjelden tidligere at den kjente naturforskeren Carl von Linne aldri fikk se en levende elg. Det var faktisk fra en glissen elgbestand i Østerdalen og Namdalen at elgen igjen koloniserte Sverige. I 1982 nådde man en «all time high» i avskytning med over 174 000, mens dette nå er redusert slik at den årlige avskytningen etter årtusenskiftet stort sett har ligget mellom 80 000 og 100 000.

Elgforvaltningen er bygget opp hierarkisk, med elgforvaltningsområder, som er enheter inndelt av länet på i størrelsesorden 500 000 til 1 million dekar. Innen disse er det mange elgskjøtselsområder. Dette er rene grunneierorganiseringer tilsvarende bestandsplanområder hos oss. Minstekravet er gjerne tilsvarende ti fellinger i året.

Neste alternativ er registrerte lisensområder som bare får felle årskalver. Til slutt kommer en rest av den gamle, frie jakten; på enkelteiendommer som ellers ikke er registrert i noe elgjaktområde.  De får i en kort jakttid på maks fem dager skyte et ubegrenset antall årskalv.

Les mer om : Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Jakttiden på elg i Sverige er forskjellig i nord og sør. Fra midt i Dalarna og nordover er det elgjakt fra første mandagen i september til ut januar med tre ukers brunstopphold. For jaktåret 2019/2020 vil for eksempel jakttiden i Jämtland være: 2. september – 25. september 2019 og 10. oktober 2019 – 31. januar 2020. I den søndre delen av landet starter elgjakten andre mandagen i oktober og varer ut januar eller februar. For jaktåret 2019/2020 er jakttiden eksempelvis i Västra Götaland: 8. oktober – 28. februar. Lokale variasjoner kan forekomme.

På sentralt hold har man opprettet både det «Nationella Klövviltsrådet» og forskjellige «viltförvaltningsdelegationer» på länsnivå, med svært brede sammensetninger. Dette har gjort at særlig skogsbruket som både har interesse som næringsaktør for et økonomisk skogbruk og som grunneier med jaktrett har opplevd at deres interesser og innflytelse på beslutningen har tapt terreng ovenfor alle de andre.

Naturvårdsverket har også siste år fremmet nasjonale mål for elgforvaltningen, uten at man synes å lykkes med å forankre disse lokalt. Mange steder er stor-skogbruket kritisk til de omfattende skadene i skogforyngelser og forsøker å få gjennomslag for økt tildeling av fellingstillatelser. Men hva hjelper det hvis ikke de utøvende jegerne har samme virkelighetsoppfatning og stiller opp for å fylle kvotene. Da blir resultatet papirplaner og konflikter uten gjennomføring.

Rådyr

Tidlig på 1800-tallet var det bare igjen rådyr på et par gods i Skåne. Derfra har de spredt seg opp igjennom Sverige, og til Norge hvor det første gang ble åpnet for jakt i 1927. En viktig forutsetning var økt respekt for jakt- og fredningsbestemmelser, og endret hundehold. Senere har vinterforhold og rovdyr spilt en større rolle. Med reveskabb og milde vintre på 1980-tallet nådde avskytningen i Sverige hele 382 000 dyr i toppåret 1993.

I motsetning til for elgen er det ikke jegerne og deres geværer som styrer utviklingen i rådyrbestanden. Her kommer vintre, slåttonna og rev, gaupe og ulv, og gjør at overlevelse og rekruttering i bestanden blir svært forskjellig. Spredningen av gaupe sørover i Sverige, og politisk vedtatte bestandsmål for gaupe har endt i hva som på sikt ikke er en bærekraftig situasjon i Midt-Sverige.

Les mer om : Barlindforgiftning av rådyr

Avskytningen for hele landet har de siste årene ligget på noe over 100 000 dyr.

Et sidesprang til den svenske jaktstatistikken: For elg og hjort er den basert på innmeldte, felte dyr fra jaktvårdsområdene som det skal betales avgift for. For alt annet vilt er det basert på innsamlede opplysninger i kretsene til Svenska Jägareförbundet. Dette utvalget som er noe forskjellig fra län til län, gir en rimelig pålitelig statistikk. Husk når vi har stor tillit til vår egen jaktstatistikk, så er den basert på hva jegerne svarer at de har skutt av småvilt, ikke nødvendigvis hva de faktisk har skutt.

Rådyrjakttiden i Sverige er stort sett fastsatt fra 1. oktober til 31. januar, med bukkejakt fra 16. august til 30. september. Etter Tsjernobyl-ulykken oppstod en spesiell situasjon med mye nedfall av radioaktivt cesium i et område i Øst-Sverige. Med de svenske myndighetenes lave grenser for radioaktivitet i matvarer, åpnet man som et tillegg vårjakt på rådyrbukk fra 1. mai til 15. juni i enkelte län, da cesiumverdien i viltkjøttet er lavere om våren.

Rådyrjakten i Sverige er uten kvoter og fellingstillatelser, men forskriften har følgende pålegg: «jakten skal tilpasses etter tilgangen på vilt.» Det er heller ingen rasebegrensninger for bruk av jagende hund, men forskriftene sier: «…tillåtet att använda jakthund som er lämpad för rådjursjakt.»

Hjort

Carl von Linne beskrev den kronhjorten, som den gang bare var i Skåne, som det som i taxonomisk sammenheng benevnes nominatrasen. Det har gjort at svenskene har følt et særlig ansvar for å ta vare på denne bestanden.

Den svenske kronhjorten benevnes nominatrasen og er 20% større enn den norske.
Den svenske kronhjorten benevnes nominatrasen og er 20% større enn den norske.

I et område i søndre delen av Skåne er det länsstyrelsen som bestemmer tildelingen av fellingstillatelser innenfor en jakttid fra 1. oktober og ut januar måned. Ellers er jaktforvaltningen for hjort stort sett som for elg, med krav om fellingstillatelser, og med jakttid fra 16. august til og med 31. januar. Fra den 16. august fram til andre mandagen i oktober kan det kun jaktes hind og kalv. Til og med den 30. september kan jakten kun foregå som smygjakt eller vaktjakt. Ut over det er det i Sverige, på bestemte vilkår, en generell adgang til fri skadefelling av årskalv av hjort og dåhjort allerede fra 1. juli.

Les mer om : Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog

Avskytningen av kronhjort i Sverige hadde siste år økt til noe over 10 000 dyr, mens den helt frem til begynnelsen av dette årtusen lå mellom ett og to tusen. Økningen er mye et resultat av utsettinger og rømninger fra hegn.  Dette er en villet satsing fra jaktrettshavere som satser på «viltbruk». Jakt i større innhegninger har en viss tradisjon i godsområdene i Sverige, og er spesielt tillatt etter lovverket. Slike jakthegn drives ofte i en kombinasjon med dåhjort og villsvin, og i noen enkelt-tilfeller også med muflon.

Dåhjort

Dåhjorten finnes i ekstreme tette bestander på enkelte gods i Sverige.
Dåhjorten finnes i ekstreme tette bestander på enkelte gods i Sverige.

Ved høye tettetheter oppstår det betydelig beitekonkurranse med rådyrene. Som for rådyrjakt er det ingen begrensinger i fellingskvoter, med lisenser eller fellingstillatelser. Jakttiden er forskjellig fra region til region.  Splittet i flere perioder innen en ytre ramme fra 1. september til 28. februar, alle steder med brunstopphold. Fra årtusenskiftet har den årlige fellingen økt fra ca. 10 000 til over 36 000 felte dyr siste jaktsesong.

Villsvin

Villsvinet ble utryddet som frittlevende vilt i Sverige på 1700-talllet, men har blitt holdt i innhegninger mange steder. Etter rømninger og etableringer i det fri, besluttet den svenske riksdagen i 1988 å erklære villsvin for en viltart hjemmehørende i svensk fauna. Bestandsøkningen og spredningen etter den tid har skjedd med menneskers hjelp, og er ikke et resultat av dyreartens naturlige spredning.

De siste årene har bestanden fullt ut blitt regulert ved jakt i de länene som har hatt svin lengst. De siste årene har det vært en moderat økning i avskytningen på omkring 6% per år.   Avskytningen og bestandsøkningen har ikke fortsatt med den nærmest eksplosive økning man hadde fra 2005 til 2012.

Etableringen og spredningen av villsvin inn i Norge skjer ikke som en massiv front, men som spredning fra satelittbestander i Vest-Sverige, og da over grensen, samtidig i Østfold, Akershus og Hedmark. Villsvinavskytningen er nå tallmessig høyere enn elgavskytningen i Sverige, noe som først og fremst skyldes en økt utbredelse mot nord. Rekordjakten siste år ga hele 114 831 felte svin.

Jakttiden er fra 16. april til 15. februar, mens sugger som følges av grisunger er fredet hele året. Årsungen har derimot jakttid hele året. Jakt er tillatt døgnet rundt og det er tillatt med fast og bevegelig lyskilde. Fra i sommer er det også besluttet at det er tillatt med termiske siktemidler i åpent terreng. Naturvårdsverket har slått fast at det ikke er å anse som kunstig lys.

Foring av villsvin har og har hatt et betydelig omfang. Det er meningen å forby bruk av bearbeidet fôr (bakevarer, ostepops osv.). En praktisk begrensning for jakten er manglende motivasjon for å fortsette å jakte «når fryseboksen er full» pga. restriksjonene på omsetning av villsvinkjøtt. Det arbeides med forslag til smidigere løsninger, samtidig som man ivaretar matvaresikkerheten gjennom trikinkontroll og en utvidet «feltkontrollordning.»

Les mer om : Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Jegerne synes å ha oppfattet alvoret i skadesituasjonen for jordbruket, og det er nå etablert «utrykningsgrupper» av jegere som straks stiller opp der en bonde får omfattende besøk av villsvin i vekstsesongen.  Ordningen med slike vaktgrupper er organisert av Svenska Jägareförbundet etter en felles mal, etter at det hele startet i noen utvalgte områder. Vedtekter, retningslinjer og lokale kontakttelefoner er lagt ut på nettet.

Sammen med veterinærmyndighetene arbeides det med en beredskapsplan for å være forberedt i tilfelle av at smitte av ASF (Afrikansk Svine Pest) skal hoppe over til Sverige, men det er ikke aktuelt med noen bekjempelsesplan mot villsvin.  Villsvin er en art som var naturlig utbredt i Sverige, og som ved sin beiting og roting i bakken bidrar til økning i det biologiske mangfoldet, men som steller i stand store økonomiske skader for jordbruket

Nationella Viltolycksrådet

På initiativ fra Rikspolisstyrelsen ble det opprettet et sentralt samarbeidsorgan til å arbeide med spørsmål om viltulykker. Siden politiet hadde det primære ansvaret for å ta seg av viltpåkjørsler var det behov for å etablere faste rutiner for ettersøk, rapportering mm. Påkjørt vilt tilhører i utgangspunktet grunneieren, også utenom jakttiden, og tilfaller denne hvis grunneieren er kjent og har deltatt i ettersøk.

I mangel av kommunalt ansvar er det nå etablert en sentral avtale hvor Svenska Jägareförbundet og Jägarnas Riksförbund utdanner ettersøkspersonell, skriver avtaler etter fast tariff og sørger for en økonomisk godtgjørelse. I viltolycksrådet er også Trafikverket et sentralt medlem. De har ansvar for påkjørselsstatistikk, som finnes tilgjengelig i månedsvise oversikter på nettet for de enkelte viltarter. Viltolycksrådet utarbeider informasjonsmateriell, kommer med råd for å redusere antall påkjørsler, og fremmer forslag til prioritering av tiltak.

Noe av det siste vår egen samferdselsminister gjorde i den rødgrønne regjeringen her i landet, var å beslutte opprettelsen av et tilsvarende samarbeidsorgan i Norge. Det kom imidlertid aldri i funksjon.

Noen aktuelle bestemmelser

Det er ikke forfølgningsrett på vilt i Sverige, og knapt i noe annet land heller. Hvis vilt skadeskytes og det går ut av eget terreng skal naboen varsles. Om ikke det lykkes, varsles politiet. Vilt som faller dødt på naboterrenget tilfaller den som har jaktretten der det faller, om han har tilsvarende kvote. Her kan det oppstå mange uklare situasjoner.

Forbudet mot å jage og skremme vilt fra annens jaktområde håndheves fast og helt annerledes enn her hjemme. Blant annet dersom det legges ut fôr eller settes ut saltsteiner nær grensen til naboterrenget. Likedan er det med kravet om at jakt med drivende hund ikke får skje på et område som er slik «at det kan forutsees at drevet hovedsakelig kommer til å skje på annen grunn enn der man har jaktretten».

Som hos oss er det forbudt å jakte fra bil (motorkjøretøy) eller bruke bil til å avlede viltets oppmerksomhet. I tillegg er det forbudt å «genskjuta» vilt, altså å forflytte seg i bil for å komme i bedre posisjon etter at drevet har startet, eller hunden er sluppet.

Jakt på hjortevilt er tillatt fra en time før soloppgang til en time etter solnedgang, for elg til solnedgang. Den siste timen bare som posterings- eller smygjakt. For villsvin er det tillatt å jakte hele døgnet. Det er også tillatt å bruke kunstig lys. Länet kunne inntil nylig gi tillatelse til å bruke ikke bare fastmontert, men også bevegelig kunstig lys. Det er nå generelt tillatt. Det er også gitt tillatelse til å bruke termiske sikter (som ikke er å forstå som kunstig lys) i åpent terreng.

Mandag 2. september i Västerbotten. Mer enn varmt nok for både de med og uten pels.
Mandag 2. september i Västerbotten. Mer enn varmt nok for både de med og uten pels.

Avgifter

Det skal betales en årlig viltvårdsavgift (jaktkort) for jaktåret som går fra 1. juli til 30. juni. For tiden SEK 300,-. Denne betales på nett da Sverige ikke lenger har postkontor.  Det gjøres enkelt (også for norske gjestejegere) ved å logge seg inn på Naturvårdsverkets hjemmesider.

Videre er det en fellingsavgift for skutte elger, enten årskalv eller voksent dyr. Denne fastsettes av länet og varierer fra SEK 100,- for kalv i noen län til SEK 1000,- for voksne dyr i andre län. Dessuten må det betales en avgift til länet for å få registrert/godkjent et nytt skjøtselsområde for elg eller kronhjort. Dette koster ofte flere tusen kroner (etter samme prinsipp som enkelte offentlige tjenester her i landet).

Hund

Ved jakt etter hjortevilt er det et krav om at hund som er spesielt trent for formålet skal bringes med på jakten, eller det skal være gjort avtale før man begir seg ut på jakt, slik at hunden kan være på stedet innen to timer. Hva som forstås med «spesielt trent for formålet» er ikke knyttet opp mot noe bestemt prøvekrav.

Jegerprøve

Jegerprøven i Sverige er knyttet til kjøp av våpen. Den består av to deler. En teoridel med 70 spørsmål, hvorav 60 må være rett. En praktisk del i tre alternativer, en hagleprøve, en presisjonsprøve for småviltrifler (klasse 2) og «älgprov» for storviltrifler (klasse 1). Den praktiske delen har også prøvekrav på sikker og forsvarlig våpenhåndtering og avstandsbedømmelser.

Til hagledelen er det også krav om 4 treff av 6 duer som kastes opp rett fremover foran skytteren. Rifledelen av prøven for småvilt er en ren presisjonstest, en med fullt anlegg og treffkrav på 4-skuddsserie innen 12 cm på 80 meter, og en med jegermessig anlegg med presisjonskrav på 17 cm. Rifleprøven for klasse 1 – våpen består av skyting både på stillestående mål og bevegelig mål på 80 meter hold. Kravet er minst bronse på løpende elg. I tillegg kommer bjørneprøven som også ble tillempet her i landet.

Man kan velge om jegerprøvekandidatene i tillegg til teoriprøven vil ta en fullstendig praktisk prøve med alle tre våpentypene, eller bare for den våpentypen og jakten man har bruk for. Senere kan man supplere prøven fra f. eks småviltrifle til storviltrifle hvis det er det man skal kjøpe. Fra det offentliges side er prøvekravet knyttet til kjøp av våpen.

Det er ikke krav om at skyteprøve skal avlegges hvert år. Mange jaktlag, jaktvårdsområder og grunneiere krever imidlertid årlig prøve for å sjekke ferdighetene og begrensningene til de enkelte deltakerne i laget. Jegerprøve kreves også for de tilfeller hvor det er lov å bruke luftgevær til jakt på enkelte mindre viltarter. I disse dager er det også fremmet forslag om å tillate pil og bue med egne prøvekrav, som i Finland og Danmark.

Svenska Jägereförbundet og Jägarnas Riksförbund

Det er to nasjonale jegerforbund i Sverige.  Den første har ca. 155 000 medlemmer, mens den siste har økt betydelig i medlemstall i det siste, til nå ca. 40 000.  Det er ikke til å stikke under en stol at et klart standpunkt mot ulv i rovdyrforvaltningen har vært et viktig rekrutteringsmotiv.

Svenska Jägareförbundet har siden mellomkrigstiden hatt et såkalt allment oppdrag hvor de får økonomisk tilskudd for å utføre en del spesifikke oppgaver i jakt- og viltforvaltningen. Det gjelder bl.a. informasjonsarbeid, yrkesmessig jegeropplæring (Öster Malma), jegerprøveopplæring, jaktstatistikk, bestandsinventeringer mm.

 

Ønsker du å bli abbonnent på Magasinet Hjorteviltet kan du bli det ved å klikke her. 

Noen nyttige lenker og referanser

https://www.slu.se/algforvaltning

https://rapport.viltdata.se/statistik

https://www.viltolycka.se/

https://www.viltdata.se/

http://www.naturvardsverket.se/

https://jagareforbundet.se/

https://www.jagarnasriksforbund.se/

Nasjonal forvaltningsplan for elg http://www.naturvardsverket.se/Miljoarbete-i-samhallet/Miljoarbete-i-Sverige/Regeringsuppdrag/Redovisade-2018/Uppfoljning-av-mal-inom-algforvaltningen/

Hjortvilt i Sverige  http://www.naturvardsverket.se/Om-Naturvardsverket/Publikationer/ISBN/6800/978-91-620-6819-6/

Utbredning och förekomst av kron- och dovhjort i Sverige  https://www.viltdata.se/wp-content/uploads/2017/04/Bilaga-kron-och-dov.pdf

 

Er nå pensjonist, men var tidligere mangeårig utmarksansvarlig i Norges Skogeierforbund. Vidar er nå viltansvarlig i Vestby kommune og er medlem i mange råd og utvalg innen offentlig og privat viltforvaltning både nasjonalt og internasjonalt. Vidar var første styreleder i Stiftelsen Elgen.

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Relaterte artikler

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr

06 mai 2021, 09:04
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer...

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account