Hjem Artikler Aktuelt Stang og skovlgevir hos elg

Stang og skovlgevir hos elg

Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Denne har få, lange og grove tagger, men ingen skovl. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger. Skovltypen kan deles opp i to grupper; den ene, «Østerdalstypen» har […]
Jens H. Engan Bjørn Brendbakken
Det er ikke uvanlig å finne fallgevir med pluss 10 tagger i Folldals skogene. Folldal er nå der, eller har passert størrelsen til de store Sarekelgene slik de var på 1980 tallet. Geviret med 12 tagger nederst til venstre er fra en Folldalselg funnet i 2016 og om begge gevirene hadde vært noen lunde like ville poengsummen vært mellom 330 og 335 poeng. Geviret nederst til høyre er fra skogene like ved Sarek nasjonalpark funnet i 1980. Dette er målt til rundt 315 poeng dersom begge gevirene hadde vært like. Geviret med 8 tagger har akkurat en tagg for mye til å kunne bli skutt som liten okse. Hadde den blitt skutt på småoksekvota, noe som av og til skjer, hadde det blitt inndragelse av gevir og bot. Geviret øverst, en 7 tagger, oppfyller akkurat kravet til liten okse. Om det er fire eller flere tagger på den andre siden spiller ingen rolle så lenge den oppfyller kravet til tre tagger på den ene siden. Slik kan en også luke ut litt asymmetri blant gevirene, men først og fremst er dette en regel for å gjøre det litt lettere for jegeren da det av og til er vanskelig å telle tagger på begge sider av geviret når en elg kommer løpende inn på post. Foto: Bjørn Brendbakken
Det er ikke uvanlig å finne fallgevir med pluss 10 tagger i Folldals skogene. Folldal er nå der, eller har passert størrelsen til de store Sarekelgene slik de var på 1980 tallet. Geviret med 12 tagger nederst til venstre er fra en Folldalselg funnet i 2016 og om begge gevirene hadde vært noen lunde like ville poengsummen vært mellom 330 og 335 poeng. Geviret nederst til høyre er fra skogene like ved Sarek nasjonalpark funnet i 1980. Dette er målt til rundt 315 poeng dersom begge gevirene hadde vært like. Geviret med 8 tagger har akkurat en tagg for mye til å kunne bli skutt som liten okse. Hadde den blitt skutt på småoksekvota, noe som av og til skjer, hadde det blitt inndragelse av gevir og bot. Geviret øverst, en 7 tagger, oppfyller akkurat kravet til liten okse. Om det er fire eller flere tagger på den andre siden spiller ingen rolle så lenge den oppfyller kravet til tre tagger på den ene siden. Slik kan en også luke ut litt asymmetri blant gevirene, men først og fremst er dette en regel for å gjøre det litt lettere for jegeren da det av og til er vanskelig å telle tagger på begge sider av geviret når en elg kommer løpende inn på post. Foto: Bjørn Brendbakken

Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Denne har få, lange og grove tagger, men ingen skovl. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger. Skovltypen kan deles opp i to grupper; den ene, «Østerdalstypen» har en hel skovl, mens den andre «sommerfuglformen» har en hovedskovl og en biskovl foran, med et dypt innhakk mellom disse skovlene. Ofte er det slik at elgen ikke har en klar gevirtype. Det kan for eksempel være en dårlig utviklet skovl med lange takker. Dette kalles da en mellomform.

 

Ser man på fordelingen av formene globalt, er stanggevir-typen nesten fraværende blant voksne individer i Nord-Amerika. Det er kun funnet noen i New England og Quebec. I Sibir er stangevirene nesten fraværende i Nord-Sibir, mens hos Mandsjurisk elg som lever i Sør-Sibir og i Mongolia, er stanggevirformen derimot svært vanlig. Hos den europeiske elgen som er utbredt fra Jenisejelva i Russland og vestover mot Norge er det et 1:1 forhold mellom typene. Et annet mønster er at skovlgevir blir vanligere jo lenger nord man kommer.

LES MER OM: Elgokser med suksess – bare flaks?

 

Dette mønsteret ser man også i Norge. Jeg analyserte data geostatistisk fra gevirer bedømt av Norges Jeger og Fiskerforbund. Skovlformen er vanligst fra Trondheimsfjorden og nordover, men også i fjellområder på Østlandet (figur 1). Stanggevir er vanligst på Sørlandet og sør på Østlandet. Et problem er å skille formene fra hverandre på et ungt dyr, men en måte å gjøre dette på er å se på formen mellom taggene og stangen som går ut fra rosenkransen og resten av geviret. Hvis den er rektangulær, er det et stanggevir, er den triangulær er det et skovlgevir.

 

Figur 1.

Grad av skovlgevir hos elg i Norge, jo rødere farge, jo høyere grad av skovlgevir, blåere farge indikerer mer stanggevir.

Figur 2

Det kan være et problem å skille mellom stang- og skovlgevir blant unge elger. En måte å gjøre dette på er å se på formen mellom taggene og stangen som går ut fra rosenkransen og resten av geviret. Hvis den er rektangulær, er det et stanggevir, er den triangulær er det et skovlgevir.

 

I de siste hundre årene har det vært en debatt om stanggevir har blitt mer vanlig. Allerede i 1912 skrev den norske zoologen Robert Collet at stanggevirene hadde blitt mer vanlige enkelte steder på Østlandet. På Østlandet er dette tilfelle. Årsakene til dette er fysiologisk stress og frekvensavhengig seleksjon.

Med fysiologisk stress menes at i en økende populasjon vil det bli en større andel av den gevirtypen som det er minst energikrevende å produsere, det vil si stangformen, som trolig også er den opprinnelige formen. Frekvensavhengig seleksjon er en type naturlig seleksjon. Stangformen og mellomformen var mer sjelden på 1950-tallet, og fordi de var mer sjelden hadde de høyere tilpasningsevne (fitness) enn skovlformen, og andelen av stangformen og mellomformen har som et resultat av det økt siden 1950-tallet.

I Finland har man hatt den samme diskusjonen, og det ble faktisk foreslått i 1952 at man skulle regulere den da lille elgbestanden i Midt-Finland med jakt, skyte ut alt av stanggevirtype og bygge opp en populasjon med skovlgevirer i området. Dette er meg bekjent, ikke blitt gjennomført.

Det finnes mange modeller innen elgforvaltning og en av de er å frede elgokser med 8-14 tagger. Utfordringen her er at stanggevir som ikke får mer enn 10-14 tagger, da faktisk vil få en reproduktiv fordel. Jeg tror at jegere og andre ønsker mange storokser i skogen, og beste måten er å heve gjennomsnittsalderen blant oksene. I Stor-Elvdal kommune var gjennomsnittsalderen rundt årtusenskiftet 5-6 år, og de fikk også norgesrekord på gevirsstørrelse målt etter CIC formelen. Hvordan kan man øke alderen? Folldal, som de senere årene har fått en ganske stor andel av store okser, har en delt oksekvote, med 50 % små okser og 50% store okser. Halvparten av jaktlagene får tildelt store okser.

En småokse er definert som en okse med ett gevir med tre tagger på en side, det spiller ingen rolle om den har fem eller seks tagger på den andre siden. En storokse har minst fire tagger på en side og fire eller flere på den andre siden. Hvis man skyter en storokse på småoksekvote, vil geviret inndras og man får også bot. Kjønnsforholdet i Folldal var i 1995 2,1 ku pr. okse. I 2010 var forholdet 1,26 ku pr. okse og i 2018 var det samme forholdet 1,66. Samtidig er jakttrykket på oksene blitt lavere. I 2003 ble 21,6 prosent av de observerte oksene felt, i 2018 var tilsvarende tall 14%. Dette har ført til at flere okser ble eldre og man oppnådde høyere levealder, og flere gullkroner. Det er likevel et spørsmål om de bør bestrebe å få et kjønnsforhold nærere det de hadde i 2010 for å beholde store okser?

 

Hvordan slår egentlig CIC formelen ut på gevirtypene? Resultatet er vist i tabell 1.

 

Tabell 1. Gevirsstørrelse (CIC-poeng) i forhold til gevirtype.

Gevirtype CIC poeng, gjennomsnitt

og standardavvik

Palmat (skovl) 283,6 pluss/minus 20,6
Mellomform 266,7 pluss/minus 19,7
Cervin (stang) 263,8 pluss/minus 19,4

 

LES MER OM: Hvor smittsom er skrantesjuken?

Skovlgevir scorer høyere enn både mellomformen og stanggevir. Dette betyr at CIC formelen diskriminerer stanggevirene eller at stanggevir faktisk er mindre gevirer enn skovlgevirene. Dette betyr også at i områder med mye stanggevir er sannsynligheten for gullgevir mindre enn i områder med en høy andel av skovlgevir. Av de 500 gullgevirene jeg har registrert i min database er kun 40 av dem stanggevir.

Foto: Bjørn Brendbakken
Foto: Bjørn Brendbakken

Det er ikke uvanlig å finne fallgevir med pluss 10 tagger i Folldals skogene. Folldal er nå der, eller har passert størrelsen til de store Sarekelgene slik de var på 1980 tallet. 

Geviret med 12 tagger nederst til venstre er fra en Folldalselg funnet i 2016 og om begge gevirene hadde vært noen lunde like ville poengsummen vært mellom 330 og 335 poeng. 

Geviret nederst til høyre er fra skogene like ved Sarek nasjonalpark funnet i 1980. Dette er målt til rundt 315 poeng dersom begge gevirene hadde vært like.  

Geviret med 8 tagger har akkurat en tagg for mye til å kunne bli skutt som liten okse.

Hadde den blitt skutt på småoksekvota, noe som av og til skjer, hadde det blitt inndragelse av gevir og bot.  

Geviret øverst, en 7 tagger, oppfyller akkurat kravet til liten okse. Om det er fire eller flere tagger på den andre siden spiller ingen rolle så lenge den oppfyller kravet til tre tagger på den ene siden. Slik kan en også luke ut litt asymmetri blant gevirene, men først og fremst er dette en regel for å gjøre det litt lettere for jegeren da det av og til er vanskelig å telle tagger på begge sider av geviret når en elg kommer løpende inn på post.  

Om forfatteren :

Jens H. Engan (f 1969) er opprinnelig fra Tynset, nå bosatt i Oslo, og lærer på en videregående skole i Bærum. Jens er Cand Scient fra Universitetet i Oslo (1998) med hovedfag på elggevir. Jens er nå PhD student på gevirutvikling på HINN, Evenstad.