Hjem Artikler Aktuelt Sammendrag av flere doktoravhandlinger – økologi – forvaltning – jakt – naturbasert...

Sammendrag av flere doktoravhandlinger – økologi – forvaltning – jakt – naturbasert reiseliv

Moose browsing effects on boreal production forests – implications for ecosystems and human society.  Ph.D. Thesis, NTNU Trondheim, aug 2019. Anders Lorentzen Kolstad (2019) Norsk tittel: Effekten av elgbeite i boreale produksjonsskoger – implikasjoner for økosystemer og samfunn.  Arbeidet består av fire separate vitenskapelige publikasjoner: Pervasive moose browsing in boreal forests alters successional trajectories by […]
Vidar Holthe er nå pensjonist, men var tidligere mangeårig utmarksansvarlig i Norges Skogeierforbund. Vidar er nå viltansvarlig i Vestby kommune og er medlem i mange råd og utvalg innen offentlig og privat viltforvaltning både nasjonalt og internasjonalt. Vidar var første styreleder i Stiftelsen Elgen og ble portrettert i Hjorteviltet – 2009.
Sett dyr-overvåkingen er bærebjelken i norsk hjorteviltforvaltning. Etter instruksendringen i 2018 skal alle elg eller hjort som observeres under jakt rapporteres, uavhengig av om dyret er sett tidligere samme dag. I de fleste større elgjaktkommunene rapporterer jaktlagene nå observasjonsdata etter den nye instruksen. Foto: Thor Harald Ringsby.
Sett dyr-overvåkingen er bærebjelken i norsk hjorteviltforvaltning. Etter instruksendringen i 2018 skal alle elg eller hjort som observeres under jakt rapporteres, uavhengig av om dyret er sett tidligere samme dag. I de fleste større elgjaktkommunene rapporterer jaktlagene nå observasjonsdata etter den nye instruksen. Foto: Thor Harald Ringsby.

Moose browsing effects on boreal production forests – implications for ecosystems and human society.  Ph.D. Thesis, NTNU Trondheim, aug 2019.

Anders Lorentzen Kolstad (2019)

Norsk tittel: Effekten av elgbeite i boreale produksjonsskoger – implikasjoner for økosystemer og samfunn.  Arbeidet består av fire separate vitenskapelige publikasjoner:

  • Pervasive moose browsing in boreal forests alters successional trajectories by severely suppressing keystone species.
  • Cervid exclusion alters boreal forest properties with little cascading impacts on soils.
  • Moose effects on soil properties, tree canopies and understory vegetation – a path analysis.
  • Promoting system thinking and collaboratative learning in boreal forest management using av web-based knowledge system.

Universitetet skriver i en populærpresentasjon om arbeidet:

En til to elger per km² er vanlig mange steder i Norge. Likevel mangler vi oversikt over hvordan skogens konge påvirker naturen.

Satt på spissen er en elg 500 kg på stylter som går rundt og tramper ned jordsmonnet. Den spiser opp mot 40 kg plantemateriale og produserer 13 liter urin og 2,5 kg avføring daglig. Når vi tar i betraktning hvor mye elg vi har her til lands, er det klart at denne arten har en enorm innvirkning på norsk natur.  Det forteller forsker Anders Lorentzen Kolstad ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Utmarksbeite er den mest utbredte formen for arealbruk vi har i Norge, og elgen som art reguleres så tett av mennesker at den nærmest kan regnes som et vilt husdyr. Det endelige ansvaret for elgforvaltningen ligger faktisk hos Landbruks- og matdepartementet, forklarer Kolstad.  På tross av dette mangler vi ifølge Kolstad en helhetlig forvaltning av elgen som tar innover seg hvor stor påvirkning elgen har på alle de andre artene i skogen.

Skog og elg henger så tett sammen at vi egentlig kan si at de er to sider av samme sak. Likevel forvaltes de i stor grad separat i dag. Det hadde vært en stor fordel for hele økosystemet dersom skog og elg ble forvaltet som én ressurs.

 

I arbeidet undersøkte Kolstad hvordan elgbeite påvirket 31 ulike skogsområder i Trøndelag og Telemark. På hvert av disse stedene ble et område på 20 ganger 20 meter på et hogstfelt gjerdet inn, slik at elgen ikke kunne beite der. Gjerdene stod på det lengste oppe i åtte år.

Hvis du sammenlikner med livssyklusen til et tre er åtte år kort, så dette gir oss kun et bilde av hvordan vegetasjonen påvirkes i en tidlig fase. Det er likevel så lenge at variasjoner mellom år – for eksempel i vær – ikke påvirker dataene i stor grad. 

Studieperioden var også lang nok til å bekrefte at dagens beitetrykk fra elg gjør livet hardt for lauvtrærne. Det var likevel overraskende at vi i hele studieområdet ikke fant en eneste rogn som hadde unnsluppet elgens kjever. Av flere tusen rogner ser det ikke ut som om ett eneste av dem vil vokse opp.  Når løvtrærne forsvinner overtar bartrær, først og fremst gran. Det får igjen konsekvenser for artsmangfoldet, siden løvtrær – særlig rogn, osp og selje – er viktig for alt fra fugler og insekter til mose og lav.

­­Kunne vi gjort mer for å sikre flere store rognetrær i norsk produksjonsskog? Et viktig første steg ville være å begynne å vurdere den samlede belastningen fra både skogbruk og beite på rogn. Men hvem snakker på vegne av rogna? Den har jo ingen økonomisk verdi.  Han legger til at endringen i skogsammensetningen dessuten forplanter seg i jordsmonnet og undervegetasjonen.

Elgen er tung og derfor komprimeres jorda når det er mye elg. Men skal man virkelig forstå hvordan jordsmonnet reagerer på elg må dette undersøkes i mange flere år enn jeg har gjort i min studie.

Kolstad har ikke bare undersøkt konsekvensene av hardt beitetrykk i doktoravhandlingen sin. Han har også lagd et nettbasert samarbeids- og læringsverktøy som samler kunnskapen om skogøkosystemet og elgens rolle i det.

I dag er det svært vanskelig for dem som jobber med elgforvaltning å få oversikt over elgens mange roller i natur og samfunn. Det er rett og slett ikke tilrettelagt for at man kan hente inn hele bredden av synspunkter. Da blir det gjerne sånn at den interessegruppen som roper høyest får mest gjennomslag, forklarer Kolstad.

På nettsiden forsøker vi å samle alle brikkene – både de positive og negative – slik at hele bildet blir tydelig. Da er det lettere å ta gode avgjørelser. Han legger til at denne nettsiden ikke er nok. Det kreves videre innsats og innovasjon for å skape gode møteplasser for forskere og samfunnsaktører, slik at vi kan begynne å forvalte elgen på en helhetlig måte.

 I dag er naturforvaltningen ofte veldig sektorspesifikk, i den forstand at man vurderer bare en art av gangen – enten det er elg eller grantrær. Det er også en tendens til at næringsinteresser, for eksempel skogbruk, prioriteres ut over ikke-økonomiske interesser, forklarer Kolstad.

Til det nettbaserte verktøyet skal undertegnede (VH) som gammel grinebiter få komme med noen kommentarer.  Du kan slå opp på nettstedet: EcosystemMoose.com.  I tillegg til Kolstad er det flere sentrale elg- og beiteforskere som står bak.  Hele innfallsvinkelen virker svært teoretisk med piler og diagrammer.  Jeg er redd at de lokale og regionale beslutningstakerne vil finne det lite aktuelt å benytte denne kilden når lokale beslutninger/prioriteringer og veivalg skal gjøres. 

Det har ikke vært noen bevegelser eller nytt fagstoff på nettstedet fra oktober 2019 og frem til dette skrives i mai 2020, og jeg tror dessverre det skal bli vanskelig å blåse liv igjen i noe som etter lanseringen har ligget helt dødt i over et halvt år.

——————————————————-

 Causes and consequences of inter-sexual life history variation in a harvested polulatrion.  Ph.D. Thesis.  NTNU Trondheim juni 2018.

Stine Svalheim Markussen (2018)

Alle kjenner vi det klassiske eksperimentet på Vega, hvor man skjøt vekk alle eldre elgokser i bestanden, og det fikk dramatiske konsekvenser for kalvetilveksten.  På Vega har man hatt mulighet til å fortsette forskningen hvor man har kunnet følge bestanden på individnivå.  Her kommer et spennende dr.arbeid.  Vi lar Stine fortelle:

 

Et individ sin livshistorie er de stadiene knytt til reproduksjon og overlevelse som individet gjennomgår i løpet av livet. Variasjon i livshistorietrekk mellom individ er både et resultat av, og grunnlaget for evolusjonære og økologiske prosesser. Et viktig livshistorietrekk er alder ved første reproduksjon fordi det kan ha konsekvenser for vitale rater senere i livet. Denne avhandlingen utforsker årsaker og konsekvenser av individuelle forskjeller i alder ved første reproduksjon og vitale rater for både kyr og okser i en elgbestand på øya Vega i Nordland.

Hos både kyr og okser var det stor variasjon i reproduktiv suksess, sannsynlighet for å overleve og alder ved første reproduksjon mellom individer. Individer som fikk flere avkom et år hadde høyere sannsynlighet til å få flere avkom igjen året etter. Dette førte til positiv autokorrelasjon i reproduktiv suksess, hvor de som startet tidlig å reprodusere fikk en større reproduktiv suksess gjennom deres levetid.

Avhandlingen utforsket også om habitatbruk kunne forklare individuell variasjon i reproduksjon og overlevelse. Individ som brukte åpne grasområder hadde ofte en høyere sannsynlighet for å bli skutt under jakta. Samtidig ga en høy bruk av åpne grasområder høyere reproduktiv suksess hos kyr og høyere kalvevekter. Resultatene tyder på at jakt påvirker livshistoriesammensetningen i bestanden.

Individuelle forskjeller i reproduksjon og overlevelse kan ha konsekvenser for en bestands dynamikk, genetiske sammensetning og levedyktighet. Langvarige individbaserte studier hvor vi kjenner individers fulle livshistorie gir derfor svært viktig kunnskap om bestanders demografi og struktur.

Ulike elger «presterer» ulikt både i forhold til kalveproduksjon og livslengde. Dette har konsekvenser både for bestandenes utvikling, genetiske sammensetning og evne til å tilpasse seg og overleve på lang sikt. Resultater fra merkeprosjekter der vi har hatt mulighet til å følge de ulike elgenes skjebne og prestasjoner fra vugge til grav er svært nyttige. Slike studier kan lære oss mye om hvordan en bestands størrelse og sammensetning påvirkes både av naturlige og menneskelige forhold.

I avhandlingen brukte Markussen såkalte stokastiske bestandsmodeller til å analysere hvordan kalveproduksjonen hos elg ble påvirket av samvariasjonen mellom ulike påvirkningsfaktorer. I tillegg ble modellene brukt til å beregne den effektive bestanden, eller det antallet okser og kyr som faktisk deltar i reproduksjonen. Resultatene fra modellene viste at spesielt oksenes overlevelse og aldersmessige sammensetning har stor innvirkning på den effektive bestandsstørrelsen og spesielt på fordelingen av farskap.

 

————————————————————————-

Movement across scales: red fox spatial ecology.  Ph.D. Thesis.  Høgskolen i Innlandet.  Mars 2020.

Zea Walton(2020)

Revene er sky og listige, noe som gjør det vanskelig å studere dem i naturen. Men ved å feste GPS-halsbånd på 134 rødrever i Norge og Sverige har Zea Walton ved Høgskolen i Innlandet funnet ny og detaljert informasjon om hvordan reven beveger seg mellom ulike områder, dens aktivitetsmønster og adferd.

GPS-sporingen viste at en revetispe, som forskerne kalte Gunnel, forflyttet seg så mye som 1036 kilometer på ni dager, fra Norrköping til langt opp i Midt-Sverige. Det tilsvarer nesten tre maratonløp om dagen.

En annen rev, en hannrev de kalte Trond, flyttet seg fra Engerdal og nesten ut til kysten i Trøndelag, og tilbake igjen.

Vi vet lite om hvordan rødreven beveger seg, og det viser seg at revenes hjemmeområder er mye større enn vi har hatt kunnskap om til nå, sier Walton.

Bestanden av rødrev øker i Skandinavia, noe som kan ha flere negative konsekvenser. Den spiser det den kan komme over, både av egg og fugleunger. Den tar lirype, skogsfugl og hare, arter som er populære for jegere. Reven jakter også systematisk etter rådyrlam i kulturlandskapet, og predasjonen er, ikke bare absolutt, men også relativt sett større i tette rådyrbestander.  Rødreven kan også fortrenge den truede fjellreven ved å ta over hiplasser og  drepe fjellrevunger.

Mer kunnskap om rødreven er avgjørende for å kunne forutsi hvordan de sprer seg, hvor mange det finnes av dem i naturen, samt bedre forstå hva slags påvirkning størrelsen på bestanden har på økosystemet, sier Zea.

I doktoravhandlingen viser Zea sammenhengen mellom miljøfaktorer og rødrevens leveområde. Dette vil kunne ha betydning for forståelsen av, og dermed forvaltningen av, rødreven i Skandinavia i framtiden.

 

Studien viser at rødreven kan bevege seg over store områder, opptil 1036 kilometer på ni dager. Hvorfor noen rever forflytter seg så mye, vet ikke forskerne. I ulvedebatten har enkelte uttrykt engstelse for at ulven kan spre revens lille dvergbendelorm til Norge.  Det ser ut til at reven har mobilitet nok til å gjøre det selv!

Bare noen drar på langtur.  GPS-sporingen viser at det er store variasjoner mellom individene av rever når det gjelder hvor store områder de beveger seg innenfor.

Rødrever som lever i nordlige skogsområder der det er få mennesker og lite landbruk, har et hjemmeområde som er omtrent fire ganger større enn rever som lever i mer produktive områder i lavlandet. Mens noen drar på langtur, er andre mer hjemmekjære.

Ett av spørsmålene hun mener det er viktig å få flere svar på er nettopp hvordan rødreven oppfører seg og beveger seg i områder nær mennesker.

I doktorgradsarbeidet har hun også påvist en dynamikk som hindrer innavl: Hanner som er i slekt, spredde seg lenger unna hverandre enn hanner som ikke er i slekt.

En tilpasningsdyktig art. At rødrevene i så stor grad er i stand til å tilpasse seg, blant annet ved å spre seg, er et trekk som kan ha betydning for størrelsen på bestanden i framtida: Det gjør dem i stand til å håndtere både klimaendringer og menneskelige inngrep i naturen.

Hva som får noen rødrever til å forflytte seg over lange avstander og til å etablere seg i nye områder, er fortsatt et åpent spørsmål.

Vil rever foretrekke å etablere seg i nærheten av mennesker – i områder med god ressurstilgang og mange artsfrender – eller vil de foretrekke områder med færre ressurser og konkurrenter?

 

——————————————————————————————-

Trophic resource use and partitioning in multispecies ungulate communities.  Ph.D. Thesis.  SLU. Umeå. 2019

Robert Spitzer(2019)

(Sammendrag i oversettelse)  I de siste desenniene har stammene av klauvvilt økt på den nordlige halvkloden, samtidig som artene også har utvidet sin utbredelse.  I Europa har elg, rådyr, hjort og dåhjort vært særlig fremgangsrike, med bestander som i dag er dobbelt så store som på 1960-tallet.

I områder som før hadde enkeltindivider av enkelte arter er det nå ofte individrike flerartssystemer.  Forandringene viser stor fremgang for viltforvaltningen, men også store utfordringer. 

Tette klauvviltstammer medfører økt risiko for skader på skog og avlinger, flere viltulykker i trafikken og økt risiko for at vilt sprer sykdommer til husdyr og mennesker.  Det kan være utfordrende å håndtere de konfliktene som store viltbestander medfører, spesielt der det mangler erfaringer for hvordan nye viltarter fungerer og integrerer med det miljø de lever i.  Usikkerheten i forvaltningen av slike nye flerartssystemer håndteres ofte gjennom såkalt «adaptiv forvaltning», hvor mål, tiltak og virkning avveies over tid med håp om økt måloppnåelse. I dette dr. arbeidet har Robert undersøkt hva elg, rådyr, hjort og dåhjort eter gjennom året i ulike typer av landskap i Sverige og Europa, og hvordan hjorteviltartene påvirker hverandre gjennom sine fødevalg.

For å bestemme diettvalget er det gjort en gjennomgang av tilgjengelig litteratur, dels utført analyser av DNA-rester fra beiteplanter som finns i avføring fra hjortedyr.  Samtidig ble det analysert hvilket hjortedyr prøvene kom fra.  Dermed var det mulig å teste ut møkkinventering som metode, gjennom å kontrollere artsbestemmelsene mot DNA-prøvene.  Konklusjonen var at det er vanskelig å bestemme sikkert hvilken art møkkhaugene kom fra, basert på størrelse og utseende, med unntak for elgen.

Resultatene viste at det ikke er mulig å skille rådyr, hjort og dåhjort med stor grad av sikkerhet.  Dette begrenser anvendeligheten av møkkinventeringer i flerartssystemer. Drøvtyggere deles gjerne inn i kvalitesbeitere (beiter mest vedartede vekster og urter), selektive «mixtfeeders» (som veksler mellom kvistbeite og mulebeiting), og gress – og grovforetere (beiterer mest gress). 

Tilgjengelig litteratur viser at elg og rådyr først og fremst er kvalitetsbeitere, mens hjort og dåhjort er «mixtfeeders».  Dåhjorten er den av våre hjortedyr som ligger nærmest opp til mulebeiter.  Hjort og dåhjort har størst plastisitet i sitt beitevalg, og hadde en større andel kvistbeite i den nordlige delen av sitt utbredelsesområde, enn i sentral Europa.

 Antallet beiteplanter utgjør et beitedyrs nisjebredde, der spesialiserte arter har en smalere nisje enn generalister. 

Nisjebredden var som forventet smalest for den spesialiserte elgen, og bredest for dåhjorten.  Nisjeoverlappingen mellom individer uttrykker i hvilken grad de utnytter de samme beiteressursene.  For elg var nisjeoverlappet større innen arten enn overlappingen mellom elg og de andre hjorteviltartene.

Bærlyng som blåbær og tyttebær utgjorde en stor del av inntaket gjennom hele året for artene som var med i undersøkelsen, mens elgdietten inneholdt en større andel furu på vinteren og våren enn hos de andre artene. I områder med tette bestander av de mindre hjorteviltartene beitet elgen mer furu og mindre lyngvekster.  Tilsvarende mønster ble ikke funnet for de mindre hjorteviltartener.  Dette antyder at konkurranse fra de mindre artene kan tvinge elgen til å beite mer furu, noe som kan øke skogskadene. 

For å redusere skadene i furuskog kan det være mer effektivt å tilpasse skogskjøtselen for å fremme bærlyng i feltskiktet, og å regulere antallet av de konkurrerende og mindre hjortedyrene, enn å regulere tettheten i elgbestanden.  Fremtidig forskning bør fokusere på næringsverdien i ulike dietter for ulike klauviltarter, og hvilken innvirkning det har på klauviltstammenes kvalitet og enkeltindividenes kondisjon.

 

————————————————————-

 Causes and consequences of variation in resource use and social structure in ungulates.  Ph.D. Thesis. NTNU Trondheim. jan 2019

Endre Grüner Ofstad (2019)

Vi lar Endre fortelle fra Vega:

Arter som opplever varierende miljø og begrensede ressurser må foreta en avveining blant alternative atferder for å maksimere overlevelse og reproduksjon. En økt forståelse av innflytelsen av miljø og individkarakteristikker på denne avveiningen har hatt en sentral rolle i økologi. Som en del av dette har jeg jobbet med en sammenfatnings-studie av hov- og klauvdyr, og detaljerte studier av en høstet elgbestand.

Et sentralt mål med denne avhandlingen var å etablere kunnskap om hvilke trekk og miljøfaktorer som påvirker hvor store områder hjortedyr bruker. Gjennom en meta-studie på hov- og klauvdyr viste resultatene at hjemmeområdestørrelse primært ble påvirket av kroppsstørrelse og habitatbruk. Arter som primært bruker åpne habitat har generelt større hjemmeområder enn arter som primært bruker skogsdominerte habitat eller blandingshabitat. Arter som brukte skog hadde derimot en mye raskere økning i hjemmeområdestørrelse med økende kroppsstørrelse enn arter som brukte åpne habitat. Disse forholdene skyldes trolig en økt bevegelseseffektivitet, sammen med lavere tilgang på rovdyrskjul og kvalitetsnæring i åpne habitat. 

Optimal bruk av ressurser – uavhengig om ressursen er mat, skjul eller paringsmuligheter – avhenger av kost-nytte ved bruk av alternative ressurser. Bruken er også forventet å variere med både bestandskarakteristikker og individkarakteristikker. Dette var tydelig i habitatseleksjon hos elg, hvor habitatbruken var veldig avhengig av både hvor mye habitat som var tilgjengelig og hvor store områder dyrene dekket for å oppnå denne tilgjengeligheten. Detaljerte undersøkelser av forholdene mellom habitatbruk, habitattilgjengelighet og hjemmeområde viste at okser og kyr kunne oppnå lik habitatseleksjon ved å endre ulike komponenter av sine romlige bruk av landskapet. 

I likhet med habitatbruk, fant jeg også at paringssuksessen varierte med individ- og bestandskarakteristikker. I bestander med eldre oksesegment var parringene mer jevnt fordelt blant oksene og fordelene med økt paringssuksess var lavere. Derimot ble det mer og mer fordelaktig å øke paringssuksessen når det ble flere okser i forhold til kyr. Dette kan være betydningsfulle resultat da alder- og kjønnssammensetning er to viktige parameter i forvaltning av hjorteviltbestander.

Videre så vi at voksne okser klarte å pare seg ikke bare med flest kyr, men også de mest produktive kyrne, mens eldre okser også paret seg med mange kyr, men disse var av lavere kvalitet. Resultatene viste at det er sterk seleksjon på å øke paringssuksess hos hanner.

Til slutt så analyserte jeg konsekvensene av elg sin bruk av åpne gressområder, slik som åkrer. Disse habitattypene er god beitemark og kan øke kalveproduksjonen, men kan samtidig også øke sannsynligheten for å bli skutt under jakta.

Resultatene viste at elg er konsistente i sin bruk av disse områdene – brukte de disse områdene mye på sommeren så ble de også brukt mye under jakta. Bruk av åpne gressområder hadde høye reproduksjonsgevinster, men resulterte også i lavere overlevelse.

Årlig variasjon i dødelighet, primært styrt av jakt, styrte netto nytte av habitatbruken, noe som kan gjøre det vanskelig å forutsi langtidskonsekvensene av habitatbruk.

——————————————–

Applying emerging genetic methods to wild model systems.  Ph.D. Thesis.  SLU, Umeå 2019.

Ida-Maria Blåhed (2019)

Genetiske data av høy kvalitet er en uvurderlig kilde til studier av ville dyrepopulasjoner.  Dette er informasjon som det er vanskelig å få frem.  En løsning er å anvende «ikke invasive» innsamlingsmetoder, altså å få tatt prøver uten å måtte avlive dyret, gjennom å samle avføring, spytt og hår, for så å utvinne DNA fra dette. 

En veletablert metode for å få genetisk informasjon fra DNA er å bruke genetiske markører. Disse markørene kan så brukes for å få frem et mål på den genetiske variasjonen innen en gruppe individer, eller for å sammenligne ulike individer eller grupper med hverandre.  Ved å skille ut unike individer fra et stort utvalg av prøver, og etterpå undersøke om det samme individet gjenfinnes blant prøvene, kan det gjøres bestandsberegninger. 

Et annet bruksområde er å spore kjente individer i sann tid for å undersøke eksempelvis hvordan slektskap mellom individer påvirker adferden deres.

DNA som samles inn ved ikke-invasive metoder er ofte av dårlig og mangelfull kvalitet.  En analysemetode som viser seg å fungere bra er SNP (single nucleotide polymorphism) genotyping.  SNP er posisjoner i DNA som varierer mellom individer eller populasjoner, og når et antall posisjoner registreres samtidig kan de brukes for å studere en rekke forskjellige forhold, både på individ- og populasjonsnivå. 

Inntil nå har det vært veldig ressurskrevende å utvikle SNP-er, fordi store mengder genomisk informasjon må produseres og bearbeides.  Utviklingen har skjedd raskt de siste 10 årene, og SNP-genotyping  har blitt tilgjengelig også for studier av ville arter.

I avhandlingen til Ida-Maria presenteres utviklingen av SNP-er for hjorteviltartene i Sverige: elg, hjort, dåhjort, rådyr og tamrein.  To forskjellige fremgangsmåter ble valgt.  Først en gjennomgang om det var utviklet SNP-er for storfe og at variasjonene her kunne forstyrre tolkningen av SNP-er for de aktuelle viltartene.  Deretter ble det utviklet nye SNP-er for elg, for å kunne identifisere individer, kjønn og art.  Det viste seg at en tilstrekkelig mengde SNP-er fra storfe kunne brukes til å identifisere individer og studere genetiske oppdelinger (populasjonsstruktur) hos samtlige hjorteviltarter. I kombinasjon med SNP-er som skiller arter, er et aktuelt anvendelsesområde studier av ressursutnyttelse og mellomartskonkurranse i områder hvor flere hjorteviltarter lever sammen. 

For en praktisk utprøving av SNP-er av ikke-invasive prøver fra elg, ble enkeltindivider identifisert ut fra møkkprøver, med ønske om å fastslå elgbestandens størrelse og kjønnsforhold på Öland.  Møkkprøver fra vintrene viste seg å være ganske vanskelige å analysere.  Etter en grundig kvalitetskontroll av de genererte dataene ble bestandsanslaget 115 – 156 individer, hvorav 36 % hanndyr på vinteren 2016.

Den siste studien i avhandlingen handler om hvordan genetiske data kan brukes til å undersøke skiftet i genetiske strukturer gjennom forskjellige sesonger.  Dette ble undersøkt innen et område hvor en del av elgstammen vandret mellom sommer- og vinterområdene. 

I denne studien ble det anvendt GPS posisjoner og genetiske data fra de samme individene, noe som viste seg være en anvendbar metode for å innhente informasjon om populasjonsdynamikk hos elg.  Mønsteret for den genetiske strukturen hos elg fremkom under visse perioder på året, som under brunsten og kalvingen.  Dette mønsteret beror på at elgene årlig kom tilbake til de samme område og at denne adferden ble ført videre til nye generasjoner.

Samlet innebærer denne avhandlingen at SNP-baserte metoder, for både individ- og populasjonsbaserte studier av samtlige svenske hjorteviltarter nå har blitt tilgjengelige. Potensialet for disse metodene er først og fremst prøvd ut for elg, og viser et ganske bredt anvendelsesområde for kunnskapsinnhenting om hjorteviltartene.

————————————————————————————————–

 Å legge til rette for naturbaserte reiselivsopplevelser: en studie av forholdet mellom tilbyder, ressurser og produkter.  Ph.D. Thesis .  NMBU Ås. jan. 2020.

Knut Fossgard (2020)

Etter som ansvaret for de høstbare viltressursene ble overført til Landbruks- og matdepartementet med det motiv å øke verdiskapningen basert vilt (kjøtt, jakt og opplevelser) var det naturlig å omtale dette dr. arbeidet som kanskje kan bidra til realistiske forventninger hos potensielle entreprenører.                  

Fossgard har gjennom spørreundersøkelser og intervjuer undersøkt aktører i det naturbaserte reiselivet i Norge. Han har analysert koblingene mellom naturbaserte reiselivsopplevelser og ressurser i naturen, samt hvilke ressurskategorier som er viktige for ulike grupper av naturbaserte reiselivsvirksomheter. Videre har han også sett på innhold og struktur i produktene for å identifisere elementer som er sentrale for å tilrettelegge for opplevelser.

Resultatene hans viser at naturbaserte reiselivsvirksomheter er avhengige av en sammensatt kombinasjon av naturlige og menneskeskapte, materielle og immaterielle ressurser.

Resultatene indikerer ett stadig mer komplekst forhold mellom det naturbaserte reiselivet og ressurser i naturen, sier Fossgard.  Tidligere har det nok vært en større oppfatning om at naturen har vært en form for arena og kulisse for sightseeing-inspirerte og fartsfylte reiselivsprodukter, sier han.

Dagens mangfoldige naturbaserte reiseliv bruker naturen på langt flere måter, og tilbyderne er opptatt av å knytte gjestene tettere på naturen.

Knuts resultater viser at naturbaserte reiselivsvirksomheter prioriterer ressurser i naturen høyt. Immaterielle ressurser som stillhet, utsikt og andre sensoriske kvaliteter er svært viktig, også for tilbydere av moderne, spesialiserte aktiviteter. Funnene hans viser at store landskap, unike naturtyper og urørt natur fortsatt er viktig for naturbasert reiseliv.

Opplevelser fremfor økonomisk vekst. Den typiske reiselivsentreprenøren har som forretningsmål å utnytte ressurser i naturen og gi sine gjester gode opplevelser i naturen framfor økonomisk vekst. De er avhengige av ressurser i naturen på følgende vis:

  • tilpasning til gjestenes behov
  • tilgang til ressurser
  • tilrettelegging for opplevelse
  • håndtering av risiko
  • håndtering av trengsel
  • stedets attraktivitet

Innen det naturbaserte reiselivet finnes det flere viktige motsetninger. På den ene siden er det aktiviteter rettet mot det mer tradisjonelle, og samtidig et ønske og driv mot mer volumbaserte aktiviteter. Med dette følger et dilemma mellom naturlig utseende attraksjoner og områder, og nødvendige inngrep og tilrettelegging for å håndtere risiko og trengsel, kommenterer Fossgard.

Knuts resultater viser at kjerneopplevelsen, som å ha det gøy, lære noe nytt eller være sammen med venner, ligger til grunn for det naturbaserte reiselivsproduktet.

Kjerneopplevelsen er knyttet til en aktivitet og et sted, forklarer han.

Intervjuene avslørte at muligheten til å selv utøve aktiviteten og kunne dele verdiene i stedets natur- og kulturressurser med gjestene, ofte er årsaken til at tilbyderen har etablert virksomheten. Aktørene vil gjerne koble gjestens opplevelse tett til naturen, og formidle kunnskap og verdier som understreker naturens betydning i en større sammenheng.
Det er også en tendens til å bruke historiske eller kulturelle elementer for å forsterke effekten av de naturlige omgivelsene.

Tilbyderne vil også engasjere gjestene i sin egen glede ved å utføre aktivitetene.  Dette engasjementet er ikke nødvendigvis resultat av noen strategisk, forretningsmessig vurdering, sier Knut.  Det bunner imidlertid i aktørenes personlige dedikasjon for det de driver med.

Resultatene hans viser at aktørenes dedikasjon og personlige drivkraft er av avgjørende betydning for virksomhetenes produkter. Knut foreslår derfor en forenklet modell for det naturbaserte reiselivsproduktet, hvor dedikasjonen får plass sammen med kjerneopplevelsen, aktiviteten og stedet.

Det er viktig å innse utfordringene med å tjene penger på naturbasert reiseliv, sier Knut. Ett tilsynelatende enkelt spørsmål går igjen: Hvordan tjene penger og etablere arbeidsplasser i distriktene, basert på aktiviteter som i utgangspunktet er gratis?                                                              

 En annen risiko aktørene lever med er faren for å miste inntekt ved å bli ekskludert fra ressursene hvis grunneier ønsker annen virksomhet i området.