Hjem Artikler Aktuelt Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

Våren 2018 endret Miljødirektoratet instruksen for registrering av sett dyr-data under elg- og hjortejakta, med virkning fra påfølgende høst. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var å ikke registrere observasjoner av dyr som var sett tidligere samme dag. Endringen har som mål å øke presisjonen i bestandsindeksene […]
Erling. J. Solberg, Vebjørn Veiberg og Christer M. Rolandsen (NINA)
Sett dyr-overvåkingen er bærebjelken i norsk hjorteviltforvaltning. Etter instruksendringen i 2018 skal alle elg eller hjort som observeres under jakt rapporteres, uavhengig av om dyret er sett tidligere samme dag. I de fleste større elgjaktkommunene rapporterer jaktlagene nå observasjonsdata etter den nye instruksen. Foto: Thor Harald Ringsby.
Sett dyr-overvåkingen er bærebjelken i norsk hjorteviltforvaltning. Etter instruksendringen i 2018 skal alle elg eller hjort som observeres under jakt rapporteres, uavhengig av om dyret er sett tidligere samme dag. I de fleste større elgjaktkommunene rapporterer jaktlagene nå observasjonsdata etter den nye instruksen. Foto: Thor Harald Ringsby.

Våren 2018 endret Miljødirektoratet instruksen for registrering av sett dyr-data under elg- og hjortejakta, med virkning fra påfølgende høst. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var å ikke registrere observasjoner av dyr som var sett tidligere samme dag. Endringen har som mål å øke presisjonen i bestandsindeksene fra sett dyr-materialet, men det er uklart i hvilken grad den nye instruksen er tatt i bruk. Her viser vi at 75 % av kommunene helt eller delvis har rapportert sett elg-data etter ny instruks i 2019, og at kommunene dermed er på god veg mot full oppslutning om den nye instruksen i 2020.

I Norge bruker vi indekser basert på sett dyr-data til løpende overvåking av elg- og hjortebestander. Disse indeksene utgjør viktige styringsverktøy for den lokale bestandsforvaltningen, og følgelig er det ønskelig at de gir et så presist bilde som mulig av bestandens sammensetning, produktivitet og utvikling. Instruksendringen i 2018 ble gjennomført for å rette opp en utilsiktet effekt av jaktlagets størrelse på sett dyr pr. jegerdag-indeksen (Bjørneraas mfl. 2018). Dette medfører imidlertid at langt flere observasjoner rapporteres etter ny instruks, med den uheldig konsekvens at indeksverdiene ikke lenger er direkte sammenlignbare med verdiene beregnet før instruksendring. For å få en mer presis indeks på bestandstetthet, er det derfor viktig at kommunene bidrar til en rask overgang til ny instruks og til at alle jaktlagene i kommunen følger samme praksis (Solberg mfl. 2019).  

Instruksendringen ble gjeldende fra og med starten av jaktsesongen 2018, men ble kun i begrenset grad tatt i bruk av de ulike hjorteviltkommunene (Solberg mfl. upubliserte data). Dette kan delvis forklares av det store fokuset på overvåkingen og bekjempelsen av skrantesyke i samme periode. Siden er det gjennomført et omfattende informasjonsarbeid om instruksendringen fra Miljødirektoratet, NINA, og kommunale viltansvarlige. Derfor var det forventet at flere kommuner ville innføre den nye registreringspraksisen i 2019. Dette er også nødvendig dersom forventningen om fullstendig overgang til ny instruks skal realiseres innen tre år fra innføringen (Solberg mfl. 2017).

Her viser vi resultatene fra et mindre prosjekt der vi undersøkte hvor mange kommuner som endret til ny instruks for innsamling av sett elg-data i 2018 og 2019. Til dette benyttet vi antallet elg som var registrert sett og felt i et stort utvalg av norske kommuner i perioden 2011 til 2019 (Figur 1), og testet hvorvidt antallet elg felt av sett endret seg etter innføring av den nye instruksen. Fordi antallet dyr registrert sett øker når dobbeltobservasjoner ikke kanselleres (dvs. ny instruks), vil kommuner oppleve et fall i antallet dyr felt av sett når instruksen endres. En stor nedgang tilsier at kommunen med stor sannsynlighet har endret til ny instruks, mens det motsatte er tilfelle dersom endringen er liten (Boks 1).

Utviklingen i sett og felt elg pr. jegerdag

Totalt brukte vi data fra 218 kommuner som i gjennomsnitt registrerte mer enn 500 jegerdager pr. år i perioden 2011-2017. Kommunene fordeler seg over aller landsdeler, med unntak av Vestlandet (Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal) og feller anslagsvis 90 % av alle elg i Norge (i 2019). Disse kommunene bidrar derfor med et rimelig representativt bilde på utviklingen i forvaltningsregime og bestandstetthet av elg i Norge.

I Figur 1 viser vi den samlede utviklingen i gjennomsnittlig antall elg sett og felt pr. jegerdag innen de aktuelle kommunene i perioden fra 2011-2019. Som forventet er det stor samvariasjon mellom indeksene fram til 2017 fordi begge er relatert til bestandstettheten av elg, men med en noe større nedgang i antallet elg felt i forhold til antallet elg sett pr. jegerdag. Dette skyldes mest sannsynlig at også forvaltningens kvotetildelinger begrenser jaktuttaket og ikke bare antallet elg som ses. Det mest påfallende i Figur 1 er imidlertid det økende avviket mellom indeksene i 2018 og 2019. Mens antallet elg felt pr. jegerdag har vært stabil de siste fire årene (ca. 0,06 elg felt pr. jegerdag), økte antallet elg sett pr. jegerdag med 43 % fra 2017 til 2019. Dette er i all hovedsak et resultat av overgangen til ny sett elg-instruks, og ikke en følge av bestandsvekst.

Figur 1. Utviklingen i gjennomsnittlig antall elg felt og sett pr. jegerdag i 218 kommuner med i gjennomsnitt mer enn 500 jegerdager pr. år. Antall elg felt pr. jegerdag er multiplisert med 5 for å kunne vises i samme figur.
Figur 1. Utviklingen i gjennomsnittlig antall elg felt og sett pr. jegerdag i 218 kommuner med i gjennomsnitt mer enn 500 jegerdager pr. år. Antall elg felt pr. jegerdag er multiplisert med 5 for å kunne vises i samme figur.

I hvilken grad har kommunene gjennomført instruksendring?

For å avklare hvor mange kommuner som har endret til ny instruks, gjennomførte vi både en konservativ og liberal vurdering av utviklingen i antallet elg sett og felt etter 2017 (Boks 1). Basert på den konservative vurderingen, fant vi at omkring 34 % av kommunene (n = 218) benyttet ny instruks i 2018, og 51 % i 2019 (Figur 2). Størst andel kommuner som hadde endret til ny instruks fant vi på Østlandet-øst (Østfold, Akershus, Hedmark) i begge årene, og den laveste andelen på Østlandet-vest (Oppland, Buskerud, Vestfold). Også i Trøndelag og Nord-Norge var andelen kommuner som rapporterte etter ny instruks høyere enn gjennomsnittet i 2019 (Figur 2).

Figur 2. Andel kommuner som endret til ny sett elg-instruks i 2018 og 2019 fordelt på region. Resultater basert på konservativ vurdering (Boks 1). Sørlandet inkluderer Agder og Telemark. Stiplet linje viser gjennomsnittet for alle kommuner i 2018 (blå, 0,34) og 2019 (rød, 0,51). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).
Figur 2. Andel kommuner som endret til ny sett elg-instruks i 2018 og 2019 fordelt på region. Resultater basert på konservativ vurdering (Boks 1). Sørlandet inkluderer Agder og Telemark. Stiplet linje viser gjennomsnittet for alle kommuner i 2018 (blå, 0,34) og 2019 (rød, 0,51). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).

Med et mer liberalt vurderingskriterium (Boks 1) økte andelen kommuner som hadde endret til ny instruks i 2018 (61 %) og 2019 (75 %), men varierende mellom regioner (Figur 3). På Østlandet-øst og Sørlandet rapporterte over 85 % av kommunene etter ny instruks i 2019, mens endringsandelen var under 60 % på Østlandet-vest (Figur 3). I tillegg ser vi at oppslutningen om ny instruks i liten grad økte fra 2018 til 2019 på Østlandet-vest. Det motsatte var tilfelle i Trøndelag og i Nord-Norge der andelen kommuner med ny instruks var vesentlig mye høyere i 2019 enn i 2018 (Figur 3).

Figur 3. Andel kommuner som endret til ny sett elg-instruks i 2018 og 2019 fordelt på region. Resultater basert på liberal vurdering (Boks 1). Sørlandet inkluderer Agder og Telemark. Stiplet linje viser gjennomsnittet for alle kommuner i 2018 (blå, 0,34) og 2019 (rød, 0,51). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).
Figur 3. Andel kommuner som endret til ny sett elg-instruks i 2018 og 2019 fordelt på region. Resultater basert på liberal vurdering (Boks 1). Sørlandet inkluderer Agder og Telemark. Stiplet linje viser gjennomsnittet for alle kommuner i 2018 (blå, 0,34) og 2019 (rød, 0,51). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).

Hvorvidt det konservative eller liberale vurderingskriteriet gir det beste anslaget er uvisst da kommuner består av mange jaktfelt som i større eller mindre grad kan ha endret til ny instruks. Dette støttes av resultatene i Figur 4 som viser utviklingen i antall elg sett og felt de siste fire årene i kommuner med og uten instruksendring. I kommuner uten endring var det fortsatt en økning i antall elg sett pr. jegerdag (14 %) i forhold til elg felt pr. jegerdag (2 %) fra 2017 til 2019 når kommunene ble skilt basert på et konservativt kriterium. Sannsynligvis er dette fordi enkelte jaktlag i disse kommunene har endret til ny instruks, men ikke tilstrekkelig mange til at kommunen som helhet ble vurdert å ha endret. Når kommunene skilles basert på et liberalt kriterium er det også økning i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag i kommuner uten endring (7 %), men ikke vesentlig større enn økningen vi registrerer i antall elg felt pr. jegerdag (5 %).  Vi tror derfor det konservative anslaget mest representerer kommuner der alle, eller de fleste, jaktlagene registrerer data i henhold til ny instruks, mens det liberale anslaget også inkluderer kommuner med lavere oppslutning.

I Figur 4 ser vi også at instruksendringen kan føre til en stor økning i antallet elg som rapporteres sett. For eksempel økte antall rapporterte observasjoner med i gjennomsnitt 73 % når kommunene gikk fra gammel til ny instruks (fra 2017 til 2019, Figur 4, øvre høyre panel). Dette er vesentlig mer enn hva vi fant i et utvalg på 32 elgjaktlag som rapporterte sett elg-data etter både ny og gammel instruks (Solberg mfl. 2017). I den studien økte antallet elg sett pr. jegerdag med i gjennomsnitt 43 % når observasjoner ble rapportert etter ny instruks. Forskjellen skyldes sannsynligvis lavere sannsynlighet for å oppdage en gitt elg (oppdagbarhet) i det mindre utvalget av jaktlag, og antyder at man kan forvente vesentlig variasjon mellom kommuner i hvor mye indeksverdien vil prosentvis øke etter instruksendring.

Figur 4. Gjennomsnittlig antall elg sett og felt pr. jegerdag i kommuner som har endret (høyre) eller ikke endret (venstre) til ny instruks i 2019 basert på konservativ (øverst) eller liberal (nederst) vurdering (se boks 1). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).
Figur 4. Gjennomsnittlig antall elg sett og felt pr. jegerdag i kommuner som har endret (høyre) eller ikke endret (venstre) til ny instruks i 2019 basert på konservativ (øverst) eller liberal (nederst) vurdering (se boks 1). Data fra kommuner med minst 500 jegerdager i snitt pr. år (n = 218 kommuner).

Konklusjon og veien videre

Alt i alt viser dette at oppslutningen om den nye instruksen økte fra 2018 til 2019, og at andelen kommuner som har endret til ny instruks i 2019 i beste fall er ganske høy (75 %). Det siste gjelder særlig på Østlandet-øst, Sørlandet og i Nord-Norge, der oppslutningen er tilnærmet 80 % eller mer. Dette anslaget er imidlertid basert på et relativt liberalt vurderingskriterium og følgelig kan det være at noen av disse kommunene er vurdert feil, eller at kun en del av jaktlagene i kommunen rapporterer etter ny instruks.

Selv om oppslutningen er rimelig høy er det også en del kommuner som ikke har gått til det skritt å endre instruksen. Dette gjelder særlig i Oppland, Buskerud og Vestfold (Østlandet-vest), der oppslutningen om ny instruks i beste fall var mellom 50 og 60 % i 2019. Forhåpentligvis vil også jaktlagene i de gjenværende kommunene endre praksis slik at vi under førstkommende jaktsesong opplever full oppslutning om den nye instruksen.

I 2021 tar vi sikte på å gjennomføre en ny kartlegging. På det tidspunktet ønsker vi også å kartlegge instruksendringen i hjortekommunene.

 Hvordan beregne om kommuner har endret til ny sett elg-instruks ?

For å finne ut om jegerne i en kommune rapporterte sett elg-data etter ny eller gammel instruks, beregnet vi først antallet elg felt av alle elg registrert sett i årene 2011-2019 (dvs. antall elg felt av sett). Dette forholdstallet er relativt stabilt fra ett år til det neste i større elgkommuner da jaktlykken for en stor del avhenger av antallet elg man ser. En forutsetning er imidlertid at antallet observasjoner registreres med samme instruks fra år til år. Når jaktlagene endrer fra gammel til ny instruks vil dette bare påvirke antallet registrerte observasjoner, men ikke antallet felte dyr. Det forventes derfor en vesentlig nedgang i antall elg felt av sett etter at jegerne har endret til ny instruks.

Som illustrasjon på dette viser vi under hvordan antall elg felt av sett varierer fra 2011 til 2019 i kommuner i Telemark (Figur B1). Verdien i perioden 2011-2017 er et gjennomsnitt over år samt et variasjonsintervall på ± 2 standardavvik. Sistnevnte er et mål på spredningen mellom år og tilsier at ca. 95 % av årsverdiene i perioden 2011-2017 ligger innenfor intervallet. Intervallet er således et mål på hva som var normal variasjon før instruksendring og dette kan benyttes for å sannsynliggjøre om ny instruks ble benyttet i 2018 og 2019.

Figur B1. Antall elg felt av sett i ulike kommuner i Telemark i perioden 2011-2019. Kommuner der verdiene i 2018 eller 2019 ligger under spredningsintervallet har sannsynligvis endret til ny sett dyr-instruks. Data fra kommuner med i gjennomsnitt mer enn 500 jegerdager pr. år.
Figur B1. Antall elg felt av sett i ulike kommuner i Telemark i perioden 2011-2019. Kommuner der verdiene i 2018 eller 2019 ligger under spredningsintervallet har sannsynligvis endret til ny sett dyr-instruks. Data fra kommuner med i gjennomsnitt mer enn 500 jegerdager pr. år.

I figuren ser vi at 11 av 17 kommuner hadde lavere verdier enn spredningsintervallet i 2018 (n = 8) eller 2019 (n = 10). I disse kommunene er det derfor overveiende sannsynlig at alle eller de fleste jaktlagene har endret til ny instruks i 2018 eller 2019. Disse kommunene inngår i det konservative anslaget som det er vist til i artikkelen. Samtidig kan vi ikke utelukke at enkelte jaktlag har endret til ny instruks også i de andre kommunene. For eksempel er det påfallende at verdiene i 2018 og 2019 aldri ligger over gjennomsnittet for 2011-2017 i noen av kommunene.

For å unngå å underestimere andelen kommuner som har endret til ny instruks, lagde vi også et mer liberalt anslag. Dette ble gjort ved å endre variasjonsintervallet til ± 1 standardavvik for perioden 2011-2017. Intervallet blir da mindre enn hva som er vist i figuren. Dette medførte at antallet kommuner som havnet utenfor variasjonsintervallet økte til 15 både i 2018 og 2019. Fordi intervallet dekker kun 68 % av årsverdiene i 2011-2017, er det imidlertid også en viss fare for at vi feilaktig konkluderer med at enkelte kommuner har endret til ny instruks.

Litteratur

  1. Bjørneraas, K., E. Lund, E. J. Solberg, V. Veiberg og C. M. Rolandsen (2018) Endringer i føring av sett elg og sett hjort. Hjorteviltet, s. 18-19.
  2. Solberg, E. J., V. Veiberg, C. M. Rolandsen, og E. B. Nilsen (2017). Sett elg- og sett hjort-rapportering — bør vi endre registreringsinstruksen? NINA Rapport 1327. 32 s. http://hdl.handle.net/11250/2443732.
  3. Solberg, E. J., V. Veiberg, C. M. Rolandsen og E. B. Nilsen (2019) Sett elg og sett hjort — Hvorfor ny instruks? Hjorteviltet, 6-11.
 
   

Forfatteromtale :

Erling Johan Solberg er seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA ) i Trondheim. Det meste av hans forskning er relatert til bestandsøkologi hos hjortevilt, med spesielt fokus på forvaltningsrelevante spørsmål. Solberg er dessuten prosjektleder for det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt.