Hjem Artikler Aktuelt Hjorteviltet – Utgave nr. 30.

Hjorteviltet – Utgave nr. 30.

En ny milepel i Tidsskriftet Hjorteviltets historie er nådd: Årets utgave er den 30. i rekken! Høsten 1990 var det noen karer rundt et kaffebål, sannsynligvis i Odalen i daværende Hedmark fylke som drodlet litt omkring et eget tidsskrift om elg, elgjakt og elgforvaltning. En av karene mente og uttrykte seg ganske tydelig om at […]
Tekst : Kjell Huseby, Sweco, leder av redaksjonsrådet.
Nærmere 3.000 sider med fagstoff om elg, hjort og rådyr er gjort tilgjengelig for naturinteresserte lesere gjennom 30 år. Foto : Kjell Huseby.
Nærmere 3.000 sider med fagstoff om elg, hjort og rådyr er gjort tilgjengelig for naturinteresserte lesere gjennom 30 år. Foto : Kjell Huseby.

En ny milepel i Tidsskriftet Hjorteviltets historie er nådd: Årets utgave er den 30. i rekken!

Høsten 1990 var det noen karer rundt et kaffebål, sannsynligvis i Odalen i daværende Hedmark fylke som drodlet litt omkring et eget tidsskrift om elg, elgjakt og elgforvaltning. En av karene mente og uttrykte seg ganske tydelig om at alle de som vet så mye om dette temaet, var for dårlige til å formidle denne kunnskapen til brukerne. Og en av dem som satt ved bålet, og følte seg truffet (ifølge ham sjøl), var viltforvalteren i Hedmark Hans Haagenrud. Han henvendte seg til betydningsfulle enkeltpersoner som representerte viktige institusjoner for temaet elg.

«Og dermed var vi i gang» som Hans skrev i introduksjonsartikkelen på s. 2 i 1991-utgaven! De involverte personene mente at det måtte foregå formelt og korrekt, og dermed ble Stiftelsen Elgen» etablert og et styre valgt. Styret besto av Vidar Holthe (Norges Skogeierforbund) styreformann, Helge Jørgensen (Norges Jeger – og Fiskerforbund), Endre Persen (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) og Ivar Haraldseid (Statens Skoger). Stiftelsen spurte Jon J. Meli fra Os i Østerdalen om å bli redaktør. Han var på den tida redaktør for Villreinen og Hognareinen – og mente det var nok, men han var så engasjert i utfordringen med å formidle informasjon om elgforvaltning at han svarte ja. Sammen med et redaksjonsutvalg på 5 personer produserte de første utgave av tidsskriftet Elgen. 9. august 1991 – under «de Nordiske Jakt- og Fiskedagene» på Norsk Skogbruksmuseum (som det het da) – ble første nummer presentert. Dette bekrefter daværende styreformann Vidar Holthe og daværende redaktør Jon J. Meli på telefon nå i mai 2020.

Jon J. Meli var vår første redaktør. Jon har mottatt H.M. Kongens fortjenestemedalje for bl.a. sitt imponerende virke for norsk villrein- og elgforvaltning. Foto : Arne Nyaas
Jon J. Meli var vår første redaktør. Jon har mottatt H.M. Kongens fortjenestemedalje for bl.a. sitt imponerende virke for norsk villrein- og elgforvaltning. Foto : Arne Nyaas

Ildsjelene Hans Haagenrud, Jon J. Meli, Vidar Holthe og Bjørn Erik Skaug sto på i mange år for å etablere tidsskriftet som en viktig formidlingskanal for verdifull kunnskap og kultur til norske naturinteresserte. Bjørn Erik (Norsk Skogmuseum) sørget for at det administrative med økonomi, utgivelse og abonnement kom på plass og fungerte. Vi har mye å takke disse dyktige fagfolka for. Hans og Bjørn Erik har dessverre gått bort, men de vil alltid bli husket for den innsatsen de gjorde for Hjorteviltet.

Bjørn Erik Skaug vil alltid bli husket for den innsatsen han gjorde for Hjorteviltet. Her er Bjørn i sitt rette element på Prestøya under De Nordiske Jakt og Fiskedager i 2017. Foto : Bård Løken/ Anno Norsk Skogmuseum
Bjørn Erik Skaug vil alltid bli husket for den innsatsen han gjorde for Hjorteviltet. Her er Bjørn i sitt rette element på Prestøya under De Nordiske Jakt og Fiskedager i 2017.
Foto : Bård Løken/ Anno Norsk Skogmuseum

Uvurderlig formidling av kunnskap og kultur siden 1991

Fra og med første utgave av tidsskriftet Elgen har stiftelsen og tidsskriftet bidratt til å styrke kunnskapen om elg, elgjakt og elgforvaltning rundt om i Norge, i tråd med formålet med stiftelsen. I alle år har forfatterarbeidet vært en gedigen dugnadsinnsats fra en stor krets av kunnskapsrike og skriveglade fagfolk. Redaksjonsutvalget som de 12 første årene ble ledet av initiativtager Hans Haagenrud har i alle år stått for mye av stoffsamling og kontakt med forfatterne.

Viltforvalter Hans Haagenrud tok initiativ til tidsskriftet Elgen som senere ble omdøpt til Hjorteviltet. Idèen til tidsskriftet ble klekt ut rundt kaffebålet på en jakttur. Foto : Jan Schrøder.
Viltforvalter Hans Haagenrud tok initiativ til tidsskriftet Elgen som senere ble omdøpt til Hjorteviltet.
Idèen til tidsskriftet ble klekt ut rundt kaffebålet på en jakttur. Foto : Jan Schrøder.

Det har vært en rivende utvikling både i formidlingsfaget/mediefaget og i kunnskapen om elg og andre hjortedyr i samme periode. Som kjent skiftet tidsskriftet navn fra Elgen til Hjorteviltet fra og med den 10. utgaven i 2000, fortsatt med Jon J. Meli som redaktør. Jon ga seg som redaktør to år seinere, og samtidig overtok undertegnede rollen som leder av redaksjonsutvalget etter Hans.

Vidar Holthe har hele tiden vært en frontfigur i Hjorteviltet. Han har sittet i styret i stiftelsen en årrekke og var styrets første leder. Vidar har skrevet en lang rekke artikler til bladet og har gjennom sitt nettverk sørget for mye av fagstoffet til tidsskriftet. Vidar er fortsatt meget aktiv i redaksjonsrådet. Foto: Vidar Holthe.
Vidar Holthe har hele tiden vært en frontfigur i Hjorteviltet. Han har sittet i styret i stiftelsen en årrekke og var styrets første leder. Vidar har skrevet en lang rekke artikler til bladet og har gjennom sitt nettverk sørget for mye av fagstoffet til tidsskriftet. Vidar er fortsatt meget aktiv i redaksjonsrådet. Foto: Vidar Holthe.

Det er virkelig interessant å bla i noen av de 29 foregående utgaver fra den tida og fram til i dag. Vi har her gjengitt noen korte oppsummeringer fra artikler som har hatt betydning på en eller annen måte.

 

1991 (Første utgave)

  • Widar Tandberg i Statens skoger skriver her om elgforvaltning på Statens grunn. Den gang hadde Statens skoger 15 lokale forvaltningskontorer og hadde da krav til jegerne om å ha godkjent ettersøkshund. Dette ble et forskriftsfestet krav først fra og med 1994.
  • Haaken G.A. Mathiesen star bak en nyttig artikkel om «Sett Elg»-skjemaet og hva dataene derfra kan brukes til.
  • «Overvåkingsprogrammet for hjortevilt» ble også første gang presentert i vår førsteutgave! Vemund Jaren i Direktoratet for naturforvaltning skrev bl.a. at hovedformålet med programmet «er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander….». Norsk Institutt for naturforskning har som kjent gjennomført programmet i alle år. Gratulerer med jubileet!

1996 (Grenseløs elg)

  • Redaktør Jon J. Meli har i denne utgaven samlet mange gode artikler om elgforekomster, elgjakt og elgforvaltning fra Agder i sør til Finnmark i nord. Forfattere fra lokalmiljøene og fra sentrale institusjoner har bidratt med mye interessant lesestoff – som nå etter snart 25 år – kan ses som nyttig historie.
  • En større artikkel om hvilke effekter den pågående utbyggingen av Gardermoen hovedflyplass vil få for elgen i området (Atle Sander og Øystein Ellingsen). Arealbeslag og barrieredannelser av både flyplassen, Gardermobanen og Hadelandsvegen (Nå E 16) ville skape konflikter og vanskeligheter på grunn av et meget komplekst trekkmønster i et område med store beiteressurser. Hvordan har det gått med dette etter 22 års drift av flyplassen og annen infrastruktur?

2000 (10. årgang og med nytt navn: Hjorteviltet)

  • Denne utgaven inneholder tidsskriftets første artikler om hjort: Ingrid Danielsen (nå: Reinkind) sto bak tre artikler om hhv hjortens habitatvalg, Hjort og avskytning samt Hjort og reproduksjon. Rolf Langvatn og Erling Meisingset skrev om vekt og reproduksjon hos hjort i Norge. Det har vist seg at tett oppfølging av bestandsutviklingen hos hjort er viktig for å kunne forvalte denne ressursen på fornuftig vis. I 2019 ble det felt 46 463 hjort, mens tallet i 1999 var 22 063. Overvåkingen må fortsette – og forvaltningen må bruke informasjonen.
  • I denne utgaven fikk leserne presentert de første resultatene fra elg-prosjektet på Vega i Nordland. Morten Heim og Bernt-Erik Sæther. Prosjektet som fulgte utviklingen av en nyinnvandret elgstamme (første elgen kom til Vega i 1985!) startet omtrent samtidig som den første utgaven av «Elgen» ble utgitt (1991). Selv om grafikken i denne artikkelen ikke var direkte lettlest, har resultatene fra dette prosjektet betydd svært mye for moderne elgforvaltning i Norge.

2001 (Vilthelse og sjukdommer)

  • Hans Haagenrud forfattet en leder hvori han kommenterte «Veterinæravtalen» mellom EU og Norge og risikoen for å få munn- og klauvsjuke miltbrann el. lign inn i bl.a. ville hjortedyrbestander som følge av import av kjøtt og levende dyr fra EU. (Munn- og klauvsjuke herjet på det tidspunktet i Storbritannia.) Trusselen og effekten av sjukdomsspredning ble ansett som vesentlig større mot viltbestander enn trusselen fra ulv og andre store rovdyr. Dette er jo interessante perspektiver nå i koronakrisen sett i lys av at munn- og klovsjuke er ansett som den mest alvorlige dyresjukdommen i verden. Og dette var to år før CWD første gang ble omtalt i Hjorteviltet.
  • HOP: Etter prøveperioden 1998-1999 ble Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) startet i 2001. Turid Vikøren skrev om programmet som er et samarbeid mellom viltmyndighetene og veterinærinstituttet. Historien har nå lært oss at dette programmet har vært svært nyttig for å fange opp sykdomsutbrudd og iverksette tiltak.

2002 (Tenke globalt – handle lokalt)

  • I august 2002 arrangerte Norge det store internasjonale elgsymposiet på Lillehammer (5th International Moose Symposium 2002) . Forskere og forvaltere fra hele «t» var samlet til foredrag, diskusjoner og ekskursjoner i 5 dager. Og Hjorteviltet utga i den anledning et engelskspråklig spesialnummer: Moose and Deer med Vemund Jaren (fra daværende Direktoratet for naturforvaltning) som utgaveredaktør.
  • I den norske utgaven fikk leserne presentert et innblikk i den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt og bever som ble fastsatt i mars samme år. Forskriften var resultatet av en prosess som fulgte opp Stortingsvedtaket i 2000 om endringer i Viltloven – som ga kommunene vesentlig mer makt. Forskriften og prosessen med forenkling av mange viltforskrifter representerte nærmest et paradigmeskifte i norsk hjorteviltforvaltning – med større innflytelse av lokale organer og rettighetshavere.

2005 (Hovedtema: Beiteressurser)

  • På begynnelsen av 2000-tallet var det meget stor interesse og engasjement for samspillet mellom beiteressursene og viltbestander – særlig elg og hjort. Det gjaldt både i forvaltningen og forskningen. Husk at det i jaktåret 1999-2000 ble felt 39 423 elg i Norge (Nå: ca. 30 000). Hva var da mer selvfølgelig enn at daværende redaktør, Kai Tilley, valgte Olav Hjeljord som «portrettoffer»? Olav har virkelig satt spor etter seg når det gjelder forskning på temaet elg og elgbeite. Mange studenter har også fått med seg en god faglig ballast gjennom hans forelesninger i viltbiologi-studier på Ås!
  • Denne utgaven var stappfull av stoff om problemstillinger som overbeiting, mål og midler i forvaltninga av hjortevilt og biologisk mangfold. Alt dette har bidratt til økt kunnskap om økosystemforvaltning, helhetstenking osv. – altså tanker som allerede ti år tidligere var trukket opp som sentrale utfordringer. I 1995 la nemlig Direktoratet for naturforvaltning fram handlingsplanen: «Forvaltning av hjortevilt mot år 2000».

2010 (20. årgang)

  • Fremtidstenking om norsk hjorteviltforvaltning. Scenarieprosjektet «Hjortevilt 2030» som var gjennomført det foregående året ble behørig presentert av Johan Trygve Solheim, William Fagerheim og Reidar Andersen. Et tilbakeblikk på hva som ble skrevet for 10 år siden er meget interessant: De tre scenariene «Arvesølvet», «Tusenfryd» og «Kongen på haugen» har alle med seg elementer som vi ser tendenser til i dag – midtveis mellom 2010 og 20130! Vi anbefaler et eget dypdykk i 2010- utgaven.
  • Villsvinet på vei inn til Norge skrev Vida Holthe en artikkel om. Artikelen inneholder fakta om artens spredning, skadeproblematikk, sykdommer, jakt og forvaltning – altså høyst aktuell i dag også. Forfatteren antok at det på dette tidspunktet var felt ca. 100 stk. villsvin i Norge i nyere tid. Statistikken for jaktåret 2018-2019 viser at det i Norge ble felt 295 villsvin. Selv om det ikke er en hjorteviltart, vil det være interessant for Hjorteviltets lesere å følge med på den videre bestandsutviklingen – ikke minst i lys av den pågående debatten om villsvinet og sjukdommer.

2014 (Hjorteviltkjøtt)

  • Flere artikler dette året dreide seg om kjøtt-ressursene som hjorteviltet representerer. Ole Erik Elsrud gir en gjennomgang av markedsforhold for hjorteviltkjøtt etter at ordningen med feltkontrollører hadde fungert noen år. Vi får en oversikt over bransjestandarder og myndighetskrav sammen med bl.a. markedsmuligheter, salgsutfordringer og utfordringer knyttet til matsikkerhet.
  • Johan Trygve Solheim og Egill Danielsen fra Norsk Hjortesenter står bak en svært nyttig og god artikkel om slaktebehandling og mørning av hjortevilt. Hygiene er stikkordet som går igjen her – med gjentatt handvask som et godt råd! Akkurat som nå i disse koronatider i 2020. Og vi anbefaler å slå opp i 2014-årgangen for å finne Hjortesenterets 10 tips til mørning av kjøtt.
  • Diskusjonen om rester av bly i viltkjøtt var også brennaktuell på den tida. I en artikkel skrevet av Jon Arnemo og Sigbjørn Stokke framkommer det at blyrester fra prosjektiler kan medføre en helserisiko for konsumentene. Helle Meltzer og Helle Knutsen fra Folkehelseinstituttet presenterer resultater fra en undersøkelse (fra 2012) av blyinnhold i blodet til norske konsumenter som spiser mye viltkjøtt. Denne undersøkelsen viste at de som spiser hjorteviltkjøtt en gang eller mer pr. mnd fikk økte verdier av bly. Samtidig ble det slått fast at ingen av de 147 personene som deltok i undersøkelsen hadde nivåer som er i nærheten av det som betegnes som blyforgiftning.

2018 (CWD og: Digitalisering)

  • I 2016 ble det påvist Chronic Wasting Disease (CWD) eller skrantesjuke hos villrein og elg i Norge. Representanter for Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Mattilsynet presenterte i Hjorteviltets 2018-årgang en god statusoversikt og orientering om sjukdommen. Denne fryktede prionsjukdommen har utvilsomt skapt frykt hos både myndigheter, naturforvaltere og naturinteresserte – og det har vært behov for saklig og solid informasjon om bl.a. risikoen for en omfattende spredning. Vi konstaterer at CWD ble omtalt i Hjorteviltet allerede i 2002 i artikkelen: «Chronic wasting disease hos hjortevilt» av Atle Lillehaug! Han referer bl.a. til hvordan sjukdommen hadde spredd seg i USA og Canada.

 

Med dette utvalget av korte referater fra tidsskriftet, viser vi at HJORTEVILTET i 30 år har bidratt til å spre kunnskap og informasjon om viltet vårt og hvilken betydning det har. Det er samlet mye interessant stoff som den interesserte leser kan finne ved å bla gjennom både tidlige og ferske årganger. Du finner helt sikkert mye annet stoff som fenger. God fornøyelse!

Kilder:

Tidsskriftet Elgen 1991-1999

Tidsskriftet Hjorteviltet 2000-2019

Forfatteromtale:

Kjell Huseby er ansatt i rådgiverselskapet Sweco der han arbeider med natur- og ressursutredninger. Han har tidligere vært viltforvalter i Nordland, Vestfold og på Svalbard. Kjell har fulgt tidsskriftet Elgen/Hjorteviltet nesten fra starten; først som styremedlem (1992-2002) og fra 2003-utgaven har han vært leder av redaksjonsrådet.