Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan føre til ujevnt predasjonstrykk, som gir utslag i ulikt jaktuttak av elg på høsten.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Det er et overraskende fravær av internasjonale studier som har studert hvordan den romlige variasjonen i ulvens predasjon innenfor reviret påvirker det jaktbare uttaket av samme byttedyr. I det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har vi derfor undersøkt ulvens tidsbruk innenfor reviret og hvordan denne sammenfaller med den geografiske fordelingen av ulvedrepte byttedyr og variasjonen i jaktuttak mellom de ulike jaktområdene i reviret.

Ved å merke ulv med GPS-halsbånd og siden oppsøke ulvens GPS-posisjoner, har vi de siste 20 årene kartlagt ulvers arealbruk og uttak av byttedyr i tid og rom. Slike feltbaserte predasjonsstudier varer i 4-12 uker av gangen og fordeles på flere perioder. Basert på disse studiene kan vi så beregne fordelingen av ulvedrepte elg gjennom hele året ved bruk av følgende metode:

Først kartlegger vi ulvens arealbruk (alle GPS-posisjoner) under feltstudiene og tester hvorvidt fordelingen av ulvens posisjoner gjenspeiler fordelingen av ulvedrepte elg. Deretter kartlegger vi ulvens arealbruk gjennom hele sommer- og vintersesongen og bruker den romlige sammenhengen i trinn 1 til å beregne fordelingen av ulvedrepte elg i begge årstider. Vintersesongen varer fra oktober til april og sommersesongen fra mai til september. Til slutt beregner vi en konsentrasjonsindeks som beskriver hvor klumpet eller spredt arealbruken og byttedyrfordelingen er innenfor ulvens revir (Figur 1).

Figur 1: Konsentrasjonsindeksen K beskriver hvordan ulven bruker reviret sitt og hvordan ulvedrept elg fordeles i landskapet. Ved jevn fordeling er konsentrasjonsindeksen 0. Positive verdier betyr at ulvens tidsbruk og drepte elger er konsentrert i mindre arealer i reviret, mens negative verdier antyder en overfordeling, der arealbruken og ulvedrepte elg opptrer hyppigst langs revirgrensene.

Arealbruk og romlig fordeling av ulvens uttak av elg gjennom året

Den gjennomsnittlige konsentrasjonsindeksen, K, som ble brukt til å beskrive ulvens arealbruk i 66 individuelle predasjonsstudier (Figur 1), var 0,57 ± 0,06 (konfidensintervall) og positiv for begge årstider og for både familiegrupper og par.

Dette betyr at ulvens arealbruk ikke var jevnt fordelt, men konsentrert på noen mindre områder (Figur 1). Ved K = 0,57 er 50% av arealbruken innenfor 22% av reviret og 80% av arealbruken innenfor halvparten av reviret.

Ulvens områdebruk var mer konsentrert om sommeren enn om vinteren og var mest konsentrert for voksne dyr med årsvalper om sommeren (Figur 2 A). Det var ingen tydelig forskjell i områdebruken for familiegrupper og par om vinteren. Verken revirstørrelsen eller breddegrad hadde noe å si for hvor konsentrert ulveposisjonene var fordelt.

Gjennomsnittlig K for ulvedrepte elg var 0,48 ± 0,07 (n = 66). Fordelingen av ulvedrepte elg var dermed konsentrert på noen mindre områder av reviret. Bare i to av revirene var verdiene negative for en gitt sesong. Her var fordelingen av ulvedrepte elg ikke konsentrert, men heller fordelt utover reviret og nærmere revirgrensen (Figur 1).

Fordelingen av ulvedrepte elg var ikke relatert til sesong eller sosial organisering (familie, par, Figur 2 B). Til tross for at voksne dyr med valper hadde mer konsentrert arealbruk om sommeren, drepte de også mange elg utenfor konsentrasjonsområdene, og av den grunn var konsentrasjonsindeksen for ulvedrepte elg ikke like høy for flokker og par uten valper

Figur 2: Konsentrasjonsindeksen K (median=horisontal linje, boksene avgrenser de nedre 25% og 75% av verdiene) for ulvens områdebruk (A) og uttak av elg (B), fordelt på sommer og vinter, og familiegrupper og par. Jo høyere K, desto mer konsentrert var ulvenes områdebruk og fordeling av ulvedrepte elg i reviret.

Dette betyr at ulven fordeler tiden sin ujevnt mellom de ulike delene av reviret, at fordelingen blir spesielt ujevn på sommeren i revir der ulven har valper, at fordelingen av ulvedrepte elg er ujevn og følger fordelingen av ulvens tidsbruk i reviret, men også at den ujevne fordelingen av ulvedrepte elg, i motsetning til ulvens tidsbruk, ikke kan forklares med om ulven har ynglet eller ei, eller av årstid.

En viktig grunn til ulvens ujevne bruk av reviret er at ynglende ulv bruker mer tid i delene av reviret der valpene befinner seg. De voksne dyrene vender jevnlig tilbake til hiet eller valpeplasser med mat. Dermed konsentreres tidsbruken til de reproduserende ulvene til valpeområdet på sommeren. Også ulv uten valper bruker reviret sitt ujevnt om sommeren, men ikke i like stor grad som reproduserende ulv.

Om vinteren finner vi også en ujevn bruk av reviret, uavhengig av om ulven har valper, og til tross for at valpene nå kan følge etter de voksne på deres vandringer gjennom reviret. Selv ikke om vinteren går imidlertid ulvefamilien (flokken) samlet hele tiden.

Flere faktorer bidrar til hvorfor ulven bruker visse områder mer enn andre. For eksempel kan byttedyrenes geografiske fordeling være av betydning, noe som i sin tur kan være styrt av tilgang til mat og andre ressurser.

Om vinteren kan varierende snødybde være viktig, da høyereliggende deler av reviret ofte har mer snø. Dette gjør forflytning mer energikrevende og kan begrense tilgangen til mat for byttedyrene (hovedsakelig hjortedyr). Elgen velger da gjerne å trekke til lavereliggende strøk hvis snødybden i dalgangene er lavere. Også landskapsstruktur, og menneskelig aktivitet og infrastruktur kan påvirke ulvens områdebruk.

Ulvens aktivitet påvirker jaktuttaket

I alt hadde vi jaktdata fra 176 jaktvald (svenske elgskjøtselområder og lisensområder) i 19 ulverevir. Tettheten av felte elg og felte kalv, og andel kalv av jaktuttaket var lavere i jaktområder med høy ulveaktivitet (Figur 3).

I vald som lå i ulvens konsentrasjonsområder i sommersesongen ble det i gjennomsnitt felt 24% færre elg og 41% færre kalv per arealenhet enn i vald innenfor ulvereviret som lå i områder med mindre konsentrert bruk av ulven (Figur 3 A, B). Andel kalv i jaktuttaket var 10 prosentpoeng lavere (33% ± 5%) i vald med høyest andel ulvedrepte elg sammenlignet med vald uten ulvedrepte elg (43% ± 4%) sommerstid (Figur 3 C). Den store forskjellen i kalveandel skyldes mest sannsynlig ulvens preferanse for nyfødte elgkalver på sommeren, som i sin tur fører til at færre kalver er tilgjengelig i ulvens sommerkonsentrasjonsområde under jakten.

Helårsaktiviteten til ulven hadde ikke en like tydelig effekt på jaktuttaket som sommeraktiviteten. I konsentrasjonsområdet beregnet for hele året ble det i gjennomsnitt felt 26% færre elg og 33% færre kalv per arealenhet, sammenlignet med områder uten ulveaktivitet, og kalveandelen i jaktuttaket var ikke nevneverdig lavere.

Alt i alt viser disse resultatene at ulvenes predasjon på elg skaper romlig variasjon i jaktuttaket innenfor reviret. Dette kan til en viss grad forklares av ulvenes tidsbruk i ulike deler av reviret.

 

Figur 3: Sammenheng mellom tetthet av felte elg (A) eller elgkalv (B) og ulveaktiviteten i ulike vald i reviret på sommeren før jaktstart, og (C) andel kalv i jaktuttaket i forhold til ulvens uttak av elg i ulike vald i reviret på sommeren før jaktstart.

 

Forskningen er gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet og Interreg Sverige-Norge. Rapporten “Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2” inneholder flere analyser og litteraturhenvisninger, og kan lastes ned her: https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612000.

Barbara Zimmermann

Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad

Ane Eriksen

Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad

Håkan Sand

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Camilla Wikenros

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Arbeider med grunnvitenskapelige og anvendte spørsmålsstillinger rundt ulvens økologi og forvaltning. Camilla är koordinator for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV.

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Digital jegerdokumentasjon gjør det enkelt for jegerne

26 april 2021, 11:27
Det er mye som skal være i orden før du drar på jakt. For å gjøre det enklere for jegerne, digitaliserer...

Relaterte artikler

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

De nyeste interessante doktoravhandlingene

03 august 2020, 00:02
Denne artikkelen oppsummerer en rekke doktoravhandlinger innenfor tema økologi, forvaltning, jakt og...

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

04 juni 2020, 21:12
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I...

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account