I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker större växtätare, som giraffer, efter större munsbitar högre upp från marken. Ny forskning i Sverige visar på ett liknande mönster. Den största växtätaren – älgen – verkar drivas mot att äta mer tall i områden där de har en hög konkurrens om fältskiktets bärris från de mindre hjortarterna – rådjur, dovvilt och kronvilt.
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt. Lave slaktevekter hos kalv, resulterer i en «pygmèbestand» på lengre sikt. Om arveegenskapene er intakte, kan utviklingen snus ved radikale grep.
Det er mye som skal være i orden før du drar på jakt. For å gjøre det enklere for jegerne, digitaliserer Miljødirektoratet dokumentasjonen man må ha med seg under jakt, felling og fangst. Målet er at alt skal finnes lett tilgjengelig på Min jegerside og i appen Min jegerdokumentasjon.
Vil du lese denne og andre premiumartikler på nett?
Abonnenmentet gir deg tilgang til alle +artikler på nett. Du får i tillegg tilgang til alle digitale utgaver med søkbart arkiv.
Har du spørsmål om ditt abonnent, ta kontakt med kundeservice
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan føre til ujevnt predasjonstrykk, som gir utslag i ulikt jaktuttak av elg på høsten.
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil det bli skadeskytinger. Hva kan gjøres for å redusere skadeskytingene?
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var å ikke registrere observasjoner av dyr som var sett tidligere samme dag.
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet og oppdagbarheten av dyr i det aktuelle området. Dersom oppdagbarheten er høy, vil vi se en stor andel av dyra, mens det motsatte er tilfelle når oppdagbarheten er lav. Stor variasjon i oppdagbarhet er et problem når observasjonsdata brukes til bestandsestimering, men det finnes løsninger. Her viser vi hvordan indekser fra sett dyr-overvåkingen kan bli mer presise i kommuner med stor variasjon i oppdagbarhet mellom jaktfelt.
Viltet er som kjent eierløst – inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil – uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å jakte på dette viltet
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse og tid på året.
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og det får konsekvenser for helsa. Norske og svenske forskere har nylig analysert det mest detaljerte datamaterialet som noen gang er samlet inn om forholdet mellom elgenes diett på bestandsnivå og bestandens kalvvekter. Konklusjonen er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker for å oppnå god kroppsvekt.
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger.
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra elger skutt etter henholdsvis løshundsjakt og drivjakt uten hund. Kjøttkvaliteten er dermed uavhengig av jaktmetoden. Spesielle situasjoner under jakten, som stress, skadeskyting og lange fluktdistanser, kan imidlertid bidra til unormal pH-utvikling og nedsatt kvalitet på slaktet.
I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid – med hunder av samme type som dagens norsk elghund, grå
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Denne studien viser at forekomst av ulv i Skandinavia påvirket både antall og sammensetning av felte og observerte dyr. I tillegg har faktorer som breddegrad og andel kulturlandskap i kombinasjon med ulveforekomst betydning for hva som felles og observeres.
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre kanskje ikke får pare seg med noen. Men hvor mye varierer elgoksenes paringssuksess og kalveproduksjon, og hva skaper denne variasjonen? En vanlig antagelse er at oksenes alder, vekt og gevirstørrelse er viktige suksesskriterier, men dette er ikke alt. Å bli født med en sølvskje i munnen har aldri vært å forakte, og det gjelder også for elgen.
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp dette er tema for en liten vandreutstilling som Norsk skogmuseum i Elverum kan tilby andre institusjoner å vise fram.
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr, og hele fire var fallvilt. Dette understreker viktigheten av å teste fallvilt. I 2020 ønsker vi også å samle inn kjever fra fallvilt i enkelte områder for å lære mer om fallvilt og skrantesjuke.
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et kort innblikk i resultatene, og viser eksempel på hvordan beitetrykket har utviklet seg over tid parallelt med endret bestandstetthet for elg i Drangedal kommune.
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka) kan spørre mer enn ti vise (Bjørnar Ytrehus) kanskje kan svare.
Besøksadresse
Skogbrukets Kursinstitutt
Honnevegen 60
2836 Biri
Kontakt oss:
elgen@skogkurs.no
REDAKTØR
Frank Robert Lund
91 36 11 44
frank@trysilvassdraget.no
WEBREDAKTØR
Øystein Syversen
411 01 114
os@skogkurs.no
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat. Sist oppdatert: 01.2021
Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.
Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.
Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år. Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.
Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.
Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.
Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.
Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.
Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
