Vil du lese denne og andre premiumartikler på nett?
Abonnenmentet gir deg tilgang til alle +artikler på nett. Du får i tillegg tilgang til alle digitale utgaver med søkbart arkiv.
Har du spørsmål om ditt abonnent, ta kontakt med kundeservice
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan føre til ujevnt predasjonstrykk, som gir utslag i ulikt jaktuttak av elg på høsten.
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil det bli skadeskytinger. Hva kan gjøres for å redusere skadeskytingene?
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var å ikke registrere observasjoner av dyr som var sett tidligere samme dag.
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet og oppdagbarheten av dyr i det aktuelle området. Dersom oppdagbarheten er høy, vil vi se en stor andel av dyra, mens det motsatte er tilfelle når oppdagbarheten er lav. Stor variasjon i oppdagbarhet er et problem når observasjonsdata brukes til bestandsestimering, men det finnes løsninger. Her viser vi hvordan indekser fra sett dyr-overvåkingen kan bli mer presise i kommuner med stor variasjon i oppdagbarhet mellom jaktfelt.
Viltet er som kjent eierløst – inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil – uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å jakte på dette viltet
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse og tid på året.
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og det får konsekvenser for helsa. Norske og svenske forskere har nylig analysert det mest detaljerte datamaterialet som noen gang er samlet inn om forholdet mellom elgenes diett på bestandsnivå og bestandens kalvvekter. Konklusjonen er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker for å oppnå god kroppsvekt.
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger.
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra elger skutt etter henholdsvis løshundsjakt og drivjakt uten hund. Kjøttkvaliteten er dermed uavhengig av jaktmetoden. Spesielle situasjoner under jakten, som stress, skadeskyting og lange fluktdistanser, kan imidlertid bidra til unormal pH-utvikling og nedsatt kvalitet på slaktet.
I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid – med hunder av samme type som dagens norsk elghund, grå
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Denne studien viser at forekomst av ulv i Skandinavia påvirket både antall og sammensetning av felte og observerte dyr. I tillegg har faktorer som breddegrad og andel kulturlandskap i kombinasjon med ulveforekomst betydning for hva som felles og observeres.
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre kanskje ikke får pare seg med noen. Men hvor mye varierer elgoksenes paringssuksess og kalveproduksjon, og hva skaper denne variasjonen? En vanlig antagelse er at oksenes alder, vekt og gevirstørrelse er viktige suksesskriterier, men dette er ikke alt. Å bli født med en sølvskje i munnen har aldri vært å forakte, og det gjelder også for elgen.
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp dette er tema for en liten vandreutstilling som Norsk skogmuseum i Elverum kan tilby andre institusjoner å vise fram.
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr, og hele fire var fallvilt. Dette understreker viktigheten av å teste fallvilt. I 2020 ønsker vi også å samle inn kjever fra fallvilt i enkelte områder for å lære mer om fallvilt og skrantesjuke.
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et kort innblikk i resultatene, og viser eksempel på hvordan beitetrykket har utviklet seg over tid parallelt med endret bestandstetthet for elg i Drangedal kommune.
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka) kan spørre mer enn ti vise (Bjørnar Ytrehus) kanskje kan svare.
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser «Prosjekt Fjernmålt elgbeite», som nylig er fullført av Høyskolen i Innlandet i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, Norskog og Foran Sverige, at beiteressursene kan registreres mer rasjonelt basert på fjernanalyse. Dette åpner for en kosteffektiv produksjon av heldekkende kart over elgens beiteressurser. Prosjektet er gjennomført med støtte fra Skogtiltaksfondet, Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, i tillegg til egeninnsats fra partene.
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter hjortevilt og villsvin i nabolandet.
Naturvårdsverket er den nasjonale viltforvaltnings-myndigheten. De svenske «-verker» har en noe mer selvstendig stilling i forhold til departementer enn her i landet. I tillegg har også Svenska Jägareförbundet en del offentlige myndighetsoppgaver i tillegg til å være en ideell medlemsorganisasjon. Det såkalte «almenna uppdraget».
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang, ettersom det i de fleste tilfeller tilsynelatende finnes nok vegetasjon å beite på.
I midlertid har nok nedgangen i elgens kondisjon sør i landet bidratt til å moderere dette synet. I denne artikkelen er det likevel ikke først og fremst de langsiktige endringene i elgens kondisjon som belyses, men de mer kortsiktige variasjonene, som trolig også kan knyttes opp mot næring.
Besøksadresse
Skogbrukets Kursinstitutt
Honnevegen 60
2836 Biri
Kontakt oss:
elgen@skogkurs.no
REDAKTØR
Frank Robert Lund
91 36 11 44
frank@trysilvassdraget.no
WEBREDAKTØR
Synnøve Galaasen Olsen
synnove@trysilvassdraget.no
