Stang og skovlgevir hos elg

Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Det er ikke uvanlig å finne fallgevir med pluss 10 tagger i Folldals skogene. Folldal er nå der, eller har passert størrelsen til de store Sarekelgene slik de var på 1980 tallet. Geviret med 12 tagger nederst til venstre er fra en Folldalselg funnet i 2016 og om begge gevirene hadde vært noen lunde like ville poengsummen vært mellom 330 og 335 poeng. Geviret nederst til høyre er fra skogene like ved Sarek nasjonalpark funnet i 1980. Dette er målt til rundt 315 poeng dersom begge gevirene hadde vært like. Geviret med 8 tagger har akkurat en tagg for mye til å kunne bli skutt som liten okse. Hadde den blitt skutt på småoksekvota, noe som av og til skjer, hadde det blitt inndragelse av gevir og bot. Geviret øverst, en 7 tagger, oppfyller akkurat kravet til liten okse. Om det er fire eller flere tagger på den andre siden spiller ingen rolle så lenge den oppfyller kravet til tre tagger på den ene siden. Slik kan en også luke ut litt asymmetri blant gevirene, men først og fremst er dette en regel for å gjøre det litt lettere for jegeren da det av og til er vanskelig å telle tagger på begge sider av geviret når en elg kommer løpende inn på post. Foto: Bjørn Brendbakken

Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Denne har få, lange og grove tagger, men ingen skovl. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger. Skovltypen kan deles opp i to grupper; den ene, «Østerdalstypen» har en hel skovl, mens den andre «sommerfuglformen» har en hovedskovl og en biskovl foran, med et dypt innhakk mellom disse skovlene. Ofte er det slik at elgen ikke har en klar gevirtype. Det kan for eksempel være en dårlig utviklet skovl med lange takker. Dette kalles da en mellomform.

 

Ser man på fordelingen av formene globalt, er stanggevir-typen nesten fraværende blant voksne individer i Nord-Amerika. Det er kun funnet noen i New England og Quebec. I Sibir er stangevirene nesten fraværende i Nord-Sibir, mens hos Mandsjurisk elg som lever i Sør-Sibir og i Mongolia, er stanggevirformen derimot svært vanlig. Hos den europeiske elgen som er utbredt fra Jenisejelva i Russland og vestover mot Norge er det et 1:1 forhold mellom typene. Et annet mønster er at skovlgevir blir vanligere jo lenger nord man kommer.

LES MER OM: Elgokser med suksess – bare flaks?

 

Dette mønsteret ser man også i Norge. Jeg analyserte data geostatistisk fra gevirer bedømt av Norges Jeger og Fiskerforbund. Skovlformen er vanligst fra Trondheimsfjorden og nordover, men også i fjellområder på Østlandet (figur 1). Stanggevir er vanligst på Sørlandet og sør på Østlandet. Et problem er å skille formene fra hverandre på et ungt dyr, men en måte å gjøre dette på er å se på formen mellom taggene og stangen som går ut fra rosenkransen og resten av geviret. Hvis den er rektangulær, er det et stanggevir, er den triangulær er det et skovlgevir.

 

Figur 1.

Grad av skovlgevir hos elg i Norge, jo rødere farge, jo høyere grad av skovlgevir, blåere farge indikerer mer stanggevir.

Figur 2

Det kan være et problem å skille mellom stang- og skovlgevir blant unge elger. En måte å gjøre dette på er å se på formen mellom taggene og stangen som går ut fra rosenkransen og resten av geviret. Hvis den er rektangulær, er det et stanggevir, er den triangulær er det et skovlgevir.

 

I de siste hundre årene har det vært en debatt om stanggevir har blitt mer vanlig. Allerede i 1912 skrev den norske zoologen Robert Collet at stanggevirene hadde blitt mer vanlige enkelte steder på Østlandet. På Østlandet er dette tilfelle. Årsakene til dette er fysiologisk stress og frekvensavhengig seleksjon.

Med fysiologisk stress menes at i en økende populasjon vil det bli en større andel av den gevirtypen som det er minst energikrevende å produsere, det vil si stangformen, som trolig også er den opprinnelige formen. Frekvensavhengig seleksjon er en type naturlig seleksjon. Stangformen og mellomformen var mer sjelden på 1950-tallet, og fordi de var mer sjelden hadde de høyere tilpasningsevne (fitness) enn skovlformen, og andelen av stangformen og mellomformen har som et resultat av det økt siden 1950-tallet.

I Finland har man hatt den samme diskusjonen, og det ble faktisk foreslått i 1952 at man skulle regulere den da lille elgbestanden i Midt-Finland med jakt, skyte ut alt av stanggevirtype og bygge opp en populasjon med skovlgevirer i området. Dette er meg bekjent, ikke blitt gjennomført.

Det finnes mange modeller innen elgforvaltning og en av de er å frede elgokser med 8-14 tagger. Utfordringen her er at stanggevir som ikke får mer enn 10-14 tagger, da faktisk vil få en reproduktiv fordel. Jeg tror at jegere og andre ønsker mange storokser i skogen, og beste måten er å heve gjennomsnittsalderen blant oksene. I Stor-Elvdal kommune var gjennomsnittsalderen rundt årtusenskiftet 5-6 år, og de fikk også norgesrekord på gevirsstørrelse målt etter CIC formelen. Hvordan kan man øke alderen? Folldal, som de senere årene har fått en ganske stor andel av store okser, har en delt oksekvote, med 50 % små okser og 50% store okser. Halvparten av jaktlagene får tildelt store okser.

En småokse er definert som en okse med ett gevir med tre tagger på en side, det spiller ingen rolle om den har fem eller seks tagger på den andre siden. En storokse har minst fire tagger på en side og fire eller flere på den andre siden. Hvis man skyter en storokse på småoksekvote, vil geviret inndras og man får også bot. Kjønnsforholdet i Folldal var i 1995 2,1 ku pr. okse. I 2010 var forholdet 1,26 ku pr. okse og i 2018 var det samme forholdet 1,66. Samtidig er jakttrykket på oksene blitt lavere. I 2003 ble 21,6 prosent av de observerte oksene felt, i 2018 var tilsvarende tall 14%. Dette har ført til at flere okser ble eldre og man oppnådde høyere levealder, og flere gullkroner. Det er likevel et spørsmål om de bør bestrebe å få et kjønnsforhold nærere det de hadde i 2010 for å beholde store okser?

 

Hvordan slår egentlig CIC formelen ut på gevirtypene? Resultatet er vist i tabell 1.

 

Tabell 1. Gevirsstørrelse (CIC-poeng) i forhold til gevirtype.

Gevirtype CIC poeng, gjennomsnitt

og standardavvik

Palmat (skovl) 283,6 pluss/minus 20,6
Mellomform 266,7 pluss/minus 19,7
Cervin (stang) 263,8 pluss/minus 19,4

 

LES MER OM: Hvor smittsom er skrantesjuken?

Skovlgevir scorer høyere enn både mellomformen og stanggevir. Dette betyr at CIC formelen diskriminerer stanggevirene eller at stanggevir faktisk er mindre gevirer enn skovlgevirene. Dette betyr også at i områder med mye stanggevir er sannsynligheten for gullgevir mindre enn i områder med en høy andel av skovlgevir. Av de 500 gullgevirene jeg har registrert i min database er kun 40 av dem stanggevir.

Foto: Bjørn Brendbakken
Foto: Bjørn Brendbakken

Det er ikke uvanlig å finne fallgevir med pluss 10 tagger i Folldals skogene. Folldal er nå der, eller har passert størrelsen til de store Sarekelgene slik de var på 1980 tallet.

Geviret med 12 tagger nederst til venstre er fra en Folldalselg funnet i 2016 og om begge gevirene hadde vært noen lunde like ville poengsummen vært mellom 330 og 335 poeng.

Geviret nederst til høyre er fra skogene like ved Sarek nasjonalpark funnet i 1980. Dette er målt til rundt 315 poeng dersom begge gevirene hadde vært like.

Geviret med 8 tagger har akkurat en tagg for mye til å kunne bli skutt som liten okse.

Hadde den blitt skutt på småoksekvota, noe som av og til skjer, hadde det blitt inndragelse av gevir og bot.

Geviret øverst, en 7 tagger, oppfyller akkurat kravet til liten okse. Om det er fire eller flere tagger på den andre siden spiller ingen rolle så lenge den oppfyller kravet til tre tagger på den ene siden. Slik kan en også luke ut litt asymmetri blant gevirene, men først og fremst er dette en regel for å gjøre det litt lettere for jegeren da det av og til er vanskelig å telle tagger på begge sider av geviret når en elg kommer løpende inn på post.

 

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

Skjerpe av hjortevilt til nyttårsaften!

23 desember 2020, 17:06
Skjerpe er en type hurtiglaget spekemat, gjerne med hjortevilt som råvare. Både ordet og metoden kan...

Da forbud mot servering av kjøtt var en realitet

18 desember 2020, 17:01
Etter første verdenskrig ble jakttiden på villrein utvidet med en uke for å skaffe mer kjøtt til befolkningen....

Vi anbefaler bøker!

03 august 2020, 00:03
Vi har sett på bøker som kan være interessante for lesere av Hjorteviltet.

Kari Bjørneraas – ei dame for framtida.

03 august 2020, 00:02
Kari Bjørneraas er utdannet biolog fra NTNU og er en av to i Miljødirektoratet som jobber med hjortevilt...

Hjorteviltet – Utgave nr. 30.

08 juni 2020, 00:01
En ny milepel i tidsskriftet Hjorteviltets historie er nådd: Årets utgave er den 30. i rekken!

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Granberg Garveri holder stand!

06 august 2019, 09:21
Granberg Garveri trosset garveridøden som herjet landet etter andre verdenskrig og takket være iherdig...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account