Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Denne studien viser at forekomst av ulv i Skandinavia påvirket både antall og sammensetning av felte og observerte dyr. I tillegg har faktorer som breddegrad og andel kulturlandskap i kombinasjon med ulveforekomst betydning for hva som felles og observeres.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Skandinaviske ulver tar i hovedsak kalver, 1-åringer og eldre kyr. Foto: Johan Månsson

Elgen er det viktigste byttedyret for ulven hele året, og ulvepredasjonen rammer i hovedsak dyr som ellers kunne ha blitt felt under jakt. For at etablering av ulv ikke skal føre til en uønsket reduksjon av elgstammen, må enten jaktuttaket reduseres, eller kjønns- og alderssammensetningen av jaktuttaket må endres. Forskning på radiomerkede ulver i regi av det skandinaviske forskningsprosjektet SKANDULV har gjennom en årrekke frembragt mye data og ny kunnskap om ulvens predasjon. Skandinaviske ulver tar i hovedsak kalver, 1-åringer og gamle kyr. Tettheten av både elg og ulv er de viktigste faktorene som styrer ulvens uttak av elg.

I denne studien undersøkte vi hvordan ulv påvirker elgstammen og hvordan dette påvirker avskytning av elg i ulvens viktigste utbredelsesområde i Skandinavia. Vi gjorde dette ved å sammenligne jaktstatistikk fra områder med ulv og uten ulv. Studien strekker seg over en 22-årsperiode fra 1995 til 2017. De mest detaljerte studiene av ulvens effekt på antall og sammensetning av felte og observerte dyr ble gjennomført med data fra 2012 til 2017. Høyere detaljnivå på disse dataene er et resultat av grunnleggende endringer i systemet for elgforvaltning på svensk side.

LES MER OM: Viltforvaltning i Sverige

Studieområdet omfatter fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark i Norge og länene Västra Götaland, Värmland, Örebro, Västmanland, Dalarna, og Gävleborg, i tillegg til noe areal lengst sør i Västernorrland på svensk side. Jaktstatistikk er sammenstilt for 63 kommuner i Norge og 61 elgforvaltningsområder i Sverige.

Elgen er det viktigste byttedyret for ulven hele året. Foto: Johan Månsson.
Elgen er det viktigste byttedyret for ulven hele året. Foto: Johan Månsson.

Vi beregnet gjennomsnittlig ulveforekomst som tetthet av ulverevir per forvaltningsenhet. Områder uten fast forekomst av ulverevir betegnes som 0%, mens fullstendig overlapp av et ulverevir av gjennomsnittlig størrelse (1000 km2) var definert som 100% ulveforekomst. Mer enn 100% (opp til 150% i noen områder) ulveforekomst betyr at revirene ligger så tett at det ikke er plass til revir med gjennomsnittlig størrelse. For hvert år med jaktstatistikk beregnet vi gjennomsnittlig ulveforekomst både for de to siste årene (korttidseffekt) og de fem siste årene (langtidseffekt).

 

Avskytningsmønster (1995-2017)

Fra 1995 til 2017 ble det felt totalt 218 420 elg i de fire fylkene i Norge og 708 278 elg i de seks länene i Sverige, med generelt noe høyere avskytning per km2 (fellingstetthet) i Norge enn i Sverige (Figur 1A). I Norge var den generelle trenden at avskytningen først økte raskt, så sakte fram til 2008, for deretter å avta. I Sverige økte avskytningen fram til begynnelsen av 2000-tallet for så å avta fram til 2008, og så øke igjen noen år, før den igjen avtok fra 2012. Avskytningen i Värmlands län viser den største variasjonen, med den høyeste avskytningen på slutten av 1990-tallet og den laveste i årene 2015-2017.

En del av variasjonen i avskyting kan forklares av den voksende ulvestammen (Figur 1B). Langtidsforekomst av ulv var en viktig årsak til nedgangen i fellingstetthet. I Norge var fellingstettheten 23% og i Sverige 51% lavere i områder med 100% ulveforekomst enn i områder uten ulv. Variasjonen i avskyting kunne også forklares med breddegrad: Det ble skutt flest elg per km2 midt i studieområdet, på høyde med nordre Finnskog, og mindre lenger sør og lenger nord (Figur 1C).

Fig 1

Figur 1: Predikert tetthet av felte elger i norske (rød) og svenske (blå) forvaltningsenheter i forhold til år siden 1995 (A), gjennomsnittlig årlig ulveforekomst de siste fem år (B) og breddegrad (C).

 Sammenheng mellom felt og sett elg (2012-2017)

Antall felte elg avtok med 19% fra 2012 til 2017 (Figur 2A). Nedgangen var større i Norge (27%) enn i Sverige (16%). Nedgangen var statistisk signifikant for halvparten av de totalt 86 forvaltningsenhetene, hovedsakelig i Norge og søndre og vestre deler av det svenske studieområdet. I fem forvaltningsenheter (6%), alle lengst nord i det svenske studieområdet, økte jaktuttaket signifikant gjennom 6-årsperioden. Antall elg sett per jegerdag avtok med 5% i Norge fra 2012 til 2017 og med 11% i Sverige (Figur 2B). I 13 (16%) av 81 forvaltningsenheter (for fem mangler vi data) var nedgangen i løpet av 6-årsperioden 2012-2017 statistisk signifikant. I fem (6%) forvaltningsenheter økte antall elg sett per jegerdag signifikant. I de resterende 63 (78%) enhetene var det ikke noen lineær trend i antall sett elg over tid.

Figur 2: Utvikling i tetthet av felte elger (A) og sett elg per jegerdag (i Sverige basert på antagelsen at 6 jegertimer utgjør et jegerdagsverk) (B) i perioden 2012-2017 per forvaltningsenhet. Blå farge står for nedgang og rød for økning. Stjerne betyr at endringen for en gitt enhet er signifikant forskjellig fra null. Ulveforekomst er gjengitt med tykkelsen til enhetsgrensen. Da både jaktareal og sett elg registreres på ulik måte i Norge og Sverige, er tallene fra de to landene ikke direkte sammenlignbare, men trendene (negativ eller positiv) kan sammenlignes.

LES MER OM: Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Vi fant en tydelig kobling mellom utviklingen i overvåkingsdata og elgforvaltningen. I år med økning i antall sett elg per jegerdag i samme eller to foregående år observerte vi en generell økning i antall felte elg (blå pil, Figur 3), mens det motsatte medførte en reduksjon i antall felte elg i samme og påfølgende år (rød pil, Figur 3). Dette antyder at observasjonsdata utgjør et viktig verktøy i den praktiske elgforvaltningen, og at slike data kan fange opp faktiske endringer i elgstammen, selv innenfor få år. Sett elg kan derfor med fordel brukes i den praktiske forvaltningen for å tilpasse avskytningen.

Figur 3: Tidsforskyving og feedback-mekanismen mellom sett elg og felt elg. For enkelthets skyld viser vi kun effekten av å endre antall felte elg mellom år 3 og 4. Bestandsendringer, her målt som sett elg sett per jegerdag, kan gi effekter på antall felte elg i samme og påfølgende 2 år, og dermed negativt påvirke bestandsendringen 1-3 år fram i tiden. Pilenes bredde viser graden av sammenheng. Blå betyr en positiv og rød en negativ sammenheng.

 

Ulvens effekt på antall felte og sette elg

Sammenlignet med forvaltningsenheter uten ulv, var avskytningen gjennomsnittlig 34% lavere og antall observasjoner 11% lavere i forvaltningsenheter med 100% ulveforekomst, uansett land (Figur 4A, 4B). Dette viser at reduksjonen i jaktuttak var betydelig større enn den bestandsreduksjonen (målt som endringer i antall elg sett per jegerdag).

 

I Sverige var kalveandelen i avskytningen på rundt 50%, uavhengig av ulveforekomst (Figur 4C). Kalveandelen i avskytningen var generelt lavere i Norge, men økte med økende ulveforekomst. Dette viser at det var forskjeller i høstingsstrategi mellom land, og spesielt i områder uten ulveforekomst. Trolig som en effekt av ulvenes preferanse for kalv og/eller økt kalveuttak i avskytingen på norsk side, ble det observert 6% færre kalv per ku og 3% lavere tvillingrate i områder med 100% ulv, sammenlignet med områder uten ulv, både i Norge og Sverige (Figur 4D). Korttidseffekten av ulv (to år) forklarte mer av variasjonen i antall felt kalv og sett kalv enn langtidseffekten (fem år).

Skandinaviske ulver tar i hovedsak kalver, 1-åringer og eldre kyr. Foto: Johan MånssonSett og felt elg i forhold til ulveforekomst.
Skandinaviske ulver tar i hovedsak kalver, 1-åringer og eldre kyr. Foto: Johan Månsson. Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst.

Andelen kyr av voksne i avskytningen var i begge land 17% lavere i forvaltningsenheter med 100% ulveforekomst i de siste fem årene, sammenlignet med enheter eller år uten ulv (Figur 4E). Andelen kyr av voksne dyr i avskytningen var likevel 5% høyere i Sverige uavhengig av ulveforekomst. Effekten av å spare kyr i områder med ulv framgikk også tydelig fra sett elg-materialet (Figur 4F). Totalt sett viser resultatene at ulveforekomst har betydelig effekt på jegernes uttak av elg, og at både ulv og jegere påvirker elgstammens kjønns- og alderssammensetning.

LES MER OM: Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Figur 4: Tetthet av felte elg (A), sett elg per jegerdagsverk (B), kalveandel i avskytningen (C), sett kalv per ku (D), andel ku av felte voksne (E) og andel ku av sett voksne (F) i forhold til ulveforekomst i den norske og svenske delen av studieområdet i perioden 2012-2017. For Sverige er et jegerdagsverk definert som 6 jegertimer.

 

Effekter av andre variabler på variasjonen i avskytning og sette elger

Vi inkluderte også ulike miljørelaterte variabler for å statistisk kontrollere for andre tenkbare effekter enn ulv på avskytning og antall observasjoner. Variabler som ble testet var land, breddegrad og andel kulturlandskap i de respektive elgforvaltningsområdene, tetthet av bjørn, samt foregående års kvoter, avskytning og observasjoner av elg. Flertallet av de gjennomførte analysene viste at samtlige av disse variablene, oftest i kombinasjon med ulveforekomst, har stor betydning for den tidsmessige variasjonen i avskytning og observasjoner. Effekten av variablene var enkeltvis eller i kombinasjon ofte like sterke eller sterkere enn den separate effekten av ulveforekomst. Det er tidligere dokumentert at det forekommer geografisk variasjon i ulike livshistoriekarakterer (som vektøkning og reproduksjon) hos elg i Skandinavia, og at det finnes koblinger til klima og habitat (dvs. mattilgang). Dette antyder at endringer i elgstammenes størrelse, sammensetning og tilhørende jaktuttak blir styrt av en kombinasjon av faktorer, der særlig forvaltningsstrategi (dvs. jaktuttakets sammensetning), miljøforhold og ulvens (og bjørnens) predasjon er viktige.

 

Forskjeller mellom Norge og Sverige

En av de viktigste faktorene i analysen viste seg å være landtilhørighet (Norge/Sverige) for det aktuelle elgforvaltningsområdet. Denne faktoren påvirket både avskytning og antall observasjoner, samt i visse tilfeller den årlige endringen i disse variablene. En del av denne variasjonen kan trolig forklares med forskjeller i miljøet og i metodene som ligger til grunn for beregning av variabler som sett elg per jegerdag og avskytning. En annen del kan forklares med historiske og nåværende forskjeller i forvaltningspraksis. For eksempel er det store forskjellen i andelen felte kalver mellom landene, til tross for den relativt beskjedne forskjellen i andelen observerte elgkalver, og forskjeller i hvordan denne andelen kalv i avskytingen endrer seg i forhold til ulveforekomst.

Foto: Johan Månsson
Foto: Johan Månsson

Et annet viktig moment er at relativt kortsiktige regionale variasjoner i avskytning over tid ikke nødvendigvis reflekterer tilsvarende endringer i bestandstetthet. Faktisk ser vi at redusert avskytning i ett eller et fåtall år nesten umiddelbart resulterer i økt bestandstetthet, målt som antall elg sett per jegerdag. Et eksempel er Värmlands län der samtlige elgforvaltningsområder har hatt en suksessivt synkende avskytning i perioden 2012-2016, mens trenden i antallet observasjoner per jegertime viser en relativt stabil utvikling, og tydelig økning de aller siste årene (Figur 2). I den østre delen av studieområdet ser vi det motsatte i flere av elgforvaltningsområdene.

Kort oppsummert ser vi at endringer i elgstammens størrelse, sammensetning og jaktuttak styres av en kombinasjon av faktorer, der forvaltningsstrategi (jaktuttakets sammensetning), livsmiljø og predasjon fra store rovdyr er spesielt viktige elementer.

 

Denne forskningen er gjort med støtte fra Miljødirektoratet, Interreg Sverige-Norge, og Formas. En mer omfattende rapport med flere analyser kan lastes ned her: https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612005.

Hovedforfatter Camilla är koordinator for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV.

Camilla Wikenros

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Arbeider med grunnvitenskapelige og anvendte spørsmålsstillinger rundt ulvens økologi og forvaltning. Camilla är koordinator for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV.

Barbara Zimmermann

Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad

Håkan Sand

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Ane Eriksen

Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad

Petter Wabakken

Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Stang og skovlgevir hos elg

03 april 2020, 00:01
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

De nyeste interessante doktoravhandlingene

03 august 2020, 00:02
Denne artikkelen oppsummerer en rekke doktoravhandlinger innenfor tema økologi, forvaltning, jakt og...

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

04 juni 2020, 21:12
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

08 august 2019, 12:37
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner,...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

En stor eller mange små

14 februar 2018, 07:00
Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven...

Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier

11 juli 2017, 15:19
Gjennom 4 år kunne man følge "hjort 359" via en GPS som sendte dens posisjoner til en gruppe forskere...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account