Hjem Hjorteviltet+

Hjorteviltet+

HJ+
Kari er på feltarbeid i Nord-Trøndelag og peiler etter GPS-merka elg i forbindelse med doktorgraden.

Kari Bjørneraas – ei dame for framtida.

Kari Bjørneraas er utdannet biolog fra NTNU og er en av to i Miljødirektoratet som jobber med hjortevilt på heltid. Hun har avlagt doktorgrad...
HJ+

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket...

Selv om ulven aktivt forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt mellom ulike deler av reviret. Dette kan føre til et...
HJ+
I kulturlandskapet og fjellet oppdages en større andel av elgen og hjorten enn hva som er tilfelle i skogen. Dersom man ikke justerer for ulik oppdagbarhet i kommuner med stor variasjon i landskapstyper, kan sett dyr-indeksene bli upresise som mål på utviklingen i bestandsstørrelse og -struktur. Foto: Thor Harald Ringsby

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye...

Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet og oppdagbarheten av dyr i det aktuelle området....
HJ+
Produktive kuer bør spares, også om en har los på de …. Foto : Dagh Bakka

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle det. Og viltet beveger seg i terrenget som det vil -...
HJ+

Også elgen blir hva den eter

Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og...
HJ+
Skandinaviske ulver tar i hovedsak kalver, 1-åringer og eldre kyr. Foto: Johan Månsson

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og...

Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Denne studien viser at forekomst...
HJ+
De eldste og største oksene får jevnt over flest avkom, men små og unge jyplinger kan også gjøre det bra under gitte forhold. Det avgjørende er ikke oksens størrelse og alder i seg selv, men hvor mange større og eldre individer den må konkurrere mot om elgkyrnes gunst. Dette påvirkes i stor grad av hvordan vi former elgbestandens kjønns- og alderssammensetning under jakta (Foto: Elgokse i Folldal, Lisbeth Vedaa).

Elgokser med suksess – bare flaks?

I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre...
HJ+
Kulden kan skape utfordringer for kjøtthåndteringen. Kommer man ikke innomhus med kjøttet før det fryser vil kuldeforkorting senke kvaliteten på kjøttet.

Hvor smittsom er skrantesjuken?

Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka) kan spørre mer...
HJ+
Figur 3 Hjort i en åpen del av furuskogen på Svanøy, Sogn og Fjordane. Skogbunnen i furuskog domineres typisk av lyngplanter, her røsslyng, og i mindre åpen skog er det blåbær som dominerer feltsjiktet. Foto: Johan Trygve Solheim

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner, mens andre forsvinner. Har dette noe å si...
HJ+
Den svenske kronhjorten benevnes nominatrasen og er 20% større enn den norske.

Viltforvaltning i Sverige

Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter hjortevilt og villsvin i nabolandet. Naturvårdsverket er den...
HJ+
Klatremusa, som beiter blåbærlyng om vinteren, får økt vinteroverlevelse etter gode blåbærår. Dette skyldes trolig at bærproduksjonen gir redusert innhold av fordøyelseshemmende proteiner i blåbærplanta. Når mange mus overlever vinteren, vil vi etter sommerens oppformering få en tydelig topp i bestandsnivået neste høst. Når dyra så igjen tvinges over på blåbærlyngen, vil bestanden gå kraftig tilbake dersom denne har gjenoppbygd sitt forsvarsverk. 

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang, ettersom det i de fleste tilfeller...
HJ+
Gråhunden Jåma til Knut Arne Gjems i los på villsvin. Fotograf: Kjell Erik Moseid.

Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Tekst : Pål Sindre Svae I 2006 ble det første villsvinet i nyere tid skutt i Aremark kommune i Østfold. Dette var en råne. Omtrent...
HJ+

Hjortedyr, flått og Lyme borreliose

Hjortedyra får ofte skylden for at den flåttoverførte sykdommen Lyme borreliose hos mennesker har økt de seinere tiårene. Hjortedyra er ikke smittebærere, men de er viktige vertsdyr for voksen flått. Er nettosummen av hjortedyr da negativ eller positiv med tanke på smittefare for mennesker?
HJ+

Barlindforgiftning av rådyr

Hjortevilt har vært ansett for å tåle giftstoffene i barlind – noe som åpenbart ikke er riktig. Ved Veterinærinstituttet har vi de siste 7-8 årene påvist et titalls forgiftningstilfeller på elg, og i artikkelen rapporteres det for første gang om barlindforgiftning hos rådyr.
HJ+

Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?

Lysåpne hogstflater har høy produksjon av beiteplanter og mange er derfor av den oppfatning at det moderne skogbruket er avgjørende for å opprettholde høy avskytning av elg. Men hva vet vi egentlig om beitetilbudet i skog som er upåvirket av hogst?
HJ+

Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog

Hjortebestandane har i mange område opplevd ein sterk vekst og forvaltinga og forskarar har uttrykt uro over dei økologiske konsekvensane. Våre analyser frå beiteprosjektet på Svanøy tyder på at hjortebeiting totalt sett er positiv for planterikdommen i blåbærfuruskog, men at effekten er negativ for rikdommen av veddannande artar og positiv for rikdommen av feltplantane.
HJ+
Artikkelforfatteren med felt rådyr. Foto Tore Andestad

Rådyrjakt med hagle – er det greit da?

Jegerne slurpa glovarm kokekaffe, og oppsummerte siste drevet. «Bikkja hang etter noen dyr i din retning Fredrik,- men det smalt ikke?» «Nei, jeg er ikke...
HJ+

Elgjakt som helsekilde

Denne studien handler om elgjakt og dens betydning for elgjegernes selvopplevde helse. Elgjakt som historisk og kulturelt fenomen blir presentert innledningsvis i oppgaven, sammen...
HJ+

Hjorteviltet 2012

Hjorteviltet 2012 er nå i salg. Fagtidsskriftet om elg, hjort og rådyr er en oppdatering av viktig informasjon om forvaltning av våre hjortedyr. Årets utgave...
HJ+

Hjorteviltet 2011

Årets blad belyser temaer knyttet til rekruttering av storviltjegere, hvor mange aktører med forskjellig bakgrunn og erfaringer bidrar. Jaktutøvelsen er et annet tema som...