Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang, ettersom det i de fleste tilfeller tilsynelatende finnes nok vegetasjon å beite på. I midlertid har nok nedgangen i elgens kondisjon sør i landet bidratt til å moderere dette synet. I denne artikkelen er det likevel ikke først og fremst de langsiktige endringene i elgens kondisjon som belyses, men de mer kortsiktige variasjonene, som trolig også kan knyttes opp mot næring.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Klatremusa, som beiter blåbærlyng om vinteren, får økt vinteroverlevelse etter gode blåbærår. Dette skyldes trolig at bærproduksjonen gir redusert innhold av fordøyelseshemmende proteiner i blåbærplanta. Når mange mus overlever vinteren, vil vi etter sommerens oppformering få en tydelig topp i bestandsnivået neste høst. Når dyra så igjen tvinges over på blåbærlyngen, vil bestanden gå kraftig tilbake dersom denne har gjenoppbygd sitt forsvarsverk. 

Næring som begrensende faktor for dyrebestander

For dyr som lever av andre dyr eller av plantenes frø og frukter, vil energi og dermed mengde mat normalt være den begrensende faktoren. Dette gjelder også for oss mennesker. For planteetere derimot er det kvaliteten på maten som er avgjørende. Planter flest er dårlig egnet som næring for dyr av to grunner; 1) de er tungt fordøyelige, og 2) de inneholder lite proteiner, som er selve byggesteinene i dyrekropper.

For å kunne dekke proteinbehovet sitt er fugler og pattedyr som lever av planter avhengige av at fordøyelsessystemet inneholder mikroorganismer som kan bryte ned cellulosen i plantenes cellevegger. Dermed får de tilgang til proteinene som finnes inne i cellene. Spesielt i forbindelse med reproduksjon og vekst må mye plantemateriale fordøyes for å dekke proteinbehovet.

 

Plantene er imidlertid ikke interessert i å bli spist, og mange av dem beskytter seg med pigger, harpiks eller giftstoffer. Men akkurat som mellom rovdyr og byttedyr er det også mellom planteeter og plante et evig “våpenkappløp”. Særlig insekter er eksperter på å utvikle resistens mot plantegiftstoffer. Men det er noe planteetere ikke kan selektere seg bort fra, og det er behovet for proteiner. Og det er ikke nødvendigvis slik at dette behovet dekkes bare man kjører nok plantemateriale gjennom tarmsystemet. Materialet skal også fordøyes, og det kan ta sin tid.

Elgkuas tvillingkalver hviler i blåbærskogen. Det antas at produktiviteten hos elgen påvirkes av årlige variasjoner i blåbærplantas næringskvalitet.
Elgkuas tvillingkalver hviler i blåbærskogen. Det antas at produktiviteten hos elgen påvirkes av årlige variasjoner i blåbærplantas næringskvalitet.

Dersom det tar så lang tid å fordøye proteinene i en plante at proteinopptaket i løpet av en gitt periode blir mindre enn behovet, da er denne planta ikke egnet som mat. Dette kan plantene oppnå ved å lagre proteinene som komplekse og tungt fordøyelige forbindelser, som endog kan ha fordøyelseshemmende effekt. Dette er imidlertid et planteforsvar som vi mennesker ikke kan registrere med vårt sanseapparat, og som derfor er blitt viet liten oppmerksomhet.

Plantestress-hypotesen

Det var professor Thomas C. R. White (Australia) som på 1980-tallet satte fram det som er blitt kalt “plantestress-hypotesen” (White 1984). Essensen i denne er at flerårige planter i visse stress-situasjoner tar i bruk lagrede komplekse proteiner. For å kunne transportere disse i systemet må de omdannes til enklere forbindelser, som samtidig er lett fordøyelige for planteetere.

Endringen i forholdet mellom “forsvarsproteiner” og lettfordøyelige proteiner kan gjøre at vi da kommer over planteeterens kritiske terskel for proteinopptak per tidsenhet. Inntreffer en slik plantestress-situasjon samtidig for en hel bestand av planter, kan vi gå fra en situasjon der de fleste plantene var uspiselige til en situasjon der de fleste av dem er mat. I så fall vil dette gi en kraftig midlertidig økning i bærenivået for planteetere som livnærer seg av denne plantearten (Selås 2006).

 

En mulig stressfaktor som kan gi den beskrevne effekten er sterk frøsetting (Selås 2011). Hos planter med såkalt vekselbæring er frøårene i hovedsak styrt og synkronisert av visse værvariabler, kanskje særlig temperatur, og de inntreffer derfor gjerne samtidig over store områder. Vekselbæring er spesielt framtredende hos treslag som gran, eik og rogn, men vi finner det også hos visse arter av lyngvekster, gress og starr.

Blåbær – en nøkkelplante i norsk natur

Flere studier har etter hvert vist at arter av klatremusslekta, som beiter bærlyngvekster om vinteren, får økt vinteroverlevelse etter et godt bærår, til tross for at de ikke hamstrer bær for vinterbruk (bær egner seg ikke for lagring).

Fangster i Aust-Agder har vist at kun klatremus, og ikke skogmus, reagerer på gode blåbærår (Selås 2011). Ettersom begge artene spiser bær, mens det kun er klatremusa som spiser selve blåbærplanta, kan forklaringen være at plantas næringskvalitet øker etter bærår. Dette skulle i tilfelle påvirke også andre arter som beiter på blåbærplanta, og ikke bare klatremusa.

 

Allerede i 1928 pekte professor Rolf Nordhagen på betydningen av blåbærår for småviltet, i sin avhandling “Rypeår og bærår”. Nordhagens arbeid gikk dessverre fort i glemmeboka, mens Yngvar Hagens forklaring på samvariasjonen mellom mus og småvilt i “Rovfuglene og viltpleien”, som kom ut i 1952, ble en “bestselger”.

Hagens hypotese var riktignok ikke ny, men han bidro til å gjøre den bedre kjent. Tanken er kort fortalt at rovviltet i mindre grad beskatter småvilt når det er mye mus. Men man ser da bort fra at de faktorene som påvirker gnagerne kan virke direkte også på småviltet. En skal videre huske på at de fleste aktuelle rovviltartene også produserer flere og større ungekull når det er mye mus, slik at deres totale jaktinnsats, og dermed småviltets risiko for å bli beskattet, ikke nødvendigvis blir så mye mindre.

En alternativ forklaring er derfor at småvilt, og da spesielt hønsefugler (som i særlig grad beiter blåbærlyng), gjør det bedre i museår hovedsakelig fordi de påvirkes positivt av endringer i blåbærplantas kjemiske innhold. Bedre kondisjon, i kombinasjon med at de kan bruke mindre tid på næringssøk, vil i neste omgang gjøre dem mindre utsatt for rovvilt.

Elgen og klatremusa

Dersom plantekvalitet er viktig, bør det være samvariasjon mellom reproduksjonen til klatremusa og andre planteetere som beiter blåbærlyng, uavhengig av om de har felles fiender eller ei. Elgen er ideell for en slik sammenlikning, ettersom også den beiter mye blåbærlyng, men har få naturlige fiender de fleste steder i landet.

Elgen kan ikke formere seg opp etter et bærår i samme grad som smågnagere, men med et tilstrekkelig stort materiale, for eksempel på fylkesnivå, burde en kunne se en viss effekt på gjennomsnittlig antall kalver produsert per elgku (Selås mfl. 2011).

 

I Gjerstad kommune i Aust-Agder, kloss ved grensa til Telemark, har Norsk institutt for naturforskning fanget smågnagere så godt som hver høst siden 1988, og resultatene er publisert årlig i offentlig tilgjengelige rapporter (se Framstad 2019). Det eneste unntaket er 1989, da det ikke ble fanget, men her har jeg brukt tall fra en fangst i nabokommunen Vegårshei, utført av Tor K. Spidsø.

Når jeg bruker de årlige fangstindeksene for klatremus (antall dyr fanget per 100 felledøgn), finner jeg en statistisk sikker samvariasjon med antall elgkalver observert per elgku (hentet fra Hjorteviltregisteret) for samtlige av fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Buskerud. Så vidt vi vet har bestanden av klatremus variert noenlunde likt i disse fylkene, i hvert fall har toppårene gjerne vært sammenfallende. Samvariasjonen mellom klatremus og elg er best for Buskerud, muligens fordi elgtallene for dette fylket er mindre påvirket av varierende snøforhold enn tallene fra Agder og Telemark.

 

Fordi det i tallene for kalveproduksjon hos elg også er en negativ trend, blir samvariasjonen tydeligere hvis effekten av trenden reduseres. Dette kan gjøres ved heller å bruke endring fra et år til neste for begge artene. For Buskerud forklarer klatremusindeksen da 46 % av variasjonen i elgindeksen.

Som det framgår av Fig. 1 var samvariasjonen best i første halvdel av studieperioden, mens det i nyere tid har vært en tendens til at elgen har reagert noe før klatremusa. Men uansett er det klart at samvariasjonen ikke kan skyldes rovvilt, ettersom det har vært helt minimalt med naturlige predatorer på elg i Buskerud i denne perioden. Da er det vanskelig å finne andre forklaringer enn beitekvalitet.

Figur 1. Endring fra et år til neste i fangstindeks for klatremus i Gjerstad, Aust-Agder (stiplet linje) og i antall kalver observert per elgku i Buskerud (heltrukken linje). Samvariasjonen er statistisk sikker. Begge artene antas å påvirkes av årlige variasjoner i blåbærplantas næringskvalitet. Tallene for klatremus er hentet fra TOV-rapportene til Norsk institutt for naturforskning, og tallene for elg fra Hjorteviltregisteret.

Betydningen av snø

Nå er det opplagt at både elg og klatremus også påvirkes av andre faktorer enn bare blåbærlyngens kvalitet. Viktig for begge arter er vinterens snøforhold, men her er effekten stikk motsatt for de to artene; mye snø er bra for musa, men absolutt ikke for elgen. Denne faktoren vil derfor ikke bidra til å øke synkroniteten mellom de to artene.

Et av de årene som avvek mest fra det “forventede” mønsteret var 1994, da det ikke ble observert spesielt mange elgkalver per ku til tross for at det var et veldig godt år for klatremus (Fig. 2). Forklaringen kan kanskje være at vi etter flere snøfattige vintre fikk snø så det monnet vinteren 1993/94 – til stor glede for arrangørene av vinter-OL på Lillehammer!

Figur 2. Endring fra et år til neste i antall kalver observert per elgku i Buskerud, plottet mot endring i fangstindeks for klatremus i Gjerstad, Aust-Agder. Klatremusindeksen forklarer 46 % av variasjonen i elgindeksen. Dersom plottet lengst til høyre – OL-vinteren 1994 – holdes utenfor, forklares 52 % av variasjonen. Tallene for klatremus er hentet fra TOV-rapportene til Norsk institutt for naturforskning, og tallene for elg fra Hjorteviltregisteret.

Andre plantestressfaktorer

Tørke, som gjerne er det første man tenker på når det gjelder plantestress, vil neppe bidra til økt proteintilgjengelighet for planteetere, da dette heller fører til at plantene blir inaktive. Men tørke kan kanskje likevel være gunstig i visse situasjoner, nemlig hvis den inntreffer etter en annen stressfaktor, slik at plantenes evne til å gjenoppbygge forsvaret sitt blir hemmet eller forsinket.

Likeledes vil trolig lave temperaturer være gunstig for planteetere, da også dette kan antas å begrense plantenes evne til å gjenoppbygge sitt forsvar. Det er neppe tilfeldig at smågnagerne har sine kraftigste bestandsutbrudd i nordlige og høytliggende områder.

 

For enkelte dyrearter med 10-årige sykluser, hos oss særlig markert hos fjellbjørkemåler i fjellskogen, har det vist seg at gjennomsnittsperioden mellom bestandstoppene er 9,3 år. Dette tilsvarer halvparten av den tida månens baneplan bruker på én full omdreining. Fordi månens posisjon i forhold til jorda og sola påvirker geomagnetisk aktivitet og dermed kosmisk stråling (myoner), er det mulig at det er sistnevnte faktor som med jevne mellomrom stresser nordlige planter tilstrekkelig til å gi effekt på planteeteres proteinopptak (Selås 2013). Bakkenære doser av myoner påvirkes også av solas 11-års syklus, og reduseres ved høyt lufttrykk og høy temperatur.

I Agder, Telemark og Buskerud har kalveproduksjon og slaktevekt hos elg gått betydelig ned siden tidlig 1990-tallet, til tross for at bestanden også er vesentlig redusert. I denne sammenheng har det vært mye fokus på tilbudet av kvalitetsbeite som osp, rogn og selje.

Bjørk, som nok representerer en større biomasse, regnes generelt som dårligere elgbeite. Imidlertid skal vi ikke se bort fra at en kombinasjon av ulike plantestressfaktorer iblant kan gi midlertidig god beitekvalitet også for dette treslaget.

Kanskje var oppsvinget på elgen på 1980-tallet, i hvert fall delvis, et resultat av stress-indusert økning i beitekvalitet for flere planter, inkludert bjørk? I så fall kan det hende at dagens situasjon faktisk er mer “normal” enn situasjonen på 1980- og tidlig 1990-tallet. Uansett hva som er årsaken til den negative utviklingen, er det opplagt at vi i denne regionen ikke har beiteressurser til å fø en elgbestand av den størrelsesorden vi hadde på begynnelsen av 1990-tallet.

 

Referanser

Framstad, E. (red.) 2019. Terrestrisk naturovervåking i 2017: Markvegetasjon,

Epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1608,

Norsk institutt for naturforskning.

Hagen, Y. 1952. Rovfuglene og viltpleien. Gyldendal, Oslo.

Nordhagen, R. 1928. Rypeår og bærår. Bidrag til diskusjonen om vår rypebestands vekslinger. Bergens Museum Årbok, Naturvidenskapelig Rekke 2: 1–52.

Selås, V. 2006. En kritisk vurdering av predasjon som årsak til smågnagernes bestandssykluser, og en presentasjon av plantestress-hypotesen. Fauna 59: 24–33.

Selås, V. 2011. Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler. Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur. INA fagrapport 16.

Selås, V. 2013. Månen som forklaring på “10-årige” bestandssykluser. Fauna 66: 66–77.

Selås, V., Sonerud, G.A., Hjeljord, O., Gangsei, L. E., Pedersen, H. B., Framstad, E., Spidsø, T. K. & Wiig, Ø. 2011. Moose recruitment in relation to bilberry production and bank vole numbers along a summer temperature gradient in Norway. European Journal of Wildlife Research 57: 523–535.

White, T. C. R. 1984. The abundance of invertebrate herbivores in relation to the availability og nitrogen in stressed food plants. – Oecologia 63: 90–105.

 

 

Vidar Selås

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås

Mer om samme tema

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

Rull til toppen
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account