Kari Bjørneraas – ei dame for framtida.

Kari Bjørneraas er utdannet biolog fra NTNU og er en av to i Miljødirektoratet som jobber med hjortevilt på heltid.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Kari Bjørneraas. Foto: EJD. Hjortevilt.no

En grunnleggende interesse for natur

Kari forteller at som liten var hennes ønske å bli forfatter. Det ble imidlertid mange turer til skogs i barndommen. Interessen for natur ble sterkere og sterkere og ønsket om å jobbe med dyr og naturressurser ble etter hvert mer klart for henne. Faren jaktet både elg og rype og det var ofte viltkjøtt på bordet. Kari tok selv jegerprøven og skaffet seg både fuglehund og hagle, men etter hvert sluttet hun gradvis å jakte. Hagla ble solgt og erstattet med sykkel. Nå er det samboeren som er jeger og fyller fryseren med kjøtt, men Kari deltar gjerne som passiv jeger hvis tiden ellers gjør det mulig.

Kari synes det er viktig å sette av tid til turer. Skigåing om vinteren og bading i havet om sommeren er aktiviteter som Kari setter høyt. Med fire aktive barn i huset blir også mye tid tilbrakt på sidelinjen i håndballhaller og på fotballbanen og bak vaffeljernet. Slik er ofte hverdagen for en stor barnefamilie, men hun finner tid for selvrealisering og har blant annet hoppet i fallskjerm.

Vegen blir til

Med naturinteressen kom interessen for biologifaget. Kari studerer på NTNU, og reiser på utveksling til både Svalbard og New Zealand. Hun planlegger etter hvert å ta en master på svalbardrein, men dette ble forhindret fordi det ikke var plass til flere på feltstasjonen. Studenten måtte finne en annen veg og dermed ble det master på elg i stedet. Med kompetanse på elg var ikke vegen lang mot en doktorgrad på elg. Et stort arbeid omkring elgens arealbruk med merking av nærmere 200 elg i Nord-Trøndelag var satt i gang. «Jeg var på rett sted til rett tid», forklarer Kari. Universitetet foreslo at masteroppgaven burde følges opp med en doktorgrad og Kari grep sjansen.

Kari fikk snart tilbud om jobb i viltseksjonen hos Miljødirektoratet og her er hun fortsatt.

«Klauvvilt i norsk natur»

Boka «Klauvilt i norsk natur- historie, biologi og forvaltning» kom i 2012 og Kari ledet arbeidet med boka og redigerte sammen bidrag fra et tyvetall av våre fremste forskere på hjortevilt. «Boka er et nyttig faglig grunnlag for god lokal forvaltning» skrev Vidar Holthe i sin omtale av boka i «Hjorteviltet  2013»

Kari oppsummerer boka slik: «Klarer vi å forvalte viltet slik at det gir oss verdier uten å forårsake uakseptable ulemper, er vi på god vei mot å oppnå en generell samfunnsaksept for klauvvilt-forvaltninga. Bokproduksjonen krevde mye av alle involverte. Det var mye jobb, men svært lærerikt for meg». Boka nyttes i dag til opplæring i viltforvaltning på flere nivåer.

 

Kari roses av kollegaer og ellers i fagmiljøet

Kari får de beste skussmål fra kollegaer og administrasjonen i Miljødirektoratet. Det tegnes et bilde av en ryddig og strukturert kollega med høy kompetanse og stor arbeidskapasitet. Kari er faglig sterk og møter alltid opp, blid og trivelig, og vel forberedt.

Kari er alltid åpen og positiv til faglige kommentarer og begrunnet kritikk. Hun søker hele tiden etter gode praktiske løsninger uten at det går prestisje i saken. Dette er en fremragende egenskap for en byråkrat. «Det står respekt av hvordan hun i et ellers mannsdominert fagmiljø fikk svært forskjellige forskere til å respektere henne og følge hennes anvisninger som redaktør av Klauvvilt i norsk natur», skriver Vidar Holthe i en kommentar. Gjennom sin væremåte og fremtreden kommer hun lett overens med folk.

Ung, kvinnelig sjarm er heller ikke noe minus i et mannsdominert hjortevilt-Norge med gråstenk i håret.

 

Hverdagen i Miljødirektoratet

Kari begynte som vikar i Miljødirektoratet, men ble raskt knyttet til direktoratet i fast stilling. Viltseksjonen har vært hennes arbeidsplass og hun har hele tiden jobbet mye med hjortevilt. Nå er hun en av to som kun jobber med hjorteviltforvaltning på heltid i Miljødirektoratet. Kari nevner i denne sammenhengen at etter den nylige omorganiseringen i Miljødirektoratet hører jaktutøvelsen nå til viltseksjonen og ikke friluftslivseksjonen slik som den har gjort i mange år. Kari oppfatter dette som en bedre løsning.

Kari er den i Miljødirektoratet som jobber mest med Hjorteviltregisteret og hun har på vegne av Miljødirektoratet hatt et betydelig ansvar i arbeidet med CWD. Utfordringene knyttet til CWD har vært store og vanskelige å takle både for forvaltning og berørte. Utfordringene til tross, Kari får klapp på skulderen for sin innsats og har ikke vært den som har skapt de store overskriftene siden CWD for første gang ble registrert i Norge i 2016.

LES MER OM: Hvor smittsom er skrantesjuken?

Kari sitter i et kontorlandskap og diskuterer viltforvaltning over skillevegger med gode kollegaer. Her diskuteres hjorteviltforvaltning generelt, samt lover og regler. Mye av tiden går med i telefonen til å svare på henvendelser fra fylker og kommuner, grunneiere og valdledere. «Det er flott at folk ringer. Det er nyttig for oss å få innspill fra alle nivåer utenfra for å kunne gjøre en best mulig jobb for fellesskapet og formidle beslutningene på en forståelig måte. Vi skulle gjerne bidratt med enda mer informasjon ut til grasrota, da vi ser at dette bidrar til mer forståelse i de forskjellige sakene».

Saksbehandling, dispensasjoner og statlig viltfond er også innenfor arbeidsområdet til Kari.

Hun berømmer alle ute i den praktiske forvaltningen. Hun møter så mye positive folk. Mange er veldig engasjerte, stiller opp når det trengs og gjør det de blir bedt om. «Generelt er hjorteviltforvaltning mindre konfliktfylt enn mye annet», sier Kari smilende.

 

Det er ikke hver dag du treffer Kari på kontoret. Det er mye møtevirksomhet ute hos de forskjellige aktørene. Kari jobber mot f.eks. forskningen, Mattilsynet og SNO og ikke minst den praktiske forvaltningen på flere nivåer.

Kari besøker Norsk hjortesenter på Svanøy.
Kari besøker Norsk hjortesenter på Svanøy.

Fremtidige utfordringer innen norsk hjorteviltforvaltning.

Det er naturlig å spørre Kari om hvilke utfordringer hun ser for seg når det gjelder forvaltningen av hjortevilt i årene som kommer.

 

Etter å ha jobbet intensivt med problemstillingene omkring CWD er det naturlig å begynne her.

«Norge er det eneste landet i Europa som har påvist smittsom CWD innenfor sine grenser. Her har vi et stort ansvar. Vi gjør vårt beste for å hindre spredning, men skulle det vise seg at vi får spredning av CWD er dette svært alvorlig og det kan gi oss store utfordringer.

Generell reduksjon av antallet salteplasser og andre samlingssteder for hjortevilt, bestandsreduksjon i kontaktbestandene, tiltak som minimaliserer dyras bevegelse mellom områder og fortsatt informasjon til mennesker som bruker området, vil være med på å redusere sannsynligheten for smittespredning».

 

Trafikk og vilt er en annen stor utfordring. Alt for mange dyr påkjøres hvert år og mennesker skades og dør i trafikken etter kollisjoner med hjortevilt. Dette er et fagområde hvor arbeidet må intensiveres.

 

Klimaendringene påvirker også vårt hjortevilt. Klimaet endres gradvis, men vi vil se endringer i vår tid. Indirekte effekter i form av variasjon i beitekvalitet er allerede nå tydelige. Vi må hele tiden ha fokus på klimaeffektene i vår forvaltning framover.

Vi bør også ha fokus på den framtidige jegeren. Vil vi ha et tilstrekkelig antall jegere til å ta ut det nødvendige antall dyr i våre store hjorteviltbestander i årene framover? Det er vel ingen umiddelbar krise, men vi må ikke undervurdere jegerens rolle i den framtidige hjorteviltforvaltningen.

Blir det mer fokus på økonomi enn natur etter at Landbruks- og matdepartementet overtok ansvaret for høstbare viltarter fra Klima- og miljødepartementet?

Klarer vi regionutfordringene? Klauvvilt må forvaltes på tvers av administrative grenser og i større grad i viltets årsleveområder enn hittil. Dette viser seg å være utfordrende i mange områder.

Kari understreker betydningen av å ha eierløse hjorteviltbestander. Viltet er for alle og dette bidrar til et sterkt engasjement fra mange hold. Kari som er glad i å jobbe med både vilt og folk sier hun lærer noe nytt hele tiden og finner stor glede i å bidra til en best mulig forvaltning sammen med andre.

LES MER OM: Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Ei dame for framtida.

Vi er imponert over møtet med ei faglig sterk dame. Hun står i seg selv og vet hva hennes holdning er, og uansett hva omgivelsene mener kan hun fortsatt stå for sine meninger. Kari har sterk integritet, men samtidig er ikke prestisje noen sak for Kari. Hun skifter mening hvis det er faglig riktig og uttaler seg ikke følelsesmessig. Noen er høylytte, men ikke Kari. Hun er ryddig i alt hun gjør og vi er takknemlige som får ta del i hennes kompetanse gjennom hennes rolle i redaksjonsrådet for «Hjorteviltet».

Vi tenker at Kari er ei dame for framtida i Miljødirektoratet. Kari vil sitte igjen med masse kompetanse innen sitt fagområde da mennene rundt henne etter hvert går over i pensjonistenes rekker. Vi ser for oss Kari i en utvidet funksjon i framtida. Vi ønsker henne uansett lykke til.

Frank Robert Lund

Trysilvassdragets Skogeierlag

Mer om samme tema

Relaterte artikler

Skjerpe av hjortevilt til nyttårsaften!

23 desember 2020, 17:06
Skjerpe er en type hurtiglaget spekemat, gjerne med hjortevilt som råvare. Både ordet og metoden kan...

Da forbud mot servering av kjøtt var en realitet

18 desember 2020, 17:01
Etter første verdenskrig ble jakttiden på villrein utvidet med en uke for å skaffe mer kjøtt til befolkningen....

Vi anbefaler bøker!

03 august 2020, 00:03
Vi har sett på bøker som kan være interessante for lesere av Hjorteviltet.
Rull til toppen

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account