Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil - uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å jakte på dette viltet
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
hjoretviltet - elg

Ovennevnte kriterier skulle tilsi at det er behov for et klart lovverk, og som sørger for at hjorteforvaltningen skjer i tråd med rettferdige og bærekraftige prinsipper.  Og det har vi muligens – men det er ikke nedfelt noen krav til måloppnåelse eller sanksjonsmuligheter for de som ikke ønsker å følge dette lovverket.  Og da er det noen ganger det ikke går så bra. Det har historien vist oss. I tillegg består vedtaksorganet ofte av lokalpolitikere med ulikt faglig grunnlag og varierende integritet.   Dette har i enkelte områder medført en grad av ansvarsfraskrivelse og lite eierskap til viltforvaltningen – blant de som jakter og har ansvar i elgvaldene.  Derfor er dette ingen god modell.

I Rakkestad kommune hvor jeg arbeider – ble det for noen år siden gjennomført en gjennomgang av kommunens politiske oppbygging og delegasjonsreglementet – herunder viltforvaltningen.   Det ble da bestemt at viltnemnda ikke lenger skulle være et kommunalt organ og viktige viltsaker skulle behandles i Teknikkutvalget.  I hovedsak skulle de fleste viltsaker behandles administrativt.   Samtidig ble det bestemt at det skulle etableres et viltråd som skulle være støtteorgan for administrasjonens viltforvaltning.

Viltrådet i Rakkestad består av 10 representanter – 5 av dem er lederne i de 5 elgvaldene i kommunen, en representant kommer fra henholdsvis bondelag og skogeierlag, en fra den lokale Jeger- og fiskeforeningen og to politiske representanter fra Teknikkutvalget.

Viltrådet innkalles til møte ved behov.  Sakene legges fram som drøftingssaker uten at det fattes vedtak. Dersom det er uenighet mellom kommunens administrasjon og Viltrådet – sier instruksen at da skal saken legges fram for politisk behandling i Teknikkutvalget.

De fleste saker som behandles av viltrådet omhandler hjortevilt, og på våre kanter er det elg. Viltrådet er med og vedtar kommunal målsetting, gjennomgår og godkjenner alle bestandsplaner, følger opp jaktresultater i forhold til vedtatte planer og kommunale målsettinger, og ikke minst stiller spørsmål til hverandre om hvordan forvaltningen gjennomføres.

Den nye ordningen har medført at ansvaret i økt grad er flyttet fra kommunen og ut til de som driver forvaltningen – grunneierne og jegerne. Ved å ta rettighetshavere, jegere og representanter for grunneierinteresser og jaktinteresser med i beslutningsprosessene har de også fått et økt ansvar.

Det er kommunen som har ansvaret for den lokale viltforvaltningen, det er det ikke noe tvil om – men oppgaven har blitt betydelig enklere med etableringen av et viltråd.

Men det bør gjøres ytterligere grep for at ansvaret skal plasseres der det bør være … hos rettighetshaverne. Og dette kan kun gjøres ved å endre kravet til innhold i bestandsplanene.

I tillegg til kommunale mål må også hvert vald/planområde i planen beskrive sine egne mål – for hjorteviltbestandens nivå, sammensetning og utvikling.  Så skal man være pålagt – etter hver jaktsesong å vurdere/evaluere jaktresultatet i forhold til egne og kommunens målsetninger. Er man der man ønsker i forhold til bestandsstørrelse og alderssammensetning?  Er man det, så sier man det – og planen for videre forvaltning/avskyting må være å opprettholde dette nivået.  Er man ikke fornøyd med hjorteviltbestanden i eget område må tiltakene for neste jaktsesong være utformet slik at en nærmer seg både egen og kommunens målsetting.

Uttaket av 1 ½ åringer bør forgå med en kjønnsrate på tilnærmet 50/50. Foto : Dagh Bakka
Uttaket av 1 ½ åringer bør forgå med en kjønnsrate på tilnærmet 50/50. Foto : Dagh Bakka

 

Hjorteviltforvaltningen må basere seg på de normer som vi i moderne tid har hatt for vår forvaltning av hjorteviltstammene:

  • Uttak på minimum 60 % kalv og 1 ½ åringer og opp mot 50 % av disse bør være kalv – at uttaket av 1 1/2 åringer foregår med en kjønnsrate på tilnærma 50/50.
  • Flest mulig produktive kuer som får to kalver
  • En del store okser i bestanden

(så får de som ikke ønsker å felle kalv si det de vil .. vi som har forvalteransvar må forholde oss til at i de fleste områder ser en svært liten andel av jegerne forskjell på 1 ½ årig hunndyr og eldre hunndyr og da må det skytes kalv)

Så da må målsettingene omhandle:

  • Har vi for mye elg i forhold til?
    • Beitegrunnlag
    • Skogskader?
    • Innmarksskader
    • Trafikkskader
  • Kunne vi hatt mere elg?
    • Da må uttaket reduseres – en periode
    • Er de dyrene vi har produktive nok?
      • Bidrar ikke forvaltningen vår til godt nok å ivareta de mest produktive dyrene.
    • Er det ulv i området?
      • Hva må gjøres for å opprettholde et tilfredsstillende jaktutbytte i utover det ulven tar ut?

 

 

 

Disse vurderingene må hvert vald/planområde gjøre – hvert år.  Og overnevnte punkter legges fram for viltrådet, hvor representantene gir tilbakemeldinger i forhold til sine egne ansvarsområder.

Benytter man seg av disse modellene vil man i mye større grad enn i dag få en brukerstyrt forvaltning.  Alle de viktige aktørene som påvirkes av hjorteviltstammen i en kommune er med – hele tiden.   Politikere har stort sett ingen kompetanse på viltforvaltning og bør derfor ikke å ha noe med dette å gjøre – før det virkelig spisser seg til.

Hjorteviltvald/bestandsplanområder må på et helt annet vis enn i dag stilles til ansvar for bestandens utvikling – det gjøres ved å etablere viltråd med bred sammensetning og at det stilles krav til egne målsettinger og påfølgende evalueringer med tiltak for å tilnærme seg målet.

Så er det en hake med dette – som med det meste – dette krever kompetente personer som ledere i hjorteviltvaldene/planområdene.    Men dette bør være kommunens oppgave – det skal vi klare – for da blir resten betydelig enklere.

Knut Østby

Rakkestad kommune

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Vi anbefaler bøker!

03 august 2020, 00:03
Vi har sett på bøker som kan være interessante for lesere av Hjorteviltet.

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

04 juni 2020, 21:12
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Stang og skovlgevir hos elg

03 april 2020, 00:01
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

08 august 2019, 12:37
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner,...

Relaterte artikler

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Fjernet slakteavfall, jaktet smårovvilt og fikk mer hønsefugl

12 mars 2021, 12:33
Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account