Hvor smittsom er skrantesjuken?

Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka) kan spørre mer enn ti vise (Bjørnar Ytrehus) kanskje kan svare.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Kulden kan skape utfordringer for kjøtthåndteringen. Kommer man ikke innomhus med kjøttet før det fryser vil kuldeforkorting senke kvaliteten på kjøttet.

Skrantesjuke (CWD) er en alvorlig og smittsom sykdom hos hjortedyr. Den ble oppdaget i sone 1 i Nordfjella villreinområde i 2016, og hele bestanden der ble fjernet.

Mange mener dette og flere andre tiltak for å hindre smitte var og er overdrevet?

Ja, hva skal en si. En kan jo godt si at tiltakene var for drastiske i og med at smitten tilsynelatende ikke har spredt seg, men det blir jo ganske feil. Det villreinbestanden i Nordfjella hadde er en smittsom og dødelig sykdom som har potensiale til å forårsake bestandsnedgang og mye lidelse hos hjortedyr. Om utbruddet hadde fått utvikle seg i fred, så må vi forvente at det hadde spredt seg og påvirket flere hjorteviltbestander, kanskje etter hvert over store deler av landet. Jeg er svært glad for at vi har gjort så mye som vi har gjort for å hindre dette. Om skrantesjuken hadde fått etablere seg, så hadde norsk natur vært forandret for all tid.

 

Eksperter på skrantesjuke, smittebekjemping, viltøkologi og viltforvaltning har anbefalt å redusere tettheten av elg og hjort i kommunene rundt Nordfjella for å redusere faren for å spre skrantesjuke. Kommunene foreslo derfor å utvide jakttiden på elg og hjort for å øke fellingen under jakta.

En elg har passert med en gråhund etter seg. I høgereliggende strøk kan det bli nok snø allerede i november og dette påvirker som oftest jaktresultatet.
En elg har passert med en gråhund etter seg. I høgereliggende strøk kan det bli nok snø allerede i november og dette påvirker som oftest jaktresultatet.

Hvor smittsom er skrantesjuken mellom ulike hjorteviltarter?

Vi vet egentlig ikke dette. Vi skulle gjerne gjort forsøk som ga oss mer sikker kunnskap om i hvilken grad «norsk» skrantesjuke kan smitte fra rein til hjort, elg og rådyr, men slike forsøk er svært krevende og kostbare å gjennomføre på en god og kontrollert måte. Men – vi vet jo at sykdommen finnes både hos mulhjort, hvithalehjort, wapiti og elg i Nord-Amerika, og at den genetiske likheten mellom prion-genene til hjortedyra våre skulle tilsi at smitten kan overføres mellom dem. Jeg synes dermed det er mest fornuftig å ta høyde for at sykdommen kan overføres fra rein til andre arter, og så blir jeg glad om det viser seg at dette ikke er noe som skjer lett, men krever mye smitte over lang tid.

Det finnes to varianter av skrantesjuke, en smittsom variant og en variant som man antar er lite smittsom. Den smittsomme varianten er kun funnet på villrein i Nordfjella. Atypisk skrantesjuke er blitt funnet på fem elger; tre i Selbu, en i Lierne og en i Flesberg, i tillegg til en hjort i Gjemnes og det sjette tilfellet på elg i Norge ble funnet i Sigdal høsten 2019. Det ble innført forbud mot utsetting av saltsteiner og fôring av hjortevilt over hele landet fordi disse stedene med viltkonsentrasjoner er høyrisiko smittekilder.

I og med den smittsomme varianten ikke er funnet utenfor Nordfjella, hvorfor kan ikke jeg sette opp saltsteiner i elgterrenget i Trylia i Stor-Elvdal eller fôre rådyrene på Bjørgetoppen utenfor Gjøvik?

Forbudet mot saltstein til hjortevilt ble vel innført i 2016, da myndighetene ennå ikke visste at det var forskjell på de to variantene. Det kan kanskje være grunn til å diskutere om det er riktig å ha et slikt forbud for all framtid, men jeg skulle gjerne sett at vi var relativt sikre på at klassisk skrantesjuke bare fantes hos villrein i Nordfjella, før forbudet blir opphevet. Rent smittemessig er saltsteiner og fôring av viltlevende dyr noe en bør unngå. Det kan være slik at levesettet til elg og rådyr forhindrer effektiv spredning av smitte, så lenge en ikke har slike samlingspunkter. Det en sannsynligvis gjør når en driver med vinterfôring er både å skape en ideell plass for smitteoverføring og sikre at eventuelle sjuke dyr lever så lenge som mulig, og dermed sprer smitte til flest mulig. En bør jo da i det minste tenke over om fordelene virkelig er større enn ulempene både for dyr og folk.

Saltsteinforbudet gjelder ikke husdyr som sau, men saltsteinplassene i Nordfjella-sonen skal gjerdes inn slik at hjortevilt ikke får tilgang, noe som er lettere sagt enn gjort. I Nordfjella beiter det 70.000 sau om sommeren. Delvis er dette såkalt gjestesau fra gårder på Østlandet og kysten av Vestlandet som blir flyttet tilbake om høsten.

Artikkelforfatteren (t.h.) under saltsteinutsetting i Trylia i Stor-Elvdal sammen med Hans Ole Arnesen, våren 2016. Vil forskriften som satte en stopper for dette bli opphevet noen gang?
Artikkelforfatteren (t.h.) under saltsteinutsetting i Trylia i Stor-Elvdal sammen med Hans Ole Arnesen, våren 2016. Vil forskriften som satte en stopper for dette bli opphevet noen gang?

Når jegerne som deltok i nedskytingen av villreinen måtte desinfisere alt utstyr, ikke minst fottøyet før man forlot Nordfjella på grunn av smittefaren, virker ikke det litt underlig?

Jo, det gjør jo det. Du vet, om man bare hadde tenkt på smittespredning, så hadde man stengt Nordfjella for all aktivitet allerede i 2016. Men slikt er, kanskje heldigvis, ikke så lett å gjennomføre i et demokrati der vi ønsker at alle skal ha det bra. Jeg tenker jo at det kanskje var en forholdsmessig liten jobb for jegerne, men ganske stor gevinst i det å desinfisere utstyr og fottøy, siden vi vet at mange jegere jakter i flere området og ellers oppsøker hjortedyr der de finnes. Å la sauene beite i Nordfjella er helt klart et kompromiss, men vi må være klar over at det ville skapt enorme problemer for sauebøndene om vi hadde forbudt beite helt. Det har imidlertid vært viktig å minimalisere kontakten mellom den nå utrydda villreinen og sauen via de gamle salteplassene. Dette har ikke gått knirkefritt, men jeg er likevel glad for det som har blitt gjort.

Noen opphevelse av og saltstein- og fôringsforbudet for hjorteviltet er sikkert ikke å vente, men ikke alle respekterer det og dyrene bruker uansett saltsteinplassene selv uten saltsteiner.

Har det vært diskutert å tillate saltsteiner og fôring mot at det blir overvåket med viltkamera og plikt til å melde fra om unormal oppførsel?

Nei, ikke meg bekjent. Det ville jo lagt et stort ansvar på folk med tanke på å se gjennom film og bilder og melde fra. Det er heller ikke enkelt å vurdere hva som er unormalt, og skrantesjuke gir uansett bare sykdomstegn i den siste delen av sykdommen. Min erfaring er også at selv om en av alle krefter går inn for å finne et sykt dyr, så klarer de forbløffende ofte å gjemme seg bort. Jeg tror dermed dette ville vært en løsning som skapte mye uro og arbeid, men ikke ga mye praktisk uttelling for å forhindre spredning av akkurat skrantesjuke.

Det ble også forbud mot å importere hjorteurin fra brunstige hundyr da det fantes mulighet for at CWD smitten kunne komme fra Nord-Amerika.

Er ikke dette nå tilbakevist ved at skrantesyken i Nordfjella er en annen variant enn den Nordamerikanske?

Nja, dette er ikke så rett fram. «Vår» skrantesjuke ser altså ut til å være noe annerledes enn nordamerikanske i enkelte tester. Det kan bety at den har oppstått hos oss eller kommer fra en annen, ukjent kilde, men det kan også være et utslag av at opprinnelig nordamerikansk smittestoff har blitt tilpasset reinsdyr over tid.

Siden starten i 2016 er over 94 000 hjortedyr testet for skrantesjuke. Hvor mange flere dyr må testes før en kan erklære Norge for skrantesjukefritt?

Det tør jeg ikke si. Det er Veterinærinstituttet som gjør disse beregningene. Men jeg er enormt glad over at vi har fått prøver fra så mange dyr fra så mange steder og at det ennå ikke er funnet noen positive. Jeg synes at norske jegere, Mattilsynets kontrollveterinærer, laboratoriepersonalet på Veterinærinstituttet og alle andre som har vært involvert, har all grunn til å være stolte over innsatsen som er gjort. Det gir håp! Vi må bare fortsette slik så lenge vi behøver.

Dagh Bakka

Skogkurs

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Relaterte artikler

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr

06 mai 2021, 09:04
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer...

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account