Forvaltning av «Elgpygmèer» – kan vi snu utviklingen?

Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt. Lave slaktevekter hos kalv, resulterer i en «pygmèbestand» på lengre sikt. Om arveegenskapene er intakte, kan utviklingen snus ved radikale grep.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Produktiv ku med trillinger. Foto : Trond Thorvaldsen

Det er forfatterens subjektive oppfatning som ligger til grunn for hovedinnholdet i artikkelen.

 Vi finner en nedadgående trend, gjennom mange år, på slaktevekter hos kalv fylkesvis og kommunevis her i landet. Det blir gjerne forklart med for lite mat og/eller for dårlig kvalitet på elgmaten. I de samme fylkene og kommunene, ser vi at elgstammen er redusert, ofte halvert, i den samme perioden. Kartlegging av fôrressursene viser ofte at ROS-artene (rogn, osp og selje) er hardt beitet. Under vår/forsommer har allikevel elgen tilgang til store mengder urter, vannplanter, gras og næringsrikt oppslag som bringebær, geitrams og vier. Møkkhauger etter elg om våren og forsommeren viser at møkkrukene er ganske sammenhengende og mjuke og fuktige. Det tyder på at kosten er en helt annen enn ettersommer og vinter da møkkhaugene består av tørre kuler (fiberrik kost).

Vi vet at elgen spiser meget variert kost, særlig vår og forsommer da tilbudet er størst. Selv om ROS – artene er hardt beitet, så bør det ikke være mangel på kvalitativ god og variert elgmat på vår og forsommer i vanlig skjøttet skog. Jeg mener at det bør være tilstrekkelig kvalitetsmat til at en normalt født kalv, bør ha normal vekt (ca. 70 kg slaktevekt) i oktober.  Jeg mener videre at hovedårsaken til låge slaktevekter derfor må være en annen. Trolig er det at kalvene er født for seint på året. Ved sein fødsel, er også fôrressursene vesentlig forringet!

Dette kan man regne på og kanskje stille opp i et skjema for årsak og virkning. Siden 1960 – tallet er det forsket en hel del på elg og vi kan i dag mye om både elgbiologi, sosial oppførsel og miljø som vi bør bruke med ettertanke i forvaltningen av elg.

Les mer om : Viktig å overvåke helsetilstanden hos ville dyr!

La meg ramse opp noen viktige resultater fra hva vi i dag vet, som har betydning i denne sammenheng:

  1. ved fødsel veier en kalv mellom 11 og 15 kg
  2. en kalv øker i vekt ca. 1 kg/døgn i gjennomsnitt fram til ca. 1. november
  3. slaktevekt ligger mellom 45 til 60 % av levende vekt
  4. ei elgku går svanger 234 døgn fra bedekning
  5. ei elgku er mottakelig for bedekning kun et drøyt døgn
  6. ei elgku avviser små okser, men attraheres av de store

her kan vi legge til at kua oppsøker store okser og omvendt 

  1. ei elgku brunster gjerne på nytt etter 24 døgn hvis den ikke ble bedekt og kan gjøre det både to og tre ganger

her kan vi legge til at seint fødte kyr brunster seinere enn kyr født tidlig på våren

  1. for å komme i brunst, må slaktevekta være minst 145 kg eller levende vekt ca. 300 kg
  2. oksekalver øker raskere i vekt enn kukalver

årsaken sies å være at oksekalven patter mora oftere, også når det er tvillinger.

  1. Avkommet etter eldre (store) okser, blir oftest oksekalver

her kan vi legge til at kyr bedekt av storokse, 5 år og eldre, føder oksekalv i 80 % av tilfellene. 

Ut fra foregående oppstilling, kan vi gjøre beregninger, både på når kalven er født og når kua ble bedekt.

Kommentarer til tabellen

Tabellen viser fødselstidspunkt og bedekningstidspunkt (for morkua) for den enkelte kalv under de valgte forutsetninger som framgår av tabellen. I tillegg er det gitt en subjektiv og skjønnsmessig karakterisering av elgbestandens kondisjon hvis slaktevektene anses som gjennomsnittlige slaktevekter f.eks. for et fylke eller kommune.

Resultatene viser at jo høyere slaktevekt desto tidligere er kua bedekt og kalven født. Tilsvarende vil lave slaktevekter antyde sen bedekning (om kua i disse tilfellene er bedekt etter en eller flere ombrunster framgår ikke av tabellen) og påfølgende sen kalvefødsel.

Fellingstidspunkt er satt til 10. oktober, men her er det bare å legge til eller trekke fra når fellingstidspunkt er et annet.

Slaktevekt

Med slaktevekt menes her vekta av kalven direkte etter flåing og opphenging og må ses i sammenheng med prosent av levende vekt. Hvis kalven veies etter f.eks. 40 døgngrader etter hengning, vil den ha letnet 5 – 7 %.

 Fødselsvekt

Hvor meget kalven veier ved fødsel, kan nok være et diskusjonstema fordi litteraturkildene her ikke er samstemte. En kilde oppgir fødselsvekta til å ligge mellom 8 – 12 kg. En annen kilde oppgir 11 – 15 kg. Jeg har derfor valgt 12 kg som utgangspunkt. Et annet spørsmål er om fødselsvekta varierer med fødselstidspunktet? Vil en kalv som er født seint på året ha en lavere vekt enn en som er født tidlig? Eller vil fødselsvekta først og fremst avhenge av kalvmoras kondisjon? Sannsynligvis har kondisjonen størst betydning.

Små kuer uten kalv lever et farlig liv. Karin med nyskutt kvige. Foto : Hans Arne Haave
Små kuer uten kalv lever et farlig liv. Karin med nyskutt kvige. Foto : Hans Arne Haave

Slaktevekt i prosent av levende vekt

Her er det vanskelig å angi et eksakt tall, trolig er det slik at en kalv med stor vom, vil ha en lavere slaktevekt i prosent av levende vekta enn en kalv med lite vomfyll. For å finne eksakt slaktevekt i prosent av levende vekt, må kalven veies før og etter slakting.

Levende vekt

Levende vekt er her beregnet ut fra slaktevekta: = (100 x slaktevekt)/prosent av levende vekt).

Gjennomsnittlig vektøkning kg/døgn

Litteraturen angir gjerne vektøkningen til ca. 1 kg/døgn i gjennomsnitt fram til senhøsten. Her er det trolig at avkommet etter ei mor i god kondisjon, vil ha bedre forutsetninger for å legge på seg enn ei mor i dårlig kondisjon, kanskje vil fødselsvekta også være større. Det kan ikke utelukkes at en slik kalv kan ha en vektøkning på mellom 1,1 – 1,2 kg/døgn, i så fall, vil en slik kalv være født seinere på våren enn angitt i tabellen og likeledes kalvmora ha brunstet og blitt bedekt noe seinere på høsten. En kalv født av ei mor i dårlig kondisjon (pygmè), har dårligere forutsetninger for å legge på seg, er sannsynligvis også født seint på våren. En slik kalv, vil antagelig legge på seg mindre enn 1 kg/døgn i gjennomsnitt, kanskje bare 0,8 – 0,9 kg/døgn. I så fall, vil en slik kalv være født noe tidligere enn hva som framgår av tabellen.

 Fødselstidspunkt

Når levende vekta er funnet trekker vi fra fødselsvekta og finner da antall kilo kalven har lagt på seg fra fødselstidspunktet. Dette divideres med antatt vektøkning per døgn. Resultatet angir antall døgn kalven har levd. Da er det bare å telle bakover på en kalender de samme antall dager og vi får dato for fødselstidspunktet.

Bedekningstidspunkt

Fra fødselstidspunkt teller vi videre 234 døgn bakover på kalenderen til vi havner på dato for bedekningstidspunkt.

Kondisjon på elgbestand

Dette er en subjektiv bedømming av kondisjonen på elgbestanden forutsatt at de angitte slaktevektene er gjennomsnitt av slaktevekter for kalv for et større område, f.eks. en kommune eller fylke. Begrunnelsen for bedømmingen er følgende: Normalt vil en kalv doble slaktevekta i løpet av et år. For at kukalven skal utvikle seg til ei normal kvige og komme i brunst ved ett og et halvt års alder, må slaktevekta vise ca. 145 kg (levende vekt 290/300 kg). Det vil være en normal elg. Kalver med slaktevekt under 70 kg, vil normalt ikke oppnå det. Slike elger, kaller forskerne for «dårlige elger», og sier videre at «en dårlig elg alltid vil være en dårlig elg». Jeg kaller dem for «pygmèelg».

God kondisjon = høg slaktevekt = tidlig født som kalv= kalvmora tidlig i brunst =>akseptabel okse tilstede.

Fôrkvalitet og fôrmengde

For å illustrere forholdet mellom fôrkvalitet og fôrmengde, har jeg tatt meg friheten å konstruere en prinsippfigur som viser fôrkvalitet og fôrmengde i løpet av et normalår, slik jeg ser det, la oss si på Østlandet 0 til ca. 400 moh. Marka er snødekt fra ca. 15. desember til ca. 15.mars. Fôrkvaliteten og fôrmengden er her angitt på en skala fra 0 til 100. Fôrkvalitet = 100, betyr at det er maksimal kvalitet på tilgjengelig elgfôr i det området. Fôrmengde = 100, betyr at det er maksimal mengde tilgjengelig elgfôr i det samme området. En kalv født ca. 15. mai i forhold til en kalv født ca. 15. juli, vil derfor ha mange flere dager med høykvalitetsmat i forhold til sistnevnte kalv selv om det er mengder med elgmat, men av dårligere kvalitet, i resten av barmarksperioden.

Les mer om : Også elgen blir hva den eter

Diskusjon

 Pygmèelg

Om vi antar at de angitte slaktevektene for kalv er gjennomsnittsvekter for et større område, f.eks. en kommune eller fylke, kan vi ut fra slaktevektene hos kalv danne oss et bilde av elgstammens gjennomsnittlige kondisjon i området. Ligger gjennomsnittlig slaktevekt under 65 kg, består nok elgstammen til stor del av «dårlige dyr» eller «pygmèelg». Kjennetegn for disse er låge slaktevekter i alle aldersgrupper,  sein kjønnsmodning, kanskje først ved 2 – 3 års alder, kvigene føder sin første kalv først ved 3 – 4 års alder, kalvene er små, og kyrne føder kalv kanskje bare hvert annet år (jeg har vært med på å felle ku med kalv, der kuas slaktevekt var 110 kg og kalven veide under 40 kg.), dette er typisk for pygmèelg. Eller hva med en 2 ½ år okse med slaktevekt 88 kg? Det finnes mange liknende eksempler.

Er det mulig at ei ku med slaktevekt 110 kg og som har kalv, kan ha mistet 35 kg slaktevekt fra bedekningstidspunktet? Eller er det slik at pygmèkviger likevel kan brunste når det har gått mange nok år, kanskje 5-6 år før de får sin første kalv? Mye tyder på det siste!

Hvordan vil en elgstamme med stor andel pygmèelg utvikle seg? Det trolige er at «det baller på seg», brunsttidspunktet forskyves stadig, kalvene blir seinere født og dermed mindre, kondisjonen blir dårligere, færre kalver blir født, store dyr blir sjelden vare, vi får i det hele en nedadgående spiral og negativ utvikling! Et viktig spørsmål i denne sammenheng er om arveegenskapene endres. Kan f.eks. ei pygmèkvige komme i brunst på et normalt tidspunkt, bli bedekt av en storokse (hvis den finnes) og føde en normal stor kalv? Det vet vi ikke, jeg kjenner ikke til forskning som viser det.

Les mer om : Elgokser med suksess – bare flaks?

Store okser er viktige i en velfungerende elgbestand. Foto : Terje Graver
Store okser er viktige i en velfungerende elgbestand. Foto : Terje Graver

Noen ord om normale elgbestander

I en elgbestand med normale vekter og kondisjon, er det egentlig fantastisk stor kalveproduksjon hvis man klarer å holde en stor andel av den voksne delen av stammen innenfor elgens mest produktive alder (4 – 10 år). Det er som kjent, helt vanlig at ei elgku i denne aldersgruppen kommer med tvillinger hvert år. Ku med trillinger forekommer og endog ku med firlinger er observert (undertegnede har sett det selv i nærheten av Østermalma i Sverige). I prinsippet er det også slik at om man skyter mindre enn 50 % kalv av kvoten, så vil kalveproduksjonen minske, legger man seg på 50 % uttak av kalv, vil kalveproduksjonen stabilisere seg på et høyt nivå. Øker man kalvekvoten over 50 %, vil kalveproduksjonen øke enda mer. Årsaken til denne virkningen, er at man endrer gjennomsnittsalderen i bestanden og dermed produktiviteten.

Kan vi endre forvaltningen slik at pygmèelg ikke får utvikle seg?

Kan vi gjennom forvaltningen hindre at pygmèelg blir det normale i elgstammen? Er det mulig gjennom forvaltningen å endre en pygmèbestand til en normalbestand igjen forutsatt at genene for storhet er tilstede?

Løsningen, rent teoretisk, er at man i jakta burde ta ut bare små dyr i alle alderskategorier og spare alle store dyr, særlig store kalver. I praksis er det en nesten umulig oppgave. Hos ku med kalv, er det kanskje en mulighet å bedømme om kalven er stor eller liten i forhold til kua, men hos dyr som kommer aleine, blir det meget vanskelig å bedømme. En annen mulighet i praksis er å satse på å få opp en solid storoksebestand, da må vi ty til antall takker i spiret, trolig må vi her ta noen radikale grep. En tanke kan være å spare alle okser det første året. Det kan begrunnes med at oksebestanden i slike pygmèbestand som regel er for låg.

(En okse følger gjerne ei ku som nærmer seg brunst i 10 – 12 dager før den eventuelt kan slippe til. Da er det rimelig å tro at det bør være like mange fertile okser som kyr i stammen om bedekningen skal bli vellykket. Finnes det derimot store okser i stammen, har kyrne en tendens til å samle seg rundt disse. Da behøver ikke oksebestanden være like stor).

De neste 2 – 3 årene kan grensen settes til 4 takker. Som kjent vil storokser i bestanden medføre tidligere brunst hos kyrne og dermed tidligere fødsel av kalvene. På den måten kan vi kanskje snu utviklingen.

Et annet alternativ, er å skyte bare kalv i et antall år (2 -3 år). Effekten av det blir høgre gjennomsnittsalder og radikalt høgre kalveproduksjon. Effektivt i stammen, men lite populært hos jegerne.

Skulle jeg ha satt opp instruksjonen til jegerne i et pygmèbestand, ville den ha sett slik ut:

År 1. Fredede dyr: ku med stor kalv (begge), alle okser

Lovlige dyr: ku med liten kalv (begge), kviger/ku uten kalv, kalv.

Kvote: 50 % kalv, 50 % hunndyr.

År 2. Fredede dyr: ku med stor kalv (begge), alle okser med 5 eller flere takker i spiret.

Lovlige dyr: ku med liten kalv (begge), Kviger/ku uten kalv, kalv, okse tom 4 takker i spiret.

Kvote: 50 % kalv, 30 % okse, 20 % hunndyr.

År 3. Som år 2.

År 4. Fredede dyr: ku med stor kalv (begge), okse med 5 – 12 takker.

Lovlige dyr: ku med liten kalv (begge), kvige/ku uten kalv, kalv, okse med 13  eller flere takker i spiret.

Kvote: 50 % kalv, 30 % okse, 20 % hunndyr.

Ku med stor kalv vil være kalver med slaktevekt over 70 kg, ku med liten kalv vil være kalver med slaktevekt under 60 kg. Et noenlunde begrep om kalvens størrelse, kan vi få ved å se hvor høyt kalvryggen når i forhold til mora. Dersom kalvryggen når til 2/3 av høyden til moras rygg, er det en stor kalv, når den bare til halve høyden, er det en liten kalv. Store kalver, vil trolig være en sjeldenhet de første 2 årene.

Etter hver jaktsesong bør man selvfølgelig vurdere om man har oppnådd målsetningen det enkelte år. Man bør følge nøye med på kalvvektene. Men med denne avskytingen, der vi går inn for å utrydde små kalver og kyr, vil slaktevektene hos kalv som felles sannsynligvis ikke øke nevneverdig før etter 2 -3 år. Derimot vil alle andre slaktevekter komme til å øke. Det 4. året vil det være en smakssak hvor man skal sette grensa for antall takker for lovlig okse.

Forfatteren sammen med barnebarnet Sveinung som har felt sin første elg. Foto: Helge Anundskås
Forfatteren sammen med barnebarnet Sveinung som har felt sin første elg.  Foto: Helge Anundskås

Denne avskytingsmodellen, er så vidt jeg vet, ikke prøvd før i stor skala. Modellen bygger på at vi sparer store dyr, både kalv, ku og okse. Det vil trolig ta lang tid før vi oppnår normale slaktevekter igjen. Dette avhenger av hvor langt ned man er kommet i slaktevekt for kalv. Kjører vi modellen i 20 års tid bør vi være i nærheten, selv der tilstanden er ille. For det første må vi håpe at arveegenskapene for storhet fortsatt finnes intakte i stammen. Det er sannsynlig, men ikke helt sikkert. Her mangler vi forskning og forsøksvirksomhet!

La meg avslutningsvis gjengi noen eksempler fra kommuner og fylker over sist (2020) registrerte kalvvekter i hjorteviltregisteret:

Oksekalv                     Kukalv

Finnmark og Troms fylke          70,56                          62,88

Nordland fylke                            67,24                          61,50

Viken                                              62,42                          57,74

Trøndelag fylke                           59,33                          56,22

Notodden kommune               58,65                          52,66

Vestfold og Telemark               55,75                          50,42

Kongsberg kommune              53,09                          50,38

Skien kommune                       52,00                          46,00

Lyngdal kommune                   57,67                          42,27

Agder fylke                                51,20                          47,39

Dette er bare tilfeldig utvalgte områder. Vi ser at slaktevektene hos kalv er høgst nordover i landet og lågest sørover. Normalt er elgen større i nord enn i sør, men hovedårsaken til forskjellene ligger nok i måten man bedriver forvaltningen på. I alle fylker og kommuner jeg har tittet på, er hovedtendensen for kalvvekter synkende de siste 20 årene.

I eksempeltabellen over, kan man nok si at Finnmark og Troms og Norland fylke, enkelt kan snu utviklingen. Mye verre er det i de andre eksemplene. Når slaktevektene for kalv ligger omkring 40 – 45 kg, må det sies å være katastrofal dårlig forvaltning, her er det nok ikke mange «normale» elg å se, det er pygmèelg overalt!

Skitt jakt!

Les mer om : Digital jegerdokumentasjon gjør det enkelt for jegerne

Litteratur:

  1. Elgens genetiske struktur i Norge, Erling J. Solberg et al. NINA rapport nr. 467.
  2. Effekter av overbeite, Knut Solbrå, Skogeieren nr. 4 2009.
  3. Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega, B-E. Sæther et al. NINA Fagrapport 49.
  4. Âlgkon tar initiativet, men älgtjuren är trögstartad, Calle Bredberg, Jaktjournalen oktober 2010.
  5. Reproduktion hos älgkor – har storleken någon betydelse -? Håkan Sand, Fakta Skog SLU nr. 2 1997.
  6. Älgkalvvikter – ett konditionsmått, Kjell Danell et al. Fakta skog, SLU nr. 13 2011.
  7. Akut brist på älgtjurar, Erik Wilsson, Svensk jakt nr. 1 2006.
  8. mrk: Stor okse søkes, Liv Turid Storli, frilandsjournalist i samarbeid med Norges forskningsråd.
  9. Âlgpopulationerna i län med samordnad älgjakt, Finn Stålfelt. SNV PM 485.
  10. Studier över älgens reproduktion, Gunnar Markgren, «Viltrevy» volym 6, nr 3. 1969.
  11. Âlgjakt – âlgvård, Torolf Winqvist, ur «JÂGAREN» 1976 – 77.
  12. Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning|Morten Meland et al.
  13. Status for elgbeitene, Hilde Karine Wam et al. / INA rapport 2007.
  14. Også elgen blir hva den spiser, Hilde Karine Wam et al. /NIBIO 2020.

Utdannet civiljägmästare fra Sverige og har undervist i skogfag både i Norge og Sverige. Han har holdt mange kurs om elgjakt og elgforvaltning og var sekretær i Notodden viltnemd gjennom 1980- og 1990 tallet. Han bidro sterkt til et prosjekt i Notodden med fokus på et høgt kalveuttak og restriktiv avskyting av okser. Hans Arne er en ivrig elg- og rådyrjeger.

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Digital jegerdokumentasjon gjør det enkelt for jegerne

26 april 2021, 11:27
Det er mye som skal være i orden før du drar på jakt. For å gjøre det enklere for jegerne, digitaliserer...

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Relaterte artikler

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr

06 mai 2021, 09:04
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer...

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account