Fjernmåling av elgbeite

Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser «Prosjekt Fjernmålt elgbeite», som nylig er fullført av Høyskolen i Innlandet i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, Norskog og Foran Sverige, at beiteressursene kan registreres mer rasjonelt basert på fjernanalyse. Dette åpner for en kosteffektiv produksjon av heldekkende kart over elgens beiteressurser. Prosjektet er gjennomført med støtte fra Skogtiltaksfondet, Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, i tillegg til egeninnsats fra partene.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Kart over elgens beitetilbud vinterstid i områdene ved Gardermoen flyplass produsert fra en kombinasjon av data fra flybåren LiDAR, satellitten Sentinel-2 og flyfoto. Kvistbiomassen fra lite til mye er fremstilt i en fargeskala fra grønt via gult og oransje til rødt.

Kunnskap om volumet av elgens beiteressurser er nyttig for å tilpasse elgbestanden til næringsgrunnlaget for å hindre overbeite som fører til skogskader og minsket biologisk mangfold. Fordelingen av beiteressursene vil kunne gi kunnskap om sannsynlige trekk og oppholdssteder om vinteren . Dette kan brukes i trafikksikkerhetsarbeid og for å anslå forskjellige eiendommers bidrag til elgfôrproduksjon. I dag lages det kun kart produsert basert på kvalitativ informasjon fra markregistrerte prøveflater. Ved fjernmåling kan det lages kart som viser hvor mye beiteressurser som er tilgjengelig og hvordan de er fordelt.

 

Fjernmåling av skogressurser er i dag vanlig ved produksjon av skogbruksplaner. Planene baseres enten på data fra flybåren LiDAR (laser) alene eller i kombinasjon med optiske data fra fly eller satellitt. Metodikken er utviklet for å måle trærnes stammevolum. Elgen beiter de ytre skuddene på kvist i høydesjiktet 0,5- 3 meter. Det har vært usikkert hvorvidt fjernmåling kan brukes til å estimere slike beiteressurser. Nå er fjernmålingsdataene som blir brukt ved produksjon av skogbruksplaner blitt tilgjengelig over hele landet. Med unntak av flyfoto, hvor det kreves deltakelse i Norge Digitalt, er fjernmålingsdataene til gratis bruk. Dermed er det interessant å se om disse datakildene også kan brukes til kartlegging av elgens vinterbeiteressurser.

 

Vi har undersøkt fjernmåling av elgbeite i et studieområde på Øvre Romerike. De østre lavereliggende delene består av en blanding av skog og kulturmark mens de høyereliggende områdene mot vest og nord er større sammenhengende barskogområder. Prosjektet første del gikk ut på å måle kvistbiomasse tilgjengelig for elg og ulike dimensjonsmål på samme treet for å utvikle funksjoner slik at vi kunne beregne tilgjengelig beitebiomasse ut fra dimensjonsmål ved treet uten å veie hver kvist. Ved bruk av dimensjonsmålene beregnet vi kvistbiomassen i 94 nøye oppmålte 100 m² store feltplott. Deretter koblet vi den målte kvistbiomassen mot fjernmålingene av samme rutene. Dermed kunne vi utvikle biomassemodeller med variabler avledet fra LiDAR- og optiske fly- og satellittdata. Vi så på bruken av fjernmålte data alene og i kombinasjoner med data om bonitet, alder og topografiske variabler.

Kvistbiomasse tilgjengelig for elg som en funksjon av bestands¬alder. Kvistbiomassen er uttrykt ved 75% persentilen i best¬andet. Bestands¬alder er hentet fra Mathiesen Eidsvold Værk’s (MEV) skog¬kart.
Kvistbiomasse tilgjengelig for elg som en funksjon av bestands¬alder. Kvistbiomassen er uttrykt ved 75% persentilen i best¬andet. Bestands¬alder er hentet fra Mathiesen Eidsvold Værk’s (MEV) skog¬kart.

Vi oppnådde best resultat med en modell med variabler fra de tre datakilde; flybåren LiDAR, satellitten Sentinel-2 og flyfoto. Denne modellen kunne forklare 68% av variasjonen (R²) og har en rot-middel-kvadrat-feil (RMSE) på 3,6 g/m², som tilsvarer 29 % av gjennomsnittlig målt biomasse. Den strukturelle informasjon fra LiDAR-sensoren var desidert viktigst i modellen, fulgt av vegetasjonsindeksen NDRE fra Sentinel-2. Vegetasjonsindeksen NDVI og prosent furu avledet fra flyfoto var mindre viktig. Dette var bra siden det er en tidkrevende prosess å lage kart for NDVI og finne prosent furu fra flyfoto siden kameraenes infrarøde data ikke blir tatt med i den standard prosessering som blir gjort i Norge. De infrarøde data må dermed prosesseres til ortofoto fra kameraenes rådata som en egen aktivitet. I en modell uten disse vanskelig tilgjengelige data ble forklaringsgraden (R²) heldigvis kun redusert til 63%. Dette er bra nok til å lage gode elgbeitetilgjengelighetskart.

 

I produksjon av beiteressurskart kan tilgang på skyfrie satellittdata være et problem. Sentinel-2-systemet består fra 2017 av to satellitter, og samlet gjør disse opptak flere ganger per uke over Norge. Dermed er sjansen nå stor for de fleste steder å finne skyfrie eller nesten skyfrie Sentinel-2 scener av nyere dato. Likevel, ved produksjon av beiteressurskart kan det lett oppstå en situasjon der feltplott hentes fra skyfrie områder i en scene, men for kartlegging til et større område vil det være partier med skyer i scenen. Da må det søkes etter andre satellittopptak som er skyfrie for disse partiene. For at de nye data skal bli så like som mulig dataene i det opptak modellen ble utviklet fra, bør de normaliseres til modellscenen. En prosedyre for dette er nærmere beskrevet i prosjektets rapport.

 

I studieområdet på Øvre Romerike er det mer gran enn hva som er vanlig i norsk skog. Det førte til litt færre prøveflater på furumark enn ønskelig. Dette kan gi noe usikkerhet i hvor godt kvistbiomassen kan estimeres i mer furudominerte skoger, men trolig vil økt furuinnslag bare være en fordel. Mer furu betyr også at LiDAR-dataene, som måler kvistmengden i elgens beitesjikt, får større betydning enn de optiske data, som mer måler refleksjonen fra trærnes øvre sjikt.

 

Prosjektet har vist at detaljerte kart over elgens vinterbeite kan lages med bra presi­sjon ved bruk av fri programvare og fritt tilgjengelige LiDAR og Sentinel-2 data. Dette resultatet åpner for muligheten til å lage detaljerte beiteressurskart i mange elgområder. Kartene vil kunne benyttes til å tilpasse elgtettheten til beitegrunnlaget og kan bli et nyttig verktøy til hjelp for å dempe konflikter knytt til elgens trekkmønster.

 

Kart over elgens beitetilbud vinterstid i områdene ved Gardermoen flyplass produsert fra en kombinasjon av data fra flybåren LiDAR, satellitten Sentinel-2 og flyfoto. Kvistbiomassen fra lite til mye er fremstilt i en fargeskala fra grønt via gult og oransje til rødt.
Kart over elgens beitetilbud vinterstid i områdene ved Gardermoen flyplass produsert fra en kombinasjon av data fra flybåren LiDAR, satellitten Sentinel-2 og flyfoto. Kvistbiomassen fra lite til mye er fremstilt i en fargeskala fra grønt via gult og oransje til rødt.

Leif Kastdalen

Universitetet i Sørøst- Norge. 

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Digital jegerdokumentasjon gjør det enkelt for jegerne

26 april 2021, 11:27
Det er mye som skal være i orden før du drar på jakt. For å gjøre det enklere for jegerne, digitaliserer...

Relaterte artikler

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr

06 mai 2021, 09:04
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer...

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account