Fjernet slakteavfall, jaktet smårovvilt og fikk mer hønsefugl

Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for hønsefuglene. I Lierne har de klart å snu trenden, og her er det mer skogsfugl enn på lenge.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Rødrev med lirype. Foto:Aina Bye

Menneskelig aktivitet gjør det lettere å finne mat for smårovvilt, som rødrev og kråkefugl. Det er trolig en viktig årsak til at disse generalistartene øker i antall, også om bestanden av naturlige byttedyr er lav. Det kommer fram i temaheftet for prosjektet Jakt i Lierne – Om smårovvilt, rev og hønsefugl.

Gjennom et stort dugnadsarbeid har engasjerte elgjegere i Lierne kommune i Trøndelag klart å fjerne hele 18 tonn med slakteavfall over fire jaktsesonger. Dette utgjør omtrent en fjerdedel av slakteavfallet i skogen i kommunen. Jegerne ønsket å gjøre noe med årsakene til at smårovvilt og kråkefugl øker i antall, særlig med tanke på slakteavfall og påkjørt vilt, men også kommunens håndtering av matrester og søppel.

Mye mennesker gir mer mat

– Menneskelig aktivitet kan gi lettere tilgang på mat og dermed føre til høyere tetthet av åtseletere. Flere nyere studier dokumenterer økte forekomster av rødrev og kråkefugl der det er mye matavfall, som langs veier og i hyttefelt. Forekomst av kadaver og slakteavfall bidrar også til å opprettholde tette bestander av smårovvilt og kråkefugl, sier forsker Lars Rød-Eriksen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Med bakgrunn i generelt høye tettheter av elg, ble det eksempelvis beregnet å være 12 kg slakteavfall (indre organer) tilgjengelig per kvadratkilometer om høsten i gamle Nord-Trøndelag fylke, tilføyer universitetslektor Bjørn Roar Hagen ved Nord Universitet.

I Lierne ble det innsamlete slakteavfallet gjenbrukt som åte i jakttida. Åtene ble fulgt opp aktivt hele jaktsesongen, for ikke å fungere som en «fôringsstasjon». En bevisst håndtering av slakteavfall og andre kilder til mat kan trolig bidra til å begrense generalistartenes utbredelse og tetthet, og føre til at de forsyner seg mindre av annet småvilt, som skogsfugl og ryper.

Mer hønsefugl å jakte på

For skogsfugl er estimatet det høyeste som er registrert i de 11 siste jaktsesonger i Lierne, og de to siste sesongene har jaktutbyttet på lirype økt.

– Vi har gode takseringsdata for lirype, og det er ingen tvil om at bestanden har økt i perioden etter at prosjektet startet. I fellingsstatistikken ser vi også en markert økning i uttaket av skogsfugl i Lierne fra nest siste til siste jaktsesong, sier Rød-Eriksen.

Generelt synes økningen i hønsefuglbestanden å være større i Lierne sammenliknet med tilsvarende statistikk for nabokommunene (Figur 1). Dette samsvarer med at forekomsten av rødrev og mår har gått ned i samme tidsperiode. Det er verdt å merke seg at nabokommunene ikke har observert tilsvarende nedgang.

Figur 1. Antall storfugl og orrfugl (samlet) estimert felt i Steinkjer, Lierne, Namsskogan og Snåsa f.o.m. jaktsesongen 2008/09 t.o.m. 2018/19. Oppstart av Jakt i Lierne-prosjektet er markert med svart loddrett strek. Kilde: SSB.

Engasjerte yngre jegere

Jakt i Lierne-prosjektet har også motivert folk i bygda til mer jakt på smårovvilt (rødrev, mår, mink, røyskatt og grevling) og kråkefugl (kråke og ravn). Det har skjedd ved at initiativtaker Fjellstyret i Lierne har arrangert jaktkurs. Mange ulike jaktformer er benyttet, og gamle fangsttradisjoner er tatt opp igjen. Antall jegere som jaktet på smårovvilt gikk betydelig opp gjennom prosjektperioden, og mange yngre jegere har også engasjert seg.

Jaktuttaket tok seg opp mye gjennom prosjektperioden (2014-2019), særlig for mår, mink og røyskatt – og ikke minst for kråke – mens uttaket av rødrev jevnt over var høyt fra før (Figur 2).

 

 

Figur 2. Antall rødrev, mår, mink, røyskatt, ravn og kråke innmeldt fangstet i fem år før og fem år etter oppstart av Jakt i Lierne-prosjektet. Kilde: SSB og Jakt i Lierne-prosjektet.

– Vi har forsøkt å evaluere effekter av jakt på smårovvilt ved hjelp av flere metoder. Systematisk snøsporing tyder på en generell nedgang i forekomsten av rødrev og mår i skogen, og det har vi til en viss grad fått bekreftet ved å bruke viltkamera. Snøsporing ser faktisk ut til å være en mer pålitelig metode enn viltkamera for å overvåke hvordan forekomsten av ulike arter endrer seg, sier seniorforsker Nina E. Eide i NINA.

– I områder med hardt jakttrykk kan rødreven utvikle åteskepsis som gjør at de skyr kamera som er satt opp på åte. Systematisk innsamling av DNA virker å være den beste måten å måle effekter av økt jaktuttak på, fordi den kan brukes til å beregne faktiske bestandstettheter. Det er imidlertid kostbart og krever betydelig feltinnsats, legger Eide til.

Oppfordrer til nasjonal dugnad

Jakt i Lierne-prosjektet ble initiert av Fjellstyret i Lierne i 2014. Prosjektet viser at det er mulig å motivere til en ekstra jaktinnsats lokalt.

– Blant annet har innsamling av slakteavfall for gjenbruk som åte vært et populært tiltak, og det har bidratt til et bredt engasjement rundt den lokale småviltforvaltningen, sier prosjektleder i Jakt i Lierne, Nils Vidar Bratlandsmo. Han legger til at tiltaket krever relativt lite tilrettelegging, og oppfordrer til en nasjonal dugnad.

Prosjektet har også utviklet seg til et solid forvaltnings- og forskningssamarbeid mellom Fjellstyret i Lierne, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Nord Universitet. NINA og Nord har dratt stor nytte av det lokale engasjementet i prosjektet, særlig med tanke på å høste data som kan benyttes til å få svar på mange faglige spørsmål.

Forskerne har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere endelig rundt at økt uttak av smårovvilt og kråkefugl gir mer hønsefugl. De håper på å få til en videreføring av prosjektet for å få bekreftet tendensene som hittil er observert.

 

Mer om samme tema

Vi anbefaler bøker!

03 august 2020, 00:03
Vi har sett på bøker som kan være interessante for lesere av Hjorteviltet.

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Relaterte artikler

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account