Elgokser med suksess – bare flaks?

I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre kanskje ikke får pare seg med noen. Men hvor mye varierer elgoksenes paringssuksess og kalveproduksjon, og hva skaper denne variasjonen? En vanlig antagelse er at oksenes alder, vekt og gevirstørrelse er viktige suksesskriterier, men dette er ikke alt. Å bli født med en sølvskje i munnen har aldri vært å forakte, og det gjelder også for elgen.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
De eldste og største oksene får jevnt over flest avkom, men små og unge jyplinger kan også gjøre det bra under gitte forhold. Det avgjørende er ikke oksens størrelse og alder i seg selv, men hvor mange større og eldre individer den må konkurrere mot om elgkyrnes gunst. Dette påvirkes i stor grad av hvordan vi former elgbestandens kjønns- og alderssammensetning under jakta (Foto: Elgokse i Folldal, Lisbeth Vedaa).

På øya Vega i Nordland har vi siden 1985 studert elgens atferd, vektutvikling og reproduksjon, og i løpet av de siste årene har vi også fått anledning til å lære mer om oksenes innsats under brunsten. Tidligere har vi fokusert på hva som skaper en produktiv elgku, men fordi kalvens far har vært ukjent, har vi manglet kunnskap om oksenes bidrag til neste generasjon. Ved hjelp av moderne genetiske metoder har det imidlertid åpnet seg et nytt vindu. Basert på vevsprøver fra mer enn 500 elg som har levd på Vega de siste 30 årene, har vi nå en tilnærmet full oversikt over slektskapet mellom individene på øya – inkludert hvem som er far til hvem.

 

Stor variasjon i oksenes reproduktive suksess

Nylig gjennomførte vi et studie av 135 okser fra Vega som ble 1,5 år eller eldre og som potensielt kunne være kjønnsmodne i brunstperioden. Av disse oppnådde enkelte okser å pare seg med opptil 8 elgkyr per brunstsesong, og den mest suksessfulle oksen ble far til 44 kalver før den døde (Fig. 1). De fleste av oksene (65 %) ble imidlertid aldri fedre, med den følge at den gjennomsnittlige kalveproduksjonen var betraktelig lavere (3,2 kalv pr. okse). Til sammenligning får de aller fleste elgkyr (2 år+) anledning til å bli mor før de dør, og har derfor lavere variasjon i kalveproduksjon. De to mest produktive elgkyrne på Vega produserte følgelig «bare» 19 kalver i løpet av livet.

Figur 1. Gjennomsnittlig (±SE) totalt antall kalver produsert av reproduserende okser i forhold til oksens alder det året den døde. Kvadratiske og oransje symbol er for okser som begynte å reprodusere som 2-åring, mens runde og grønne symbol er for okser som først ble fedre som 3-åring eller eldre. Data fra perioden 1985-2012.
Figur 1. Gjennomsnittlig (±SE) totalt antall kalver produsert av reproduserende okser i forhold til oksens alder det året den døde. Kvadratiske og oransje symbol er for okser som begynte å reprodusere som 2-åring, mens runde og grønne symbol er for okser som først ble fedre som 3-åring eller eldre. Data fra perioden 1985-2012.

Den viktigste årsaken til at enkelte okser var mer suksessrike enn andre var forskjeller i overlevelse (Fig. 1). Okser som ble skutt som halvannetåring har nødvendigvis få muligheter til å produsere mange kalver, mens det motsatte er tilfelle for okser som blir gamle. Fordi jakta på Vega stort sett har startet etter brunsten, var det likevel flere okser som ble fedre etter sin død som halvannetåring (Fig. 1). Også innen år hadde eldre okser større suksess enn yngre okser, og størst suksess hadde de oksene som også produserte kalv året før. For at en okse skal få mange etterkommere er det derfor viktig å starte reproduksjonen så tidlig som mulig og deretter overleve til fullvoksen alder.

 

Hva bestemmer alderen ved første reproduksjon?

Fysiologisk sett kan en elgokse bli kjønnsmoden allerede som halvannetåring og bli far for første gang som 2-åring. Hvorvidt de også får anledning til å pare seg i sin første brunst som kjønnsmoden er en annen sak. Konkurransen om paringene er hard, og det er ikke gitt at oksene reproduserer selv om de fysiologisk sett er i stand til det. For eksempel ble kun omkring halvparten (n = 23 okser) av de reproduserende oksene (n = 47) på Vega fedre som 2-åringer, mens de resterende først ble fedre som 3-åringer (n = 13), 4-åringer (n = 9) eller 5-åringer (n = 2). Sannsynligvis var alle disse oksene fysiologisk kjønnsmodne som halvannetåring, men ikke alle slapp til under brunsten.

Mye tyder på at det var graden av konkurranse fra eldre okser som avgjorde om en okse ble far som 2-åring. I år med lav gjennomsnittlig oksealder i bestanden var det langt flere åringsokser som paret seg, og effekten var størst i år med lav bestandsstørrelse (Fig. 2). I slike år var antallet eldre okser i bestanden spesielt lavt, og disse var tydeligvis for få til å forhindre at de yngre oksene prøvde seg. Alternativt valgte kyrne i større grad å slippe til yngre okser i slike år. En elgku er kun mottakelig for parring i 1-2 døgn under brunsten og følgelig kan hun ikke vente i det uendelige på en større okse uten at dette får konsekvenser for kalvingstidspunktet påfølgende vår.

Figur 2. Sannsynligheten for å bli far som 2-åring i forhold til gjennomsnittlig alder på oksene i bestanden. Stiplet linje viser forholdet ved lav bestandsstørrelse, mens den heltrukne linjen viser forholdet ved høy bestandsstørrelse. Data fra perioden 1985-2012.
Figur 2. Sannsynligheten for å bli far som 2-åring i forhold til gjennomsnittlig alder på oksene i bestanden. Stiplet linje viser forholdet ved lav bestandsstørrelse, mens den heltrukne linjen viser forholdet ved høy bestandsstørrelse. Data fra perioden 1985-2012.

Når oksene først begynte å reprodusere, var også dyrenes vekt og gevirstørrelse av betydning for paringssuksessen. De største oksene har gjerne de største gevirene, og disse ble i gjennomsnitt far til dobbelt så mange kalver som de minste oksene i det året de startet å reprodusere (Fig. 3). Okser med høyere kroppsvekt har større sannsynlighet for å vinne brunstkamper mot mindre individer, og mye tyder på at elgkyrne også raskere parer seg med store og flotte okser.

Figur 3. Antall kalver produsert ved alder for første reproduksjon (AFR) i forhold til oksenes relative kroppsvekt i sin aldersgruppe. Data fra perioden 1985-2012.
Figur 3. Antall kalver produsert ved alder for første reproduksjon (AFR) i forhold til oksenes relative kroppsvekt i sin aldersgruppe. Data fra perioden 1985-2012.

Det hjelper med litt flaks!

Oksenes fysiske egenskaper er med andre ord viktig for hvor mange kalver de produserer i et gitt år. Er du født stor og sterk, har du en fordel i konkurransen om elgkyrnes gunst senere i livet. Men vel så viktig er det å ha litt flaks. Mye avhenger av hva slags bestand du fødes inn i, og mer spesifikt, hvor mange andre og større okser du må konkurrere mot. Er du heldig, blir du kjønnsmoden i et område og år med få eller ingen større okser, og med et stort antall reproduktive kyr i bestanden. Under slike bestandsforhold kan selv små okser ha suksess under brunsten («sølvskje-effekten») og genetiske fortrinn kan være av mindre betydning. I tillegg må du overleve – noe som ikke alltid er lett i en jakta bestand. Likevel ser vi at enkelte okser unngår å bli skutt i år etter år, men uten en opplagt årsak. Men igjen ­­― det hjelper med litt flaks.

Okse 1040 var en slik gromgutt, og det til gangs. Han ble født i 1994 – samme år som alle de eldre oksene på Vega ble skutt etter brunsten. Høsten 1995 var han derfor blant de eldste og største oksene i bestanden, og ble far alt våren etter. Deretter dominerte han under brunsten i ytterligere 5 år før han ble skutt i oktober 2001, som 7-åring. I de 6 årene han deltok under brunsten paret han seg snaue 40 ganger – ofte med de samme kyrne år etter år – og ble far til minst 44 kalver i løpet av livet.

Okse 1271 var mindre heldig, og det til tross for at han også rakk å bli 7 år før han døde. Problemet hans var at han levde i en periode (2004-2011) med mange eldre okser i bestanden, og ofte ble han utkonkurrert av sine større sambygdinger under brunsten. Okse 1271 måtte derfor vente til han var 4 år før han ble far til sin første kalv. Også i årene etter gikk det trådt under brunsten, og da han døde i 2011 hadde okse 1271 kun paret seg 5 ganger og blitt far til totalt 8 kalver.

Til tross for forskjellene i kalveproduksjon, var de to oksene skremmende like rent fysisk. Begge ble de veid under merking på vinteren (fra helikopter) da de var henholdsvis 8-9 måneder og drøye 4 år. Som 4-åringer veide de begge 444 kg og som kalver 202 og 217 kg i favør av okse 1271. Også det året de ble skutt var de rimelig like, men 1271 var størst (295 kg slaktevekt mot 270 kg for 1040). Det var derfor ingen fysiske attributter alene som skulle tilsi at okse 1040 skulle oppnå så mange flere etterkommere enn okse 1271.

De eldste og største oksene får jevnt over flest avkom, men små og unge jyplinger kan også gjøre det bra under gitte forhold. Det avgjørende er ikke oksens størrelse og alder i seg selv, men hvor mange større og eldre individer den må konkurrere mot om elgkyrnes gunst. Dette påvirkes i stor grad av hvordan vi former elgbestandens kjønns- og alderssammensetning under jakta (Foto: Elgokse i Folldal, Lisbeth Vedaa).
De eldste og største oksene får jevnt over flest avkom, men små og unge jyplinger kan også gjøre det bra under gitte forhold. Det avgjørende er ikke oksens størrelse og alder i seg selv, men hvor mange større og eldre individer den må konkurrere mot om elgkyrnes gunst. Dette påvirkes i stor grad av hvordan vi former elgbestandens kjønns- og alderssammensetning under jakta (Foto: Elgokse i Folldal, Lisbeth Vedaa).

Genetiske konsekvenser?

Selv om disse to oksene er ekstreme med hensyn til reproduktiv suksess, viser de hvor viktig tilfeldigheter (fødselsår) kan være for livets gang. Ofte, når vi diskuterer jaktas betydning for bestandenes genetiske sammensetning og utvikling, fokuseres det på graden av størrelsesselektiv jakt («vi skyter de største oksene»). Imidlertid er det vel så viktig å fokusere på hvordan jakta bidrar til genetiske endringer ved å påvirke bestandenes kjønns- og aldersstruktur. Dersom vi velger en bestand med lav okseandel og -alder, velger vi også en bestand der oksenes genetiske bidrag kan avgjøres mer av tilfeldigheter enn av fysiske (fenotypiske) kvaliteter hos de enkelte oksene (lav seksuell seleksjon). Med litt flaks kan da selv genetisk svake okser bli far til en stor andel av kalvene. Dette kan få konsekvenser for bestandenes vekst og utvikling, og kan være av betydning for hvor raskt bestander kan tilpasse seg endringer miljøet, som for eksempel klimaendringer.

 

De eldste og største oksene får jevnt over flest avkom, men små og unge jyplinger kan også gjøre det bra under gitte forhold. Det avgjørende er ikke oksens størrelse og alder i seg selv, men hvor mange større og eldre individer den må konkurrere mot om elgkyrnes gunst. Dette påvirkes i stor grad av hvordan vi former elgbestandens kjønns- og alderssammensetning under jakta (Foto: Elgokse i Folldal, Lisbeth Vedaa).

Les mer i:

Markussen S.S., Loison A., Herfindal I., Solberg E. J., Haanes H., Røed K. H., Heim M. & Sæther B.E. (2018) Fitness correlates of age at primiparity in a hunted moose population. Oecologia. 186: 447–458.

 

Markussen S.S., Herfindal I., Loison A., Solberg E. J., Haanes H., Røed K. H., Heim M. & Sæther B.E. (2019) Determinants of age at first reproduction and lifetime breeding success revealed by full paternity assignment in a male ungulate. Oikos. 128: 328-337.

Stine Svalheim Markussen

Artsdatabanken i Trondheim

Erling J. Solberg

Seniorforsker, NINA

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Stang og skovlgevir hos elg

03 april 2020, 00:01
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Fjernet slakteavfall, jaktet smårovvilt og fikk mer hønsefugl

12 mars 2021, 12:33
Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account