Også elgen blir hva den eter

Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og det får konsekvenser for helsa. Norske og svenske forskere har nylig analysert det mest detaljerte datamaterialet som noen gang er samlet inn om forholdet mellom elgenes diett på bestandsnivå og bestandens kalvvekter. Konklusjonen er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker for å oppnå god kroppsvekt.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Å spise sunt æ’kke enkle saker, heller ikke for en elg. Det digre dyret må avveie det å få i seg nok mat mot det å få i seg de ulike næringsstoffene i riktige proporsjoner. I tillegg begrenses elgene av behovet for å unngå farer underveis, som rovdyr, menneskelig trafikk, og ikke minst; et for høyt inntak av ugunstige og sågar potensielt giftige plantestoffer.

Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Det skyldes alltid at det er for mye elg i forhold til matfatet, eller at matfatet er for lite i forhold til antall elg. To sider av samme sak, men forskjellen kan være viktig. Om det ‘bare’ skyldes at elgbestanden har vokst, kan det løses med å redusere den igjen. Om det derimot er andre inngrep som har redusert beitene (f.eks. veiutbygging, treslagsskifte), må det flere tiltak til. Får vi drastiske avvik i det normale været må vi også forvente at beiteforholdene for elg forandrer seg (se f.eks. Wam et al. 2018). Det er derfor viktig med oppdatert kunnskap om hva elgen eter under forskjellige forhold, og hva det har å si for dens helse og produktivitet.

De fleste som er over middels interessert i hjortevilt er kjent med det historiske overbeitet av elg over mye av Sør-Norge. Her til lands skyldes det i stor grad at det har vært for mange elg i forhold til beitegrunnlaget, mens vi nok fortsatt er der at leveområdene er nokså intakte. Ser vi derimot til naboen i øst, så har vi et landskap der i sør som er sterkt omformet av menneskelig aktivitet. Dette gjelder både selve skogen og skognære områder hvor det i dag er åker og eng. Men det skjer endringer og omdisponeringer av norsk areal også, og over det hele kan vi forvente et stadig mer ekstremt vær i et mildere klima. Hva som skjer i Sør-Sverige er derfor høyst relevant å følge med på også for den norske forvaltningen av hjortevilt.

LES MER OM: Viltforvaltning i Sverige

 

Sommerbeite og vinterbeite

Denne artikkelen viser sammenheng mellom elgbestandens høst/vinterbeite og dens kalvvekter. Det betyr ikke at vinterbeite er det som alene forklarte vektene, eller at vinterbeite var viktigere enn sommerbeite. Generelt betyr sommerbeite mer for elgbestandens produktivitet, men ikke dersom vinterbeitene er spesielt dårlige. Det er dessverre vanskelig å skaffe data på elgens sommerdiett da det ikke skjer jakt sommerstid, og en må basere seg på noen få trafikkdrepte dyr i områder med vei.

 

Vi undersøkte hva elg i 7 regionale bestander i Sør-Sverige hadde i vomma da de ble skutt under jakta høst-vinter 2014-2015. Arbeidet er resultat av en storstilt dugnadsinnsats fra jegere og andre lokale, organisert av prosjektleder Annika Felton ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Det ble samlet inn mer enn 500 vomprøver, med tilhørende data på alder, kjønn, vekt m.m. hos dyret. Dette er det mest detaljerte datamateriale som noen gang har vært samlet inn i Europa (kanskje også globalt) på forholdet mellom diett og kondisjon hos elg. Vi brukte kalvvekter som en indeks på bestandens kondisjon. Kalvenes slaktevekt om høsten er i svært stor grad et resultat av moras diett, og moras diett sammenfaller med dietten på bestandsnivå (dette testet vi for i vår studie).

Kart over studieområdene
Kart over studieområdene

 

Kart over studieområdene.

Vom-innhold hos drøvtyggere kan ved første øyekast virke umulig å identifisere til art (øverst). Men etter nøye siling og sortering, kommer den ene etter den andre gjenkjennbare plantearten fram (nederst).
Vom-innhold hos drøvtyggere kan ved første øyekast virke umulig å identifisere til art (øverst). Men etter nøye siling og sortering, kommer den ene etter den andre gjenkjennbare plantearten fram (nederst).

 

Elgene grupperte seg i tre forskjellige diett-typer (Figur 1), og innen samme region hadde de aller fleste elgene samme type diett. Vi har her delt elgens mat inn i fem grupper, som på generelt grunnlag har betydelig ulik beiteverdi. Barplanter (furu, einer, gran) er generelt lite selektert av elg, men utgjør likevel mye av beitetilbudet og dermed også dietten. Det samme gjelder i stor grad også lyng og gras, men forskjellen til barplanter er at disse kun er tilgjengelig når det er lite snødekke. Lauvtre er mer selektert av elg (varierer med treslag), mens bringebær alltid er høyt selektert for. I tillegg har vi med frukt og grønt, som vi ikke er vant med å se i diett studier under norske forhold (mer om dette senere).

Elgene som var ‘på naturkost’ hadde mer lauvtrær (bjørk, Salix) i dietten. Høy andel av lauvtrær er typisk for de fleste norske elgbestander, også helt nord i landet. Områdene med elg ‘på naturkost’ var også de som i geografisk distanse er nærmest Norge, og de lå mer innlands enn de øvrige studieområdene. Elgene ‘på naturkost’ hadde også en mer variert diett, med langt flere unike plantearter, dvs. arter som ikke ble funnet i de andre to diett-typene (Figur 2). Som en ren kuriositet kan vi nevne at én av disse unike plantene var rogn, som ble funnet i vomprøver fra kun én elgbestand! Rogn er faktisk en sjeldenhet for elg i Sør-Sverige. I Sør-Norge er den derimot det treslaget som hyppigst finnes i vinterdietten (med store lokale variasjoner naturlig nok).

 

 

Figur 1

Vi fant også at dess mer variasjon i kosten hos en bestand, jo høyere var slaktevektene på bestandens kalver (figur 2). Siden diett-typen med høyest variasjon (dvs. ‘på naturkost’) også hadde høyere andel lauvtrær, kan vi ikke skille på hvor mye av sammenhengen som skyldes variasjonen som sådan, eller høyere andel bedre mat. Konklusjonen er derfor at variasjon i kosten i Sør-Sverige henger sammen med høy andel av lauvtrær, som igjen henger sammen med høyere slaktevekter på kalv. Det var også slik at i bestandene med elg ‘på naturkost’, så var det en større andel av individene som hadde høyere variasjon i kosten. Det var altså ikke bare enkeltindivider som hadde særlig høy variasjon i kosten og trakk snittet opp.

 

Figur 2

Elgene ‘på bondens marked’ hadde mer planter fra feltsjiktet (særlig lyng), og var de eneste med tydelige mengder grønnsaker (særlig beter). Diett-typen ble funnet i et område med lite snødekke, og særlig stor grad av kulturlandskap iblandet skog. I dette området av Sverige foregår det utstrakt utlegging av slik mat til elgen. Det er altså ikke elgen selv som graver fram mat i grønnsakåkeren. Denne type landskap skulle i utgangspunktet være gunstig for elg, da det i tillegg til lite snø er kort mellom kantsonene (overgang mellom kulturlandskap og skog) som gjerne inneholder verdifullt beite pga. god lys- og nitrogentilgang. Bestandene med denne diett-typen hadde likevel ikke de største vektene. Innslaget av beter o.l. er trolig ikke gunstig for elgen, da det inneholder raskt omsettelige karbohydrater som selv i moderate doser kan gi store planteetere helseproblemer (Felton et al. 2017).

For elgene med den siste diett-typen ‘på bar’ utgjorde barplanter (furu, gran, einer) mer enn halvparten av all maten de hadde spist. Dette er betydelig mer enn det vi fant vår omfattende diettundersøkelse av elg i norske bestander, fra Vegårshei i sør til Stjørdal i nord (Wam og Hjeljord 2010), hvor snittet av barplanter var 12% og det varierte bare fra 1% til 28% mellom områdene. Elgene ‘på bar’ i Sverige hørte til områder ute ved østkysten, og hadde de laveste slaktevektene.

Du som leser vil nå kanskje stille spørsmålet om det også var en sammenheng mellom beitepresset og diett-typen. Var det tilfeldigvis slik at elgene ‘på bar’ også var fra de tetteste bestandene, og dermed hadde mindre mat tilgjengelig per individ? At barplanter er bra nok mat, men at den enkelte elg ikke fikk i seg tilstrekkelige mengder? Nei, det var ikke tilfelle. Bestandene ‘på bar’ i vår studie hadde ikke de høyeste tetthetene av elg. Men disse områdene kan ha hatt høyere tetthet av hjortevilt samlet sett. Akkurat det siste må bli tema for en fremtidig studie, da det foreløpig ikke foreligger presise nok data på alt hjortevilt i Sverige. Bestandene ‘på bondens marked’ hadde forøvrig de laveste tetthetene av elg, men ikke de høyeste vektene. Det holder ikke med nok mat, det må være nok av bra nok mat.

LES MER OM: Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Barplanter i Norden er ikke ernæringsmessig godt elgbeite. Ut fra det vi vet om elgens matpreferanser så er de heller ikke særlig selektert for av elg, selv ikke furu. I Sør-Norge velger elg å ete furu kun der den har liten tilgang til bedre beite (som rogn, osp, Salix) (Wam et al. 2010). Barplanter inneholder en del andre «antibeitestoffer» enn det lauvtre gjør, blant annet fordi de i liten grad skifter ut de grønne nålene fra år til år. Det antas at både gran og furu inneholder stoffer som er ugunstig for drøvtyggere som elg, f.eks. ved å endre pH og floraen av fordøyelsesmikrober.

Vi fant også at andel skog og andel ungskog var korrelert med slaktevektene i Sør-Sverige. Ungskog var som ventet positivt korrelert. Gitt ellers like forhold innehar en ungskog opptil 5x så mye elgmat som den eldre skogen (Wam et al. 2010). Et noe mer uventet funn var at jo høyere andel skog, dess større var sannsynligheten for at bestanden hadde kalver med uvanlig lav slaktevekt (her definert som <51.9 kg). Vi tror det skyldes at skog i Sør-Sverige i stor grad er plantasjepreget. Høyere andel skog i landskapet betyr da gjerne mer sammenhengende områder med tettere og beitefattig skog, som igjen betyr mindre av de nevnte kantsoner som kan være svært gunstig for elg.

For å oppsummere det hele: Den nye kunnskapen vi har fått fra denne studien er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker. Den praktiske betydningen for forvaltningen er at det er gunstig for elg med en skogskjøtsel som favoriserer kantsoner og variert innslag av viktige beiteplanter. I områder rundt furubestand kan dette også redusere beiteskadene, men det avhenger av den totale mengden mat som finnes innen elgens leveområde, og hvor lauvtrærne står i forhold til furutrærne. Dette siste er et tilbakevendende tema som igjen settes på dagsorden nå når skog har blitt en viktig brikke i klimapolitikk og –forvaltning.

Den vitenskapelige artikkelen er tilgjengelig for alle på nett: Felton et al. 2020. Varied diets, including broadleaved forage, are important for a large herbivore species inhabiting highly modified landscapes. Scientific Reports 10:1904.

Andre referanser som er nevnt:

  • Wam HK, Hjeljord O. 2010. Moose summer and winter diets along a large scale gradient of forage availability in southern Norway. European Journal of Wildlife Research 56: 745-755.
  • Felton AM, Felton A, Cromsigt JPGM, Edenius L, Malmsten J, Wam HK. 2017. Interactions between ungulates, forests and supplementary feeding: the role of nutritional balancing in determining outcomes. Mammal Research 62: 1-7.
  • Wam HK, Hjeljord O, Solberg, EJ. 2010. Differential forage use makes carrying capacity equivocal on ranges of Scandinavian moose (Alces alces). Canadian Journal of Zoology 88: 1179-1191
  • Wam, HK, Solberg EJ, Hjeljord O. 2019. Et hardt år for elgene i Sør-Norge. Hjorteviltet: 62-65

Annika Felton

Sveriges lantbruksuniversitet i Alnarp

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Stang og skovlgevir hos elg

03 april 2020, 00:01
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

De nyeste interessante doktoravhandlingene

03 august 2020, 00:02
Denne artikkelen oppsummerer en rekke doktoravhandlinger innenfor tema økologi, forvaltning, jakt og...

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

04 juni 2020, 21:12
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

03 april 2020, 00:02
I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

08 august 2019, 12:37
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner,...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

En stor eller mange små

14 februar 2018, 07:00
Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven...

Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier

11 juli 2017, 15:19
Gjennom 4 år kunne man følge "hjort 359" via en GPS som sendte dens posisjoner til en gruppe forskere...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account