Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et kort innblikk i resultatene, og viser eksempel på hvordan beitetrykket har utviklet seg over tid parallelt med endret bestandstetthet for elg i Drangedal kommune.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

Bakgrunn

I Vestfold og Telemark var elgbestanden på sitt høyeste på slutten av 1990-tallet. Som følge av et betydelig overbeite og vesentlig nedgang i bestandskondisjon, valgte forvaltningen å redusere elgbestanden kraftig i årene som fulgte. Etter en lengre periode med bestandsreduksjon, er nå tettheten av elg på et nivå som antas å være mer tilpasset et bærekraftig beitegrunnlag. Inntil nå, forelå det imidlertid få nye undersøkelser som kunne dokumentere dette.

Beita årsskudd av bjørk. Foto: Morten Meland (Faun Naturforvaltning)
Beita årsskudd av bjørk. Foto: Morten Meland (Faun Naturforvaltning)

Hva er elgbeitetaksering?

Hensikten med en elgbeitetaksering er å gi en oversikt over elgens beitetilgang og utnyttelsen av de viktigste beiteplantene. Regelmessige beitetakseringer gir dessuten mulighet til å dokumentere endringer i beitetrykk og beitetilbud. I beitetaksten registreres data fra de viktigste plantene som inngår i elgens vinterbeite, bl.a. furu, bjørk og ROS-arter (rogn, osp, selje og vier).

Taksten i Vestfold og Telemark ble gjennomført som overvåkingstakst etter Solbraa-metoden der siste års skuddbeiting på de utvalgte indikatorartene ble vurdert (Solbraa 2008). Takserte bestand i hogstklasse 2 ble på forhånd valgt ut tilfeldig fra skogbruksplaner etter kriteriene for anvendt metodikk. Innenfor hvert bestand takserte vi ca. 30 prøveflater (Figur 1) ved å registrere antall planter, plantehøyde og beitegrad for hver indikatorart på hver flate, i tillegg til antall møkkruker. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitetrykk for de ulike plantegruppene i studieområdet. I samsvar med Solbraa (2008) vurderte vi bestander som overbeitet dersom beitetrykket var høyere enn 35 %.

 Figur 1. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand.

LES MER OM : Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

Omfang

Prosjektet er, etter det vi kjenner til, den mest omfattende beiteundersøkelsen som er gjennomført her til lands. Det ble taksert 481 bestand fordelt på 26 kommuner (Meland m.fl. 2019). Fordelingen av antall bestand per kommune ble gjort med bakgrunn i tellende elgareal, kombinert med andelen produktivt skogareal. Samlet sett var det ca. 24 000 daa tellende elgareal og 13 000 daa produktivt skogareal bak hvert takserte bestand.

Takstbestand i Telemark. Foto: Sigbjørn Rolandsen (Faun Naturforvaltning)
Takstbestand i Telemark. Foto: Sigbjørn Rolandsen (Faun Naturforvaltning)

Beitetrykk og beitepotensiale på regional skala

Det var betydelig variasjon i beitetrykk og beitepotensiale mellom kommunene i Vestfold og Telemark (Meland m.fl. 2019).

Beitetrykket på furu og bjørk var lavere enn grensen for overbeite (<35% av siste års skudd) i nær alle kommuner. Beiting på gran forekom, men i ubetydelig grad. ROS-artene, som er de kvalitativt viktigste beiteplantene, var imidlertid overbeita (>35% av siste års skudd) i de fleste kommunene. Med andre ord var beitetrykket på disse artene høyere enn det som anses som biologisk optimalt. Vi fant et generelt høyere beitetrykk i kommunene i «Vest-Telemark», spesielt for ROS-artene. Lavest beitetrykk fant vi i kommuner i Vestfold, om enn med en del variasjon mellom kommunene.

Plantetettheten er et uttrykk for beitepotensialet. Vi fant det høyeste beitepotensialet i Vestfold, og her var tettheten av ROS-artene klart høyest. Gjennomsnittlig plantetetthet av bjørk og ROS-arter var noenlunde lik mellom regionene i Telemark, men også her fant vi en del variasjon mellom kommunene.

Furubeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)
Furubeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

Utviklingen i elgbestanden i Drangedal


Drangedal er en av kommunene i Telemark som har gjennomført elgbeitetakseringer jevnlig siden 2005 (Figur 2). Dette gav oss muligheten til å sammenligne utviklingen i beitetrykk og bestandskondisjon i en periode med bestandsreduksjon.

I Drangedal så man konsekvensene av økt elgtetthet allerede i første halvdel av 1990-tallet i form av en gradvis synkende produktivitet blant elgkyrne (Figur 3). Senere ble en tilsvarende nedgang registrert i slaktevektene for kalv og ungdyr (Figur 3). På starten av 2000-tallet ble det så igangsatt en bestandsreduksjon som pågikk de neste 15 årene. De siste 4-5 årene er bestanden holdt på et noenlunde stabilt nivå (Figur 3).

Utviklingen i bestandsstørrelse og beitetrykk viser en klar sammenheng over tid, særlig for ROS-artene. I samsvar med fortsatt høy tetthet av elg, fant vi kraftig overbeite både på bjørk og ROS-artene i 2005. Etter hvert som elgtettheten avtok, gikk som forventet beitetrykket ned i påfølgende elgbeitetakster. I 2019, fjorten år etter den første taksten, fant vi likevel at ROS-artene bar preg av å være overbeitet, til tross for en betydelig lavere elgtetthet nå enn tidligere.

Utviklingen i elgbestanden i Drangedal er ikke særegen, men gjenspeiler utviklingen i mange av kommunene i Sør-Norge. Den er likevel et godt eksempel på at kraftig overbeite over en lang periode gir langvarige negative konsekvenser for elgens bestandskondisjon. Fortsatt er man ikke i “mål” med hensyn til bestandskondisjon da det viser seg å være vanskelig å snu utviklingen i kalveproduksjon og slaktevekter etter en langvarig overbeitesituasjon.

Figur 2. Gjennomsnittlig beitetrykk i undersøkte bestand i Drangedal, uttrykt som % beitede årsskudd for indikatorartene furu, bjørk, ROS og gran i henholdsvis 2005, 2008, 2014 og 2019 (n=35). Grensen for overbeite, 35 %, er vist med vannrett, rød strek.

 

Figur 3. Antall felte elg, sett elg per jegerdag samt felt elg per jegerdag*10 (øvre figur), kalve- og tvillingrater (midtre figur) og slaktevekter for kalv og ungdyr (nedre figur) for Drangedal kommune i perioden 1990-2018.

LES MER OM: Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Hvorfor har ikke bestandskondisjonen for elg bedret seg?


Til tross for at beitetrykket er redusert etter over 15 år med reduksjon i elgtetthet, ser vi ingen tydelige positive utslag i slaktevektene for kalv/ungdyr eller kalveproduksjonen. Vi tror det er flere forhold som kan være medvirkende til manglende økning i elgens bestandskondisjon.

Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)
Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

For det første har bestandsreduksjonen tatt lang tid. Dette har ført til at beitene har vært nedslitt over lang tid, og dermed trolig redusert bæreevnen for elg. Det er også en kjent sak at individer som er født små forblir små gjennom hele livet og at «tunge» elgkyr generelt produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold, såkalte «morseffekter». Kombinert med lang generasjonstid betyr det at dyr født under dårlige kår vil påvirke bestandskondisjonen negativt over lang tid. For det tredje så vil hogstaktivitet være av stor betydning for produksjonen av elgfôr og det tilgjengelige mattilbudet. Høy aktivitet i skogbruket er attraktivt sett med «elgøyne» og bidrar til at stadig nye hogstflater kan produsere «elgmat». Aktiviteten i skogbruket er imidlertid sjeldent konstant og har generelt vært synkende de siste 20-30 årene, kanskje med unntak av de siste 5 årene (www.ssb.no, tabell 03795). Målt som antall felt elg per arealenhet med ungskog, er det derfor grunn til å tro at bestandsreduksjonen for elg i Vestfold og Telemark har vært lavere enn det en skulle tro, om man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene.

Vegen videre

Prosjektet har bidratt med viktig kunnskap om elgens beitetrykk i områder der kunnskapsgrunnlaget tidligere har vært begrenset. En slik elgbeitetaksering har imidlertid liten verdi dersom resultatene fra beitetaksten ikke brukes aktivt videre i forvaltningen. Sett i sammenheng med sett elg- og felt elg-data og andre relevante parametere, vil tilsvarende takster legge grunnlaget for en mer presis og kunnskapsbasert elgforvaltning. Vi anbefaler forvaltningen å rette økt fokus på beiteressursene. Et konkret eksempel på dette er å sette mål på maksimalt beiteuttak i de kommunale målsettingene for elg. Dette prosjektet kan forhåpentligvis også inspirere andre fylker til å gjennomføre tilsvarende undersøkelser, som ledd i en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av elg.

LES MER OM: Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Referanser


Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019. Faun rapport R020-2019. Faun Naturforvaltning.

Solbraa, K. 2008. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri.

Morten Meland

Faun Naturforvaltning AS

Mer om samme tema

Är älgen Nordens giraff?

23 juli 2021, 13:30
I Afrika har det visat sig att när mindre växtätare betar hårt på lägre strata av vegetationen så söker...

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Digital jegerdokumentasjon gjør det enkelt for jegerne

26 april 2021, 11:27
Det er mye som skal være i orden før du drar på jakt. For å gjøre det enklere for jegerne, digitaliserer...

Relaterte artikler

Forvaltning av «Elgpygmèer» - kan vi snu utviklingen?

31 mai 2021, 10:54
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt....

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

11 mai 2021, 21:28
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. -...

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr

06 mai 2021, 09:04
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer...

Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021

 

  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen

  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang.

Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt.

Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.

  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode.

Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt.

Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode.

Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter.

Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.

  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.

  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.

 

  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.

 

  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.

  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.

Login to your account