Redaksjonen

Viltet er som kjent eierløst – inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil – uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å jakte på dette viltet

I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse og tid på året.

Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og det får konsekvenser for helsa. Norske og svenske forskere har nylig analysert det mest detaljerte datamaterialet som noen gang er samlet inn om forholdet mellom elgenes diett på bestandsnivå og bestandens kalvvekter. Konklusjonen er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker for å oppnå god kroppsvekt.

 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid – med hunder av samme type som dagens norsk elghund, grå og norsk elghund, sort. På slutten av 1800-tallet vendte elgen langsomt tilbake i de norske skoger, for ulven var nesten utryddet. Da ble det behov for flere elghunder. De beste

I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre kanskje ikke får pare seg med noen. Men hvor mye varierer elgoksenes paringssuksess og kalveproduksjon, og hva skaper denne variasjonen? En vanlig antagelse er at oksenes alder, vekt og gevirstørrelse er viktige suksesskriterier, men dette er ikke alt. Å bli født med en sølvskje i munnen har aldri vært å forakte, og det gjelder også for elgen.

Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp dette er tema for en liten vandreutstilling som Norsk skogmuseum i Elverum kan tilby andre institusjoner å vise fram.

Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et kort innblikk i resultatene, og viser eksempel på hvordan beitetrykket har utviklet seg over tid parallelt med endret bestandstetthet for elg i Drangedal kommune.