Hjem Artikler Aktuelt Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

Rådyrkillinger i åkeren. Snart er det tid for 1. slåtten av gras og hvert år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under denne innhøstingen. I 2013 skrev Vidar Holthe en artikkel om denne problematikken i Hjorteviltet som er like aktuell i dag og som derfor blir publisert på nytt. Oppdatert informasjon […]
Vidar Holthe, utmarksrådgiver
Ingen har lyst til å kjøre ihjel et trykkende rådyrlam. Foto: Arild Bratvoldengen
Ingen har lyst til å kjøre ihjel et trykkende rådyrlam. Foto: Arild Bratvoldengen

Rådyrkillinger i åkeren.

Snart er det tid for 1. slåtten av gras og hvert år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under denne innhøstingen.

I 2013 skrev Vidar Holthe en artikkel om denne problematikken i Hjorteviltet som er like aktuell i dag og som derfor blir publisert på nytt.

Oppdatert informasjon om prosjektet beskrevet i artikkelen

Som det nevnes i artikkelen har det blitt utviklet droner med scannere.  På Averøy ble det i 2019 startet opp et prosjekt med bruk av drone med varmesøkende kamera som metode for å finne rådyrkalver i eng før slått. Prosjektleder Dag Bjerkestrand opplyser at de da fløy over ca 150 dekar og fant 7 kalver og at utstyret ser ut til å fungere meget godt. Hovedprosjektet blir utført i juni 2020 og formålet er å lage en bruksanvisning på hvordan drone med infrarødt kamera skal brukes og programmeres for å finne rådyrkalver i eng på en mest mulig effektiv måte. Rapporten skal bli ferdig høsten 2020 og vil bli da publisert i Hjorteviltet.

Ellers bør en være oppmerksom på at det kommer nye regler for bruk av droner innen EU den 1 juli.

 

Hvert år blir mange rådyrlam kvestet og drept i slåtten.  Disse dyretragedier oppleves som trist for traktorføreren, og går hardt ut over tilveksten i rådyrbestanden.  Hva kan gjøres for å unngå å kjøre i hjel alle disse lammene?

Sett opp enkelt fugleskremsel, en staur med en kraftforsekk på, for hver 50 meter, kvelden før enga skal slås.  Da vil råa ta med seg lammene ut av jordet i løpet av natten.

Nest etter reven representerer forhøsteren og slåmaskiner den største dødsårsaken for små rådyrlam.  I enkelte områder kan så mye som 30 – 40 % av årets lam bli drept i slåtten.

Problemet har økt de senere årene.  Slåtten ble tidligere stort sett foretatt en god stund etter St. Hans for at høyet skulle tørkes.  Det ble også kjørt så sakte at det var muligheter til å oppdage et lam foran knivene.

Nå slåes det siloslåtter fra slutten av mai og gjennom hele juni måned.  Fôrhøsterne går rimelig sakte, mens skiveslåmaskinene kjøres med så stor fart at det ikke er muligheter for føreren til å se noe som helst, eller for lammene til å komme unna.

Rådyrlammene fødes stort sett fra slutten av mai til midten av juni, med noen slengere før og etter.  De første to ukene har rådyrlam, og også flere andre dyr, en trykkerefleks, hvor de bare blir liggende helt stille ved fare.  Det er god overlevelsesstrategi i mange faresituasjoner, men ikke ovenfor slåmaskinkniver.

Problemet med nyfødte rådyrlam i åker og eng har også blitt større i enkelte distrikter etter at gaupa lokalt har etablert tette bestander.  Dette har ført til at rådyrene i større utstrekning enn tidligere oppholder seg på jordene for å unngå å bli overrasket av gaupa. Dermed er det flere som er i fare for å bli slåmaskinens offer.

Hva har vært prøvd?

Nedover på kontinentet har bønder og jegere forsøkt ut alle mulige tiltak for å redusere tapet av rådyrlam i åker og eng.

Noen har bygd på slåmaskinen eller fôrhøsteren en bom som rekker en skårbredde innenfor det som slås, for der å henge på noen kjettingstumper som subber ned i gresset.  Eller de har montert på en forlenger på eksosrøret slik at eksos blåses ned i enga.  Ikke noe av det hjelper.

Det har vært gitt råd om å starte og slå enga fra midten og utover mot jordekantene, slik at viltet hele tiden skal ha muligheten til å trekke ut av jordet mens de ennå har skjul i den uhøstede delen av enga. Dette er nyttig for åkerrikse, rapphøns og fasaner, og i en hvis grad for hareunger.  Det hjelper ikke for rådyrlam som er så små at de trykker helt fast.  Denne måte å legge opp slåtten på er også bare aktuell ved bruk av fôrhøster, hvor det gjerne tar betydelig tid fra man starter slåtten til den er ferdig på samme jorde.

Noen forsøker seg også på å gå manngard med vel dresserte hunder.  Det er imidlertid begrenset hva en hund finner siden små lam nesten ikke utsondrer lukt.  Det er jo det som er deres forsvar mot å bli tatt av rovdyr.

Det enkle er det beste

I Tyskland markedsføres nå en rekke forskjellige infrarøde scannere.  Dels håndholdte, dels montert på en bom og med display på dashbordet i traktoren.  Teknikken har sin begrensning, men virker ganske bra på varme lam i kaldt duggvått gress tidlig på morgenen.  Kostbart og arbeidsintensivt er det.  Så langt er det nok mer interesse hos selgerne av produktet enn kjøperne.

Se siste par årene har man utviklet droner (oktokopetere) med scannere.  Disse flys frem og tilbake over enga i 50 m høyde, og det er mulig å dekke 150 daa i timen på en relativt effektiv måte.  Tilbake står å gjøre utstyret aktuelt rent kommersielt.

Tilbake står det relativt enkle: Sett opp enkle fugleskremsel kvelden før enga skal slås.  Det skal ikke mer til enn en 2,5 m høy staur påtrædde en kraftforsekk eller en velbrukt skjorte eller jakke med godt med mannesvette.   Skremslene settes opp med ca 50 meters mellomrom litt ut i enga i denne delen av jordet, eller de jordene og løkkene, hvor en vet at det er sannsynlig at det kan ligge rådyrlam.  Den voksne råa blir gjerne så urolig av dette fremmedelementet at hun i løpet av natten vil ta med seg lammene ut av jordet og inn i nærmeste skogholdt.  Kontrollforsøk i Sverige og Østerrike har vist at med et slikt enkelt tiltak kan en fort redusere sjansen på å kjøre i hjel rådyrlam med 70 – 80 %. For travle bønder bør det være mulig å mobilisere den som leier jakta, eller andre interesserte jegere til å hjelpe seg.

En kraftforsekk for hver 50 meter er et effektivt skremsel. Foto: Vidar Holthe
En kraftforsekk for hver 50 meter er et effektivt skremsel. Foto: Vidar Holthe

Men husk at det fort skjer en tilvenning til fugleskremsel som ikke flyttes.  Ble det ikke noe av den planlagte slåtten dagen etter, må skremslene tas ned for å settes opp igjen rett før det skal slås.

Også i en kornåker er rådyrene utsatt for større farere en før.  De faste sprøytesporene i en ellers tett åker er fristende liggeplasser for lammene.  Med gjentatte overgjødslinger og sprøytinger er det nettopp en fare for at lammene kommer under traktorhjulene.

Ingen av oss ønsker å være skyld i de dyretragediene som ihjelkjørte rådyrlam representerer.  Her er det en høy ”bambifaktor” ute og går.  For landbruket er rådyrkadavere som forsvinner inn i siloen også en risikofaktor.  Enkelte ganger får man alvorlig bakterievekst og forgiftning i foret forårsaket av de døde lammene.

 

Vidar Holthe, utmarksrådgiver

Norges Skogeierforbund

[email protected]