Hjem Artikler Aktuelt Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr, og hele fire var fallvilt. Dette understreker viktigheten av å teste fallvilt. I 2020 ønsker vi også å samle inn kjever fra fallvilt i enkelte områder for å lære mer om fallvilt og skrantesjuke. Alle fallvilt av […]
Tekst: Kari Bjørneraas (Miljødirektoratet), Erik Lund (Miljødirektoratet), Christer Moe Rolandsen (NINA), Jørn Våge (Veterinærinstituttet), Julie E. Grimstad (Mattilsynet) og Kristin R. Alvseike (Mattilsynet) Johan Trygve Solheim
Vi ønsker så mange testa dyr som mulig, men ikke alle kadaver egner seg like godt til prøvetaking. Materiale til CWD-testing er ferskvare. Er det ikke mulig å få en rimelig fast skje-prøve av hjernen så vurder om du dropper innsending. Er du i tvil, så send! Foto: Johan Trygve Solheim
Vi ønsker så mange testa dyr som mulig, men ikke alle kadaver egner seg like godt til prøvetaking. Materiale til CWD-testing er ferskvare. Er det ikke mulig å få en rimelig fast skje-prøve av hjernen så vurder om du dropper innsending. Er du i tvil, så send! Foto: Johan Trygve Solheim

Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr, og hele fire var fallvilt. Dette understreker viktigheten av å teste fallvilt. I 2020 ønsker vi også å samle inn kjever fra fallvilt i enkelte områder for å lære mer om fallvilt og skrantesjuke.

Alle fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er ett år eller eldre, skal testes for skrantesjuke. Med fallvilt menes dyr som er påkjørt, funnet død i naturen eller avlivet av ulike grunner utenom ordinær jakt. Fallvilt har oftere sykdommer enn for eksempel dyr som er felt under jakt. Siden dyr med skrantesjuke kan være mer utsatt for å ende opp som fallvilt, er disse viktige å få testet. Dette gjelder også tamrein og oppdrettshjort.

Atypisk skrantesjuke funnet hos eldre fallvilt

I Norge har vi funnet to hovedtyper av skrantesjuke, en smittsom type («klassisk») og en type som vi antar ikke smitter mellom levende dyr («atypisk»). Videre fininndeling av ulike typer skrantesjuke pågår fortsatt, og forskning gir stadig nye detaljer om variasjon i denne sykdomsgruppa, prionsykdommer. I Norge er den smittsomme typen kun funnet hos villrein i Nordfjella, mens atypisk skrantesjuke er funnet hos seks elger og en hjort. Alle dyrene med atypisk skrantesjuke var eldre hunndyr mellom 12 og 20 år, se tabell 1. I tillegg er det funnet atypisk skrantesjuke hos en elg i Finland og tre elger nord i Sverige. Også disse elgene var gamle, og er estimert til å være mellom 10 og 16 år gamle.

Tabell 1: oversikt over funn av atypisk skrantesjuke i Norge

År Art og kjønn Dødsårsak Kommune Alder
2016 Elgku Avlivet Selbu 13
2016 Elgku Funnet død Selbu 14
2017 Elgku Jakt Lierne 13
2017 Hjortekolle Jakt Gjemnes 16
2018 Elgku Avlivet Flesberg 15
2019 Elgku Jakt Selbu 20
2019 Elgku Funnet død Sigdal 12

 

Å vite kjønn og alder på hjortedyr med skrantesjuke gir oss kunnskap. Blant annet ser vi at villrein som har fått påvist den klassiske varianten av skrantesjuke generelt er yngre (1-8 år) enn elg og hjort med atypisk skrantesjuke (12-20 år).

LES MER OM: Viktig å overvåke helsetilstanden hos ville dyr!

Viktig å sende inn lymfeknuter

I tillegg til å slå fast at elgene og hjorten med atypisk skrantesjuke har vært gamle, er det kun gjort funn av smittestoffet i hjernen til disse dyrene. I villreinene ble det i tillegg til funn i hjernen også funnet smittestoff i lymfeknuter. Når et hjortevilt får påvist skrantesjuke er det derfor viktig å kunne teste lymfeknutene i tillegg til hjernen. Det beste er å ta ut svelglymfeknutene og sende dem inn sammen med hjernen. Dersom det ikke er mulig å finne svelglymfeknutene, er det bedre å sende inn lymfeknuter fra andre steder på dyret enn ingen lymfeknute. I så fall må dette merkes på prøven.

 

Aldersbestemmelse av fallvilt gir mer kunnskap

Det er aldri blitt gjennomført systematiske aldersbestemmelser basert på tannsnitt av fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein. Vi antar at aldersfordelingen av fallvilt er vesentlig forskjellig fra aldersfordelingen hos hjortevilt skutt under jakt. Aldersfordelingen av fallvilt vil sannsynligvis variere mellom dødsårsaker, for eksempel at trafikkdrepte dyr i gjennomsnitt har en annen alderssammensetning enn dyr som dør av sykdommer. NINA, Miljødirektoratet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet ønsker å bidra til å øke denne kunnskapen, og håper å få med flere kommuner på et prosjekt der vi samler inn kjever fra fallvilt i en periode på anslagsvis 1-3 år. De aktuelle kommunene vil bli kontaktet.

Med økt kunnskap om aldersfordelingen hos fallvilt i forhold til hjortevilt felt under jakt, vil vi med større sikkerhet kunne beregne forventet forekomst av atypisk skrantesjuke i forhold til alder. Aldersdata fra fallvilt har også verdi i pågående arbeid med bestandsmodeller for elg og hjort, og vil bidra til mer presise estimater på sannsynligheten for at ulike bestander er fri for skrantesjuke-smitte. I tillegg kan kunnskap om alder på fallvilt bidra til å øke nytteverdien av data fra fallvilt som kunnskapsgrunnlag i hjorteviltforvaltningen.

 

LES MER OM: Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

Kommunen får økonomisk tilskudd

Kommuner som tar prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke får tilskudd fra Miljødirektoratet. Kommunen og kommunalt ettersøkspersonell er pålagt å varsle lokalt Mattilsyn om alle fallvilt av elg, hjort, villrein og rådyr som er eldre enn 12 måneder. Hensikten er at det skal tas skrantesjuke-prøver av dyret. I mange tilfeller tar kommunalt ettersøkspersonell prøvene i stedet for Mattilsynet da de likevel håndterer fallviltet. Kommunen kan få tilskudd til prøvetaking av fallvilt ved å søke via Miljødirektoratets Elektroniske søknadssenter. Det utbetales en fast sum per fallvilt som er testet og registrert i Hjorteviltregisteret.

For fallvilt av elg og hjort ble omkring 40 % testet i 2018/2019, og 59 kommuner søkte om tilskudd for vel 850 skrantesjukeprøver. I 2020 vil satsen per prøve som kommuner tar av fallvilt og som registreres i Hjorteviltregisteret, øke. Vi håper dette bidrar til at det tas prøver av en større andel fallvilt i 2020.

Vi ønsker så mange testa dyr som mulig, men ikke alle kadaver egner seg like godt til prøvetaking. Materiale til CWD-testing er ferskvare. Er det ikke mulig å få en rimelig fast skje-prøve av hjernen så vurder om du dropper innsending. Er du i tvil, så send! Foto: Johan Trygve Solheim
Vi ønsker så mange testa dyr som mulig, men ikke alle kadaver egner seg like godt til prøvetaking. Materiale til CWD-testing er ferskvare. Er det ikke mulig å få en rimelig fast skje-prøve av hjernen så vurder om du dropper innsending. Er du i tvil, så send! Foto: Johan Trygve Solheim

Testing av fallvilt for skrantesjuke

  • Fallvilt ett år og eldre skal testes for skrantesjuke. Dette gjelder i hele landet.
  • Hjerne- og lymfeknuteprøver skal merkes med samme merkelapp som benyttes under jakt og sendes til Veterinærinstituttet.
  • Kommunen bestiller prøvetakingsutstyr via utstyrsbestilling@vetinst.no. 
  • Prøvetakingsutstyret og merkelappene er gratis for kommunen.  
  • Fallvilt registreres på appen «Fallvilt» eller i Hjorteviltregisteret før prøven sendes til Veterinærinstituttet.
  • Kommuner som tar skrantesjuke-prøver av fallvilt får tilskudd.
  • Offentlig informasjon om skrantesjuke finner du på Hjorteviltportalen: no/skrantesjuke/.

Om hovedforfatteren :

Kari er seniorrådgiver i Viltseksjonen i Mijødirektoratet. Der jobber hun med ulike oppgaver relatert til hjortevilt. Kari er utdannet biolog fra NTNU hvor hun har avlagt doktorgrad i biologi på temaet elg og arealbruk