Hjem Artikler Aktuelt Når elghund er best – en vandreutstilling

Når elghund er best – en vandreutstilling

Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp dette er tema for en liten vandreutstilling som Norsk skogmuseum i Elverum kan tilby andre institusjoner å vise fram. Hvorfor en utstilling? Norsk skogmuseum skal samle og bevare historisk materiale, forske og formidle kunnskap […]
Elisabet Sveingar Amundsen
2. Elgjakt ved Rognvola i Stor-Elvdal i 1974. Gråhunden Pan sammen med Knut Torp, som var skogsjef for Borregaards skoger. Foto: Tore Fossum / Anno Norsk skogmuseum
2. Elgjakt ved Rognvola i Stor-Elvdal i 1974. Gråhunden Pan sammen med Knut Torp, som var skogsjef for Borregaards skoger. Foto: Tore Fossum / Anno Norsk skogmuseum

Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp dette er tema for en liten vandreutstilling som Norsk skogmuseum i Elverum kan tilby andre institusjoner å vise fram.

Hvorfor en utstilling?

Norsk skogmuseum skal samle og bevare historisk materiale, forske og formidle kunnskap – blant annet om jakt – gjennom utstillinger og andre former for informasjon. I 2016 bestemte museet seg for å lage en utstilling om elgjakt med hund i Hedmark og Trøndelag, som er de mest elgrike distriktene i Norge.

Foranledningen var at Østerdalen Elghundklubb og Hedmark Elghundklubb fylte 50 år i 2018. Museet ønsket da å vise fram ei gave museet hadde fått. Den består av premier som Johs. Bredalslien fra Os i Østerdalen vant med sine grå hannhunder på hundeutstillinger og jaktprøver, særlig i 1980- og 90-årene. Med utstillingen «Når elghund er best» kan museet stille ut noen av premiene og fortelle om sammenhengen de inngår i: å drive elgjakt med hund, der klubbene arbeider for å få fram hunder som egner seg til akkurat det.

For å nå ut til flest mulig, har museet valgt å lage en enkel, flyttbar utstilling, som kan settes opp ved institusjoner og arrangementer. Johs. Bredalslien deltok ofte med elghundene sine på Elverumsutstillingen, som hvert år arrangeres under De nordiske jakt- og fiskedager på Skogmuseet. Derfor passet det bra å vise «Når elghund er best» for første gang under Jakt- og fiskedagene i august 2018.

LES MER OM: Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Vandreutstillingen «Når elghund er best» består av bannere og montre som gir flere oppstillingsmuligheter. Foto: Elisabet Løvold / Anno Norsk skogmuseumVandreutstillingen «Når elghund er best» består av bannere og montre som gir flere oppstillingsmuligheter. Foto: Elisabet Løvold / Anno Norsk skogmuseum
Vandreutstillingen «Når elghund er best» består av bannere og montre som gir flere oppstillingsmuligheter.
Foto: Elisabet Løvold / Anno Norsk skogmuseum

Hva handler utstillingen om?

«Når elghund er best» tar opp sentrale sider ved å jakte elg med løshund eller bandhund. Bak en vellykket jakt kan det ligge timevis med opplæring og trening, men mye står og faller med hunden. Utstillingen forklarer hvilke egenskaper jegeren ser etter i hunden ut fra jaktformen som er valgt. Publikum blir kjent med de tre mest brukte elghundrasene i Norge: norsk elghund grå, norsk elghund sort og jämthund. I tillegg blir de orientert om et viktig premiss for å drive elgjakt, nemlig tilgang på en godkjent ettersøkshund og fører som er trent i å spore opp skadet elg. Dette er spesialoppdrag, der elghundrasene er i flertall.

 

En ekte elghund er blitt til ved målrettet avl gjennom generasjoner for å oppnå god anatomi, god helse og bruksegenskaper som gjør den egnet som løshund eller bandhund. Sentrale aktører i dette arbeidet er Norsk Kennel Klub (NKK), Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) – og ikke minst Norske Elghundklubbers forbund (NEKF) med sine områdeklubber. Utstillingen gir glimt fra organiseringen rundt 1900 og situasjonen rundt 1970, da flere lokale klubber ble stiftet. Hedmark Elghundklubb er for tiden den største områdeklubben i NEKF og dekker den sørlige delen av Hedmark nord til Åmot og Trysil. Østerdalen Elghundklubb har ansvar for de nordligste kommunene til og med Røros i Trøndelag. Klubbene arrangerer faste hundeutstillinger og jaktprøver for å bedømme fysikk, gemytt og egenskaper hos hundene. Resultatene derfra og genetiske vurderinger brukes til å styre avlen. Dette gir utstillingen publikum innblikk i.

LES MER OM: Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Hvordan er utstillingen bygd opp?

De visuelle hovedmotivene i «Når elghund er best» er hund, jeger og elg. De er fordelt på ni frittstående elementer: seks roll-up-bannere, to montre og en sammenleggbar bukk. Bannerne er utstyrt med fire bilder og korte, lettfattelige tekster om ulike sider ved elgjakt og elghund. Vi har gått inn for friske farger og et bildeutvalg som kan gjøre publikum nysgjerrige. Illustrasjonene er hentet fra museer og samarbeidende organisasjoner, og uttrykket veksler mellom gammelt og nytt for å få fram det historiske spennet.

 

Antallet gjenstander er begrenset. Den største av dem henger på bukken: et gevir av en 15-takkers elgokse fra Julussdalen, utlånt av jegeren, Kjetil Skjærbekk, fra Hedmark Elghundklubb. De øvrige gjenstandene er plassert i de to montrene. Den ene er tilegnet elghunder i felt: hundepeiler, seler brukt til bandhund og det som kalles skogskort, som dommeren fyller ut under jaktprøva. I den andre monteren får publikum se smakebiter fra den store premiesamlinga etter Johannes (Johs.) Bredalslien (1923–1997) som Norsk skogmuseum fikk i gave av Margit Bredalslien i 2016. Tre av premiene har også andre elghundeiere hatt ett eller flere napp i: Onstadpokalen, Moelven Brugs vandrepokal og Slettvola kennels vandrepremie.

2. Elgjakt ved Rognvola i Stor-Elvdal i 1974. Gråhunden Pan sammen med Knut Torp, som var skogsjef for Borregaards skoger. Foto: Tore Fossum / Anno Norsk skogmuseum
2. Elgjakt ved Rognvola i Stor-Elvdal i 1974. Gråhunden Pan sammen med Knut Torp, som var skogsjef for Borregaards skoger.
Foto: Tore Fossum / Anno Norsk skogmuseum

Hvem laget utstillingen?

Vi har vært flere om å lage «Når elghund er best». Prosjektlederen var Elisabet Løvold, Skogmuseets utstillingsarkitekt gjennom mange år. Ellen Jacobsen fra Petra Designkontor har stått for grafisk design. Museets fotograf, Bård Løken, bearbeidet bildene. Bevaringstjenesten ved Vigdis Vingelsgaard har gjort premiene utstillingsklare.

 

Selv har jeg hatt ansvar for innholdet i utstillingen. Jeg fikk her god faglig bistand til framstilling og tekster fra to elgjegere som jakter med hund: Ada Bredalen i Våler og Camilla Hartz Repshus i Åmot. De to har òg levert bilder og gjenstander. Mange kjenner Bredalen fra administrasjonen i NJFF-Hedmark, mens Repshus er bandhunddommer og har verv i Hedmark Elghundklubb og Avlsutvalget for Norsk Elghund Sort i NEKF.

Samarbeid etter utstillingen?

Under produksjonen av «Når elghund er best» kom museet tettere på organisasjonene enn det vi får til i det daglige. Det minnet oss på at det først og fremst er i samhandling med dem som er aktive rundt oss – enten det gjelder jakt, annen utmarksnæring eller forvaltning – at museet kan oppfylle formålet om å samle, bevare, forske og formidle.

 

Vi ønsker å komme i dialog om hva som er viktig å arbeide med framover. Det handler blant annet om å fylle hullene i fortiden og dokumentere samtiden. For å få det til, er museet avhengig av kunnskapen som sitter hos dere der ute. Vi håper flere vil rydde plass til gode prosjekter å være sammen om.

 

Det museet kan gi tilbake, er bevaring, forskning og formidling. Digital formidling er et stikkord: Informasjon om fotografier og gjenstander publiseres på Internett via DigitaltMuseum, mens oversikt over arkivmateriale blir tilgjengelig på Arkivportalen. Utstillinger er med andre ord ikke eneste formidlingsmåte.

LES MER OM: Viltforvaltning i Sverige

Hvem kan vise utstillingen?

Ved utgangen av 2019 har bannerne fra utstillingen «Når elghund er best» vært vist tretten ganger. Tre steder har utstillingen vært utstilt i sin helhet, og to steder har den vært supplert med lokalt materiale. Så langt er det museer, folkebiblioteker og helseinstitusjoner i Hedmark som har tatt imot utstillingen, men vi tror den har interesse for flere.

 

Museet tar ikke betalt for utlån av utstillingen. Det som trengs av låner, er mulighet til å dekke frakt og forsikring selv. Det stilles ikke store krav til areal. De ulike utstillingselementene kan plasseres på flere måter i forhold til hverandre. Det går også an å velge bort elementer, dersom rommet er lite eller det av sikkerhetsmessige grunner ikke ligger til rette for å stille ut gjenstander.

 

Lån av utstillingen kan avtales med Elisabet Løvold ved Anno Norsk skogmuseum, e-post: Elisabet.Lovold@annomuseum.no.

 

 

Om hovedforfatteren

Elisabet Sveingar Amundsen er konservator ved Anno Norsk skogmuseum, hvor hun arbeider med samling, dokumentasjon, forskning og formidling innen utmarksbruk, jakt og friluftsliv. Hun har hovedfag i etnologi fra Universitetet i Oslo.