Hjem Artikler Aktuelt Granberg Garveri holder stand!

Granberg Garveri holder stand!

Granberg Garveri trosset garveridøden som herjet landet etter andre verdenskrig og takket være iherdig innsats og pågangsmot hos familien Granberg er virksomheten i dag en viktig arbeidsplass og det eneste garveriet med driftskonsesjon i Norge. Skinn fra sau og tamrein er hovedsatsningsområde, men her kan også jegerne få behandlet sine skinn av rein, hjort, elg […]
Frank Robert Lund Frank Robert Lund
Lageret med 720 palleplasser.
Lageret med 720 palleplasser.

Granberg Garveri trosset garveridøden som herjet landet etter andre verdenskrig og takket være iherdig innsats og pågangsmot hos familien Granberg er virksomheten i dag en viktig arbeidsplass og det eneste garveriet med driftskonsesjon i Norge. Skinn fra sau og tamrein er hovedsatsningsområde, men her kan også jegerne få behandlet sine skinn av rein, hjort, elg og rådyr.

 

Historie

Granberg Garveri ble etablert i 1951 av Karl Johan Granberg (1920-2016). De første tjue årene holdt  bedriften til i leide lokaler og det var en mer allsidig produksjon med både garving og konfeksjon. Olav Granberg tok over virksomheten etter sin far i 1995. Men historien startet allerede tidlig på 1900-tallet. Olavs bestefar var maler og kom fra Sverige. Under første verdenskrig kom han til Haugesund på jakt etter malerolje. Her produserte de maling av sildeolje. Ei ung jente i Ølensvåg satte en stopper for svenskens retrett til fosterlandet. Forelskelsen resulterte i giftermål og sammen fikk de to sønner, Karl Johan og Paul.

Olavs bestefar havnet etter hvert i Amerika. Herfra sendte han hjem til familien blant annet skinnklær og lærsko. Karl Johan interesserte seg veldig for skinnvarene fra den andre siden av dammen og bestemte seg allerede i en alder av 12 år at han skulle bli garver.

Garveindustrien var tidlig på 1900-tallet Norges tredje største industri. Dette var før traktoren gjorde sitt inntog. Hesten var viktig og i seletøyet gikk det mye lær. Folk brukte såler av lær, og skinn var også en viktig vare for folk, men allerede før andre verdenskrig startet garveridøden. Plast, gummi, tekstiler og kunststoff erstattet skinn og lær og det ene etter det andre garveriet la ned sin virksomhet, men Granberg Garveri holdt stand.

I forbindelse med 70-års jubileet til bedriften i 2021 kommer historia om Granberg Garveri i bokform. Mye av det som skjedde i de første tiårene på garveriet kan gjenoppleves gjennom eget bedriftsmuseum på stedet.

 

En viktig næringsaktør for mange

Granberg Garveri med fabrikkutsalget
Granberg Garveri med fabrikkutsalget

Familiebedriften Granberg Garveri AS er kraftig modernisert under ledelse av Olav Granberg. Virksomheten ligger i Ølensvåg i Rogaland ca. fire mil nord øst for Haugesund. I dag legger bedriften beslag på 4.500 m2 og er en viktig lokal arbeidsplass. Pågangsmot og hardt arbeid lønner seg. I fjor var omsetningen på hele 35 millioner kroner, noe som Karl Johan neppe kunne ha forestilt seg når han drog i gang virksomheten for nærmere 70 år siden. 

I 2018 var det 43 årsverk knyttet til garveriet og de behandlet totalt 88.000 skinn, hovedsakelig av sau (57%) og tamrein (30%). Stensaas Reinsdyrslakteri på Røros som vi skrev om i fjorårets utgave av Hjorteviltet er en viktig samarbeidspartner. Resten fordeler seg i hovedsak på hjort, villrein, elg og rådyr, men garveriet tar også imot andre skinn for beredning og garving fra nær og fjern. Olav kan fortelle at de for tiden får inn en del selskinn fra fangstfeltene. Moskus-, rev- og grevlingskinn er heller ikke uvanlig å ha innom garveriet.   

Beredning og garving

For ordens skyld bør kanskje forskjellen på beredning og garving forklares.

Beredning betyr at skinnet blir behandlet på en slik måte at det ferdige produktet framstår som et skinn med hårene på.

Det er investert ca. 40 mill. i bygninger, maskiner og utstyr de siste 12 årene. Her ser vi avsugsanlegget. Støv, fiber og ullrester suges gjennom et stort anlegg og ender opp i en komprimator.
Det er investert ca. 40 mill. i bygninger, maskiner og utstyr de siste 12 årene. Her ser vi avsugsanlegget. Støv, fiber og ullrester suges gjennom et stort anlegg og ender opp i en komprimator.

Tradisjonell garving betyr at skinna blir avhåret og behandlet for å bli en lærvare eller et skinnprodukt. Dette er prosessen i korte trekk. Skinna blir i sin opprinnelige tjukkelse, som varierer med skinnslaget og alder på dyret. Ved vegetabilsk garving blir fargen lys brun. Fargen får skinnet av det vegetabilske garvestoffet.

 

 

Som tidligere nevnt har Granberg Garveri en stor årsproduksjon. Det ligger i navnet at garving er en del av produksjonen, men det er faktisk beredning av skinn som er hovedsatsningsområdet. Av de 88.000 skinna som passerer gjennom bedriften pr. år er det kun ca. 5.000 skinn som garves til lær- og øvrige skinnprodukter. Hvis ikke annet er avtalt vil skinn sendt til Granberg Garveri bli beredt. Hvis ønskelig kan man bestille vegetabilsk garving eller nappaskinn ( i brunt, cognacfarget eller svart ). Nappaskinn høvles ned til under 1 mm tjukkelse og blir veldig mjukt.

 

Beredning av jegernes skinn

Garveriet tar imot mange skinn fra jegere som gjerne vil berede skinnet og beholde det som et jaktminne. Det er ofte jegere som vil ta vare på skinnet fra det første viltet de har felt eller at de gjerne vil ha et skinn av hver art de har nedlagt. Olav forteller at det har vært innom skinn fra mange eksotiske arter fra fjerne himmelstrøk og nevner i farten både sebra og afrikanske antiloper. Villsvinskinn får vi oftere og oftere forteller Olav.

Les mer om : Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Ole Andreas tar hjorteskinna gjennom skjæremaskina.
Ole Andreas tar hjorteskinna gjennom skjæremaskina.

 

Olav deler mer enn gjerne av sin kunnskap om skinn, flåing og salting og presiserer viktigheten av et godt forarbeid for at Granberg Garveri kan levere et kvalitetsprodukt tilbake til jegeren. Her kommer noen tips:

 

Flåing

Aller først er det viktig å huske på at man må unngå slepeskader og hundebitt hvis man har tenkt å ta vare på skinnet av sin første felte hjort eller elg. Mange fine viltskinn havner i avfallscontaineren i stedet for å bli et flott pelsverk. Dårlig flåing er ofte årsaken. Skinnet kan være sleipt og vanskelig å få tak på, men ikke bli fristet til å lage et «håndtak» i form av et hull i kanten av skinnet. Dette er første steget på tur til containeren.

Under flåinga er det best å ha en skarp kniv og bruke den minst mulig. Så sant det går, dra av skinnet. Hvis du snitter så djupt i skinnet at du ser svarte prikker, driver du og kutter hårrøtter. Det er neste steg på tur til containeren. Fjern kjøtt og fettrester før salting. Salt er ikke fettløselig og salt som legges oppå fett greier ikke å trenge ned i skinnet og konservere dette effektivt. Huden skal saltes så snart den blir kald.

 Salting

Hvis du skal ta vare på et stort hjorteskinn eller et elgskinn bør dette legges på et golv under tak. Bruk fint steinsalt med korning fra 0 – til 2,5 mm., og husk å ha rikelig med salt på hudsiden av skinnet. Hvis du har flere skinn, kan de godt saltes oppå hverandre, men ikke lag for store hauger. Husk å ha salt på hudsiden av hvert skinn. Hudsiden skal alltid vende opp. Ikke snu hudsiden ned og tro at saltet virker oppover.

Olav foretrekker steinsalt foran havsalt, men har man kun havsalt bruker man selvsagt dette. Huden skal saltes så snart den er blitt kald. Hele huden må være dekket og husk at det blir saltet i alle folder /kanter. Hvis saltet er tørt fester dette seg godt på skinnet. Skinnet skal ligge med salt på i minimum to uker. Det kan gjerne ligge lengre men ikke til neste sommer.

Hvis du er på villreinjakt i fjellet har du på litt finsalt til du kommer hjem og salter mer straks du er hjemme. Hvis du vil ta vare på et lite skinn f. eks av rev og grevling anbefaler Olav at det kun brukes finsalt.

Når skinnet har ligget lenge nok med salt på, rister man saltet av, pakker skinnet i en tett plastpose, putter det i en kartong og sender det til beredning/garving.

Rådyr

Skinnet på bukken ved bukkejaktstart den 10.august egner seg dårlig for beredning. Halsskinnet er på denne tiden veldig tjukt. Selv med god salting risikerer man at saltet ikke trenger nok inn og man får såkalte surflekker der det er stor sjanse for at hårene løsner. Man får en hårløs flekk. Sure skinn gir også fargenyanser på nappaskinn. Skal man være sikret et godt pelsprodukt av rådyr bør man bruke skinnet av et dyr som er felt i slutten av november og mot slutten av jakttida i desember.

Hjort

Kalven har stort sett fin pels og et kalveskinn er godt egnet for beredning. Det er imidlertid her som med rådyret. Hjorteskinn fra jaktpremieren i september bør ikke beredes, men de er egnet til avhåring/garving til nappaskinn eller vegetabilsk garving. Alle kategorier hjorteskinn fra oktober og november er ok forutsatt at forarbeidet med flåing og salting er gjort «etter boka».

Et hjorteskinn med surflekker i halsen.
Et hjorteskinn med surflekker i halsen.

Olav nevner spesielt en sak når det gjelder hjorteskinn som skal tas vare på. Halen er full av brunt fett. Det er viktig at halebeinet tas ut og at man fjerner alt det brune fettet. Hvis man ikke gjør dette vil halen surne.

 

 

Elg

Skinn av kalver felt fra midten av oktober og framover mot jul er best egnet. Husk at skinnet fra en voksen elg er STORT. Hvis du bereder et skinn av en voksen elgokse skal du ha god plass for at dette skal komme til sin rett.

Et bredt produktspekter

Granberg Garveri har et stort utvalg av produkter. Sau- og reinskinnsprodukter dominerer selvfølgelig og utvalget er stort, men her kan du også handle mange andre typer skinn og diverse lærprodukter. Her kan du få tilskjærte lærreimer i de breddene du har behov for og hobbyinteresserte kan få GRATIS sekker med saueskinnsavkapp.

Trenger du et godt varmt saueskinn til bilen vinterstid så får du kjøpt det her m/ festeseler. Gode råd om vask får du med på kjøpet. I disse «sjamantider» bør man også merke seg at bedriften tilbyr trommeskinn av både villdyr og tamdyr. Små stykker garvede skinnrester på 2 – 3 kvadratfot blir til skinnbrev, diplomer, bokmerker og div. skinnfigurer. Disse er spesielt populære til barneaktiviteter og går unna. Rester som er uegnet til beredning garves og kan nyttes til forskjellige lær- og sløydarbeider.

Som en liten kuriositet kan nevnes at her kan fluefiskeren som lager sine egne fluer finne en godbit. Av de forskjellige skinntypene blir det rester når skinnene blir trimmet rundt kanten eller det blir rester av kasserte skinn. Disse pakkes i små poser. Assorterte pelsrester tilbys til rimelige priser for fluebinderen. Her er det ikke mye som blir kastet. Produktspekteret er bare imponerende.

 

Eget fabrikkutsalg og forhandlere over hele landet.

Lageret med 720 palleplasser.
Lageret med 720 palleplasser.

Granberg Garveri har 40.000 registrerte kunder i inn- og utland og 80 forhandlere spredt over hele landet. I tillegg har de eget populært fabrikkutsalg i vegkanten. Fabrikkutsalget er på mange måter ansiktet utad. Her tar de i også imot grupper for omvisning og handel. I tillegg vil mange ta en titt på museet. 

 

Strenge miljøkrav

Garveriet fikk sin første konsesjon fra Statens Forurensningstilsyn i 1977. i dag sorterer denne konsesjonen under Miljødirektoratet. Virksomheten i Ølensvåg er underlagt strenge krav til utslipp, energibruk og kontroll. Mye av årsaken til de strenge kravene er garveriets forbruk av vann.  Granberg Garveri forbruker ca. 100.000 liter vann pr. dag og utreder i disse dager bygging av et nytt bakteriologisk anlegg som fordeler vannmengden jevnt utover og renser dette før vannet går ut i naturen igjen.

HMS

De fleste som jobber her er fast ansatte men bedriften har også en del deltidsarbeidere og ferievikarer. De fleste ansatte er nordmenn men her er også ansatte fra Tyskland, Polen, Romania og Litauen. Med nærmere 50 årsverk i bedriften blir HMS-arbeidet viktig og dette tas på alvor. Alle ansatte tilbys helsekontroll, de har fri tilgang til lokalt svømmebasseng to ganger i uka, frukt i lunsjen og hele bedriften er røykfri. Garveriet holder seg med egen hjertestarter. Det blir godt arbeidsmiljø av slikt og det gir seg utslag i sjukefraværet som i 2018 kun var på 1,9%. Kanskje noen bedrifter har litt å lære her?

Les mer om : Elgjakt som helsekilde

Norges eneste

Det er flere aktører i Norge som tar imot skinn til beredning og garving, men skinnene blir behandlet i utlandet. Fra etableringen i 1951 har Granberg Garveri utviklet seg til å bli landets største og til slutt det eneste med eget produksjonsanlegg. Rundt 1970 var det ca. 20 garverier i Norge. I dag er Granberg Garveri det eneste garveriet med driftskonsesjon i Norge.

Hardt og målrettet arbeid gjennom nærmere 70 år gir resultater. Det er Granberg Garveri et godt eksempel på. Det er lov å håpe at ikke det norske pelsdyrforbudet skal kaste skygger over denne virksomheten.

Vil du lese flere slike saker? Bli abbonent på Magasinet Hjorteviltet.