Hjem Artikler Aktuelt Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et […]
Tekst: Morten Meland1, Ole Roer1, Ole Bjørn Bårnes2 og Kristian Ingdal2 1 Faun Naturforvaltning AS 2 Vestfold og Telemark fylkeskommune
Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)
Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional elgbeitetaksering våren 2019. Faun Naturforvaltning fikk ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Her gir vi et kort innblikk i resultatene, og viser eksempel på hvordan beitetrykket har utviklet seg over tid parallelt med endret bestandstetthet for elg i Drangedal kommune.

 

Bakgrunn

I Vestfold og Telemark var elgbestanden på sitt høyeste på slutten av 1990-tallet. Som følge av et betydelig overbeite og vesentlig nedgang i bestandskondisjon, valgte forvaltningen å redusere elgbestanden kraftig i årene som fulgte. Etter en lengre periode med bestandsreduksjon, er nå tettheten av elg på et nivå som antas å være mer tilpasset et bærekraftig beitegrunnlag. Inntil nå, forelå det imidlertid få nye undersøkelser som kunne dokumentere dette.

Beita årsskudd av bjørk. Foto: Morten Meland (Faun Naturforvaltning)
Beita årsskudd av bjørk. Foto: Morten Meland (Faun Naturforvaltning)

 

Hva er elgbeitetaksering?

Hensikten med en elgbeitetaksering er å gi en oversikt over elgens beitetilgang og utnyttelsen av de viktigste beiteplantene. Regelmessige beitetakseringer gir dessuten mulighet til å dokumentere endringer i beitetrykk og beitetilbud. I beitetaksten registreres data fra de viktigste plantene som inngår i elgens vinterbeite, bl.a. furu, bjørk og ROS-arter (rogn, osp, selje og vier).

Taksten i Vestfold og Telemark ble gjennomført som overvåkingstakst etter Solbraa-metoden der siste års skuddbeiting på de utvalgte indikatorartene ble vurdert (Solbraa 2008). Takserte bestand i hogstklasse 2 ble på forhånd valgt ut tilfeldig fra skogbruksplaner etter kriteriene for anvendt metodikk. Innenfor hvert bestand takserte vi ca. 30 prøveflater (Figur 1) ved å registrere antall planter, plantehøyde og beitegrad for hver indikatorart på hver flate, i tillegg til antall møkkruker. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitetrykk for de ulike plantegruppene i studieområdet. I samsvar med Solbraa (2008) vurderte vi bestander som overbeitet dersom beitetrykket var høyere enn 35 %.

 Figur 1. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand.

LES MER OM : Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

Omfang

Prosjektet er, etter det vi kjenner til, den mest omfattende beiteundersøkelsen som er gjennomført her til lands. Det ble taksert 481 bestand fordelt på 26 kommuner (Meland m.fl. 2019). Fordelingen av antall bestand per kommune ble gjort med bakgrunn i tellende elgareal, kombinert med andelen produktivt skogareal. Samlet sett var det ca. 24 000 daa tellende elgareal og 13 000 daa produktivt skogareal bak hvert takserte bestand.

Takstbestand i Telemark. Foto: Sigbjørn Rolandsen (Faun Naturforvaltning)
Takstbestand i Telemark. Foto: Sigbjørn Rolandsen (Faun Naturforvaltning)

Beitetrykk og beitepotensiale på regional skala

Det var betydelig variasjon i beitetrykk og beitepotensiale mellom kommunene i Vestfold og Telemark (Meland m.fl. 2019).

Beitetrykket på furu og bjørk var lavere enn grensen for overbeite (<35% av siste års skudd) i nær alle kommuner. Beiting på gran forekom, men i ubetydelig grad. ROS-artene, som er de kvalitativt viktigste beiteplantene, var imidlertid overbeita (>35% av siste års skudd) i de fleste kommunene. Med andre ord var beitetrykket på disse artene høyere enn det som anses som biologisk optimalt. Vi fant et generelt høyere beitetrykk i kommunene i «Vest-Telemark», spesielt for ROS-artene. Lavest beitetrykk fant vi i kommuner i Vestfold, om enn med en del variasjon mellom kommunene.

Plantetettheten er et uttrykk for beitepotensialet. Vi fant det høyeste beitepotensialet i Vestfold, og her var tettheten av ROS-artene klart høyest. Gjennomsnittlig plantetetthet av bjørk og ROS-arter var noenlunde lik mellom regionene i Telemark, men også her fant vi en del variasjon mellom kommunene.

Furubeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)
Furubeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

Utviklingen i elgbestanden i Drangedal


Drangedal er en av kommunene i Telemark som har gjennomført elgbeitetakseringer jevnlig siden 2005 (Figur 2). Dette gav oss muligheten til å sammenligne utviklingen i beitetrykk og bestandskondisjon i en periode med bestandsreduksjon.

I Drangedal så man konsekvensene av økt elgtetthet allerede i første halvdel av 1990-tallet i form av en gradvis synkende produktivitet blant elgkyrne (Figur 3). Senere ble en tilsvarende nedgang registrert i slaktevektene for kalv og ungdyr (Figur 3). På starten av 2000-tallet ble det så igangsatt en bestandsreduksjon som pågikk de neste 15 årene. De siste 4-5 årene er bestanden holdt på et noenlunde stabilt nivå (Figur 3).

Utviklingen i bestandsstørrelse og beitetrykk viser en klar sammenheng over tid, særlig for ROS-artene. I samsvar med fortsatt høy tetthet av elg, fant vi kraftig overbeite både på bjørk og ROS-artene i 2005. Etter hvert som elgtettheten avtok, gikk som forventet beitetrykket ned i påfølgende elgbeitetakster. I 2019, fjorten år etter den første taksten, fant vi likevel at ROS-artene bar preg av å være overbeitet, til tross for en betydelig lavere elgtetthet nå enn tidligere.  

Utviklingen i elgbestanden i Drangedal er ikke særegen, men gjenspeiler utviklingen i mange av kommunene i Sør-Norge. Den er likevel et godt eksempel på at kraftig overbeite over en lang periode gir langvarige negative konsekvenser for elgens bestandskondisjon. Fortsatt er man ikke i «mål» med hensyn til bestandskondisjon da det viser seg å være vanskelig å snu utviklingen i kalveproduksjon og slaktevekter etter en langvarig overbeitesituasjon.

Figur 2. Gjennomsnittlig beitetrykk i undersøkte bestand i Drangedal, uttrykt som % beitede årsskudd for indikatorartene furu, bjørk, ROS og gran i henholdsvis 2005, 2008, 2014 og 2019 (n=35). Grensen for overbeite, 35 %, er vist med vannrett, rød strek.

 

Figur 3. Antall felte elg, sett elg per jegerdag samt felt elg per jegerdag*10 (øvre figur), kalve- og tvillingrater (midtre figur) og slaktevekter for kalv og ungdyr (nedre figur) for Drangedal kommune i perioden 1990-2018.

LES MER OM: Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Hvorfor har ikke bestandskondisjonen for elg bedret seg?


Til tross for at beitetrykket er redusert etter over 15 år med reduksjon i elgtetthet, ser vi ingen tydelige positive utslag i slaktevektene for kalv/ungdyr eller kalveproduksjonen. Vi tror det er flere forhold som kan være medvirkende til manglende økning i elgens bestandskondisjon.

Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)
Elg i frodig sommerbeite. Foto: Espen Åsan (Faun Naturforvaltning)

For det første har bestandsreduksjonen tatt lang tid. Dette har ført til at beitene har vært nedslitt over lang tid, og dermed trolig redusert bæreevnen for elg. Det er også en kjent sak at individer som er født små forblir små gjennom hele livet og at «tunge» elgkyr generelt produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold, såkalte «morseffekter». Kombinert med lang generasjonstid betyr det at dyr født under dårlige kår vil påvirke bestandskondisjonen negativt over lang tid. For det tredje så vil hogstaktivitet være av stor betydning for produksjonen av elgfôr og det tilgjengelige mattilbudet. Høy aktivitet i skogbruket er attraktivt sett med «elgøyne» og bidrar til at stadig nye hogstflater kan produsere «elgmat». Aktiviteten i skogbruket er imidlertid sjeldent konstant og har generelt vært synkende de siste 20-30 årene, kanskje med unntak av de siste 5 årene (www.ssb.no, tabell 03795). Målt som antall felt elg per arealenhet med ungskog, er det derfor grunn til å tro at bestandsreduksjonen for elg i Vestfold og Telemark har vært lavere enn det en skulle tro, om man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene.

Vegen videre

Prosjektet har bidratt med viktig kunnskap om elgens beitetrykk i områder der kunnskapsgrunnlaget tidligere har vært begrenset. En slik elgbeitetaksering har imidlertid liten verdi dersom resultatene fra beitetaksten ikke brukes aktivt videre i forvaltningen. Sett i sammenheng med sett elg- og felt elg-data og andre relevante parametere, vil tilsvarende takster legge grunnlaget for en mer presis og kunnskapsbasert elgforvaltning. Vi anbefaler forvaltningen å rette økt fokus på beiteressursene. Et konkret eksempel på dette er å sette mål på maksimalt beiteuttak i de kommunale målsettingene for elg. Dette prosjektet kan forhåpentligvis også inspirere andre fylker til å gjennomføre tilsvarende undersøkelser, som ledd i en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av elg.

LES MER OM: Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Referanser


Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019. Faun rapport R020-2019. Faun Naturforvaltning.

Solbraa, K. 2008. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri.

Om hovedforfatteren:

Morten Meland er rådgiver ved Faun Naturforvaltning AS, der han har opparbeidet seg betydelig erfaring knyttet til beiteregistreringer og bestandsvurderinger for hjortevilt.