Hjem Bladarkiv Et hardt år for elgene i Sør-Norge

Et hardt år for elgene i Sør-Norge

HILDE K. WAM (NIBIO), ERLING JOHAN SOLBERG (NINA) og OLAV HJELJORD (NMBU)  Fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og fikk bare et glimt av vår før den historiske tørkesommeren. Høstens elgkalver hadde unormalt lave vekter, og vil nok forbli små dyr livet ut og selv produsere små […]

HILDE K. WAM (NIBIO), ERLING JOHAN SOLBERG (NINA) og OLAV HJELJORD (NMBU)

 Fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og fikk bare et glimt av vår før den historiske tørkesommeren. Høstens elgkalver hadde unormalt lave vekter, og vil nok forbli små dyr livet ut og selv produsere små dyr. Det kan være god forvaltning å dreie mer av årets avskyting mot 1,5 åringene.

 Elgen er godt rustet til å klare seg gjennom snørike vintre på fattig kost. Med lange bein og flere hundre kilo kroppstyngde brøyter den seg langt lettere gjennom snø enn oss tobeinte. Den som ferdes i elgens fotspor gjennom dyp eller hard snø ser at den likevel ikke går mer enn den må. Beitespor blir hyppigere og avbeitet kvist grovere jo tøffere snøforhold det er. Elgen og annet hjortevilt klarer vinteren fordi det snart kommer en vår og en sommer med bedre beitetilbud. Vinteren er overlevelsestid, ikke produksjonstid.

 

Buskbeite er viktig for elg. Kvist og furubar utgjør 80-90% av dietten gjennom store deler av vinteren. Lauv utgjør typisk 50 % av sommerdietten, noen steder enda mer. Foto: Endre G. Ofstad, NTNU.
Buskbeite er viktig for elg. Kvist og furubar utgjør 80-90% av dietten gjennom store deler av vinteren. Lauv utgjør typisk 50 % av sommerdietten, noen steder enda mer. Foto: Endre G. Ofstad, NTNU.

Vinterforhold og kalvvekter

Hjortevilt er avhengig av at våren kommer med ny plantevekst i rett tid for kalvinga. En lang og streng vinteren vil i liten grad endre kalvingstidspunkt fra år til år. Det er først og fremst evolusjonært bestemt. Sen snøsmelting og sen vår gjør derfor at elgen må stå lenger tid på det magre kvistbeitet. Nesten all fostervekst skjer i siste tredjedel av drektigheten, som sammenfaller med mars-april-mai for elgens del. Noen uker med «forlenget» vinter i forhold til normalen vil ubønnhørlig påvirke fødselsvekta til kalven. Over store deler av Sør-Norge ble senvinteren 2017-2018 både ekstra lang og ekstra snørik.

«Elgen er spesialist på å utnytte kvist som beite, men dette er ikke produksjonsfór. Den er avhengig av en tidlig nok vår for å bære fram kalv med god fødselsvekt»

 

Beitene vitner om at elgen hadde det tøft

I Gjøvik i Oppland fylke har NIBIO taksert elgbeitene etter samme metodikk hvert 5. år, inkludert sommeren 2018. Vi fant da et unormalt høyt beitepress i forhold til tidligere år. Gjøvik er et område som har mye rogn å tilby elgene. Rogn er noe av det mest foretrukne buskbeitet for elg, mens bjørk normalt beites i henhold til tilbudet. Jo mindre rogn, osp og selje en elgbestand har tilgang til, dess mer beiter de på bjørk.

 

Når sommeren ikke bøter på

En elgkalv som er født liten har mulighet til å ta seg opp til normalvekt gjennom en god sommer. Det krever gode beiter, hvor elgbestanden er lite næringsbegrenset. Særlig forsommeren er viktig. Da har plantene høy fordøyelighet på grunn av lite innhold av trevler og forsvarsstoffer. En tidlig vår med langsom overgang til en passe varm og passe fuktig forsommer gir det beste beitet. Blir det for varmt og tørt på forsommeren, «modnes» vegetasjonen tidlig og den kjemiske sammensetninga i plantene blir mindre gunstig for elgen. Dessuten produseres det langt mindre beitbar biomasse.

 

Forsommeren 2018 i Sør-Norge var katastrofal i så måte. Kalvene som ble rekruttert inn i vinterbestanden høsten 2018 hadde derfor uvanlig lave vekter. Når det rekrutteres en hel årgang av slike dyr og vektene forblir uvanlig lave (eller høye for den saks skyld) gjennom store deler av livet, sier vi at været har skapt en kohorteffekt (eller årsklasseeffekt). Det er for øvrig ikke bare været som kan skape årsvariasjon i vektene. Rundt Oslofjorden har vi for eksempel funnet en positiv sammenheng mellom høyere enn normal årlig avvirkning av tømmer og vektene hos kalv som fødes 4 år senere. Det er fordi hogstflater da produserer de beste beiteforholdene for elg. Deretter går kvaliteten på beitet gradvis tilbake.

«En hard vinter eller en tørr og varm forsommer kan rekruttere en hel årgang av små kalver som utvikler seg til små voksne. Vi sier da at været har skapt en kohorteffekt»

 

Status kalvvekter 2018

Samtlige regioner i Sør-Norge hadde en markant nedgang i kalvvekter i 2018 (Figur 2 ). Til sammenlikning avviker ikke kalvvektene i 2018 nevneverdig for nordlige deler av landet. Effekten av tøffe vekstvilkår i Sør-Norge traff elgbestander uavhengig om de hadde høye eller lave vekter fra før. Målt i absolutte kilo var nedgangen i kalvvekter like stor i fylkene som normalt har de høyeste og de laveste vektene. Der var kalvene 5-6 kg lettere enn i de foregående 5 årene. Det er 3-5 ganger så stort avvik som det kalvvektene vanligvis varierer med fra år til år der (± 1,4 kg 2013-2017).

 

Hva betyr noen kilo til eller fra på kalvvektene?

I fangenskap uten næringsbegrensning kan elgkalver vokse noe også gjennom sin første vinter, men det skjer ikke på naturlig kvistbeite. Da taper kalvene vekt avhengig av vinterens strenghet. I sin andre sommer kan de under særlig gunstige forhold kompensere noe for lav vekt etter den første sommeren, men det er lite sannsynlig at de når normalvekt som 1,5-åring om høsten. Siden kan de også kompensere noe ved at alder for kjønnsmodning og første kalvfødsel utsettes. Vi tror de likevel aldri vil klare å ta igjen alt det tapte, og derfor vil forbli svakere produksjonsdyr livet ut.

 

For at en elgku i Sør Norge skal bli kjønnsmoden alt som 1,5-åring (og få sin første kalv som 2-åring) må hun vanligvis oppnå en slaktevekt på minst 120 kg før brunsten. Først når vekta runder omkring 170 kg er det mer enn 50% sannsynlighet for at hun er kjønnsmoden. Svært få av kukalvene som ble født i 2018 har mulighet til å nå slike vekter i 2019. Det er også et spørsmål om de makter å oppnå tilstrekkelig kroppsvekt for kjønnsmodning i 2020, og dermed må de kanskje vente til de er 4-år før de får sin første kalv. I områder der kalvevektene normalt ligger mellom 50 og 60 kg blir tilnærmet ingen elgkyr kjønnsmodne i sin andre høst, og kun rundt 60% blir kjønnsmodne som 2,5 åringer (data fra Overvåkningsprogrammet for hjortevilt). I disse bestandene er det først fra 4 års alder at kyrne regelmessig kommer med kalv.

 

Å opprettholde normalvekter på storviltet er imidlertid ikke bare viktig for produksjon av kalv, men også for den generelle helsen til individene. En fysiologisk dårlig start på livet kan gjøre dyrene mer utsatt for sykdom, predasjon og tøffe vintre.

 

Dreie avskytning mot 1.5-åring?

Vi tror det er sannsynlig at 2018-årgangen av elg i Sør-Norge vil bli svakere dyr enn gjennomsnittet. Dersom forvaltningen ønsker å ha færrest mulig dyr med uvanlig lave vekter i bestanden, fremstår det da fornuftig å fjerne flest mulig av 2018 individene fra bestanden. Naturen har i noe grad allerede gjort dette da ikke bare vektene, men også antall kalv per ku var lavere høsten 2018 (i snitt 15% færre kalv per ku enn i 2013-2017). På grunn av de lavere vektene, kan vi også anta en noe høyere dødelighet av kalv inneværende vinter, med mindre den blir usedvanlig mild.

 

Om noen vil ta ut mer av 2018-årgangen enn det naturen har gjort, er neste mulighet å øke avskytingen av 1,5-åringer under jakta 2019. Riktignok kan det være vanskelig å øke avskytningen av åringskviger, da disse kan være vanskelig å skille fra eldre kyr uten kalv. Dette vil sannsynligvis være et mindre problem i 2019 da åringskvigene trolig vil være mindre av vekst enn vanlig. En større andel enn normalt av 2,5 år gamle elgkyr vil nok uansett bli skutt under jakta i 2020 (og 3,5 åringer i 2021). Dette er fordi 2018-årgangen med liten sannsynlighet vil makte å reprodusere i ung alder, og fordi sannsynligheten for å bli skutt er høyere for elgkyr som ikke er ifølge med kalv. Det blir derfor kanskje mer opp til hvert enkelt jaktlag enn kvoteutsteder i hvor stor grad jaktseleksjonen av 2018-årgangen vil skje med aktiv trådkorsforvaltning.

Forfatteromtale :

«Hilde K. Wam er forsker ved NIBIO på Ås, med blant annet elgens beiteøkologi som spesialfelt. Erling Johan Solberg er seniorforsker ved NINA i Trondheim, innen forvaltningsrelevant bestandsøkologi hos hjortevilt, samt at han leder Nasjonalt Overvåkingsprogram for Hjortevilt. Olav Hjeljord er professor emeritus ved NMBU på Ås, og har vært aktiv innen mangt av viltforskning, men alltid med særlig interesse for forholdet mellom elgkondisjon og beitegrunnlag»