Hjem Artikler Aktuelt Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen og Erlend B. Nilsen (NINA). Erling Johan Solberg er seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning ( NINA ) i Trondheim. Det meste av hans forskning er relatert til bestandsøkologi hos hjortevilt, med spesielt fokus på forvaltningsrelevante spørsmål. Solberg er dessuten prosjektleder for det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjortevilt.
hjoretviltet - elg

Fra og med høsten 2018 er instruksen for registrering av sett elg- og sett hjort-data endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort rapporteres. Den tidligere praksis hvor dobbeltobservasjoner ble strøket, gav en uønsket effekt av jaktlagsstørrelse på ‘sett dyr pr. jegerdag’-indeksen. Vi vil her prøve å tydeliggjøre begrunnelsen for endringen.

Formålet med informasjonen

Formålet med sett elg og sett hjort er å samle informasjon om antall dyreobservasjoner og jegernes jaktinnsats. Denne informasjonen gir indekser som kan knyttes til bestandenes kjønns- og alderssammensetning, produktivitet og utvikling. Metodikken er ikke egnet til å gi et estimat på antall individer i bestanden.

En viktig antagelse for metodikken er at alle jegere er uavhengige observatører. Gammel instruks for registrering av sett elg og hjort sa derimot at når flere jegere på et jaktlag observerte det samme dyret, skulle dette bare registreres som én enkeltobservasjon. Når størrelsen på jaktlaget øker, øker også sannsynligheten for slike dobbeltobservasjoner. Praksisen med kansellering av såkalte dobbeltobservasjoner medførte derfor en uønsket avhengighet mellom jaktlagets størrelse og antall observasjoner som ble registrert. Den nye instruksen for sett elg og sett hjort opphever denne uønskede koblingen mellom jaktlagsstørrelse og antall registrerte observasjoner.

Iverksatt av Miljødirektoratet

Instruksendringen ble iverksatt av Miljødirektoratet etter råd fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Disse rådene var basert på studier som antydet at praksisen med å kansellere dobbeltobservasjoner hadde en uheldig effekt på presisjonen av sett dyr pr. jegerdag-indeksen (Solberg mfl. 2014).

Rent teoretisk forventer vi at andelen observasjoner som kanselleres er større i store enn i små jaktlag. Dette skjer fordi sannsynligheten for å se samme dyr to ganger øker med antallet øyne som observerer. Ideelt sett burde indeksen kun variere med bestandens størrelse, og aller helst slik at en dobling av bestanden medfører en dobling i antall dyr sett pr. jegerdag. Dette vil imidlertid sjeldent være tilfelle så lenge indeksen også varierer med jaktlagsstørrelsen.

Problemet er forventet å være størst der andelen kansellerte dobbeltobservasjoner øker raskt med økende jaktlagsstørrelse, og kan i verste fall gjøre det umulig å spore endringer i bestandsstørrelsen med særlig presisjon. I boks 1 viser vi hovedprinsippene for hvordan jaktlagsstørrelsen påvirker indeksverdien og hvorfor ny instruks vil bidra til en mer presis indeks. 

 

For å undersøke hvordan jaktlagsstørrelsen påvirket registreringen av observasjonsdata, samlet vi data fra 31 elg- og 24 hjortejaktlag under jakta 2016 (Solberg mfl. 2017). Jaktlagene fordelte seg over hele landet og varierte både i størrelse og med jaktformen de praktiserte. Fra hvert av lagene fikk vi sett dyr-data innsamlet etter både gammel og ny instruks.

Etter gammel instruks skulle alle observasjoner av elg eller hjort som med rimelig sikkerhet var observert av en eller flere jegere i jaktlaget samme dag, kanselleres. Etter ny instruks skulle summen av alle enkeltjegernes observasjoner registreres, altså ingen observasjoner skulle kanselleres. På denne måten kunne vi beregne hvor stor andel av alle observasjonene som ble registrert etter gammel instruks, og i hvilken grad denne andelen varierte med jaktlagets størrelse.

Resultatet ble som forventet: Mens et jaktlag på 1 person registrerte nesten alle observasjoner av dyr (85-95 %), ble kun omkring 60 % av observasjonene registrert når jaktlaget besto av 9-10 personer (Figur 1). Dette tilsier en reduksjon i antall dyr sett pr. jegerdag på omkring 30 % som følge av forskjellene i jaktlagsstørrelse alene. I tillegg kommer andre forhold som potensielt kan redusere presisjonen (Solberg mfl. 2014). Små endringer i jaktlagsstørrelsen vil nødvendigvis ha mindre effekt, men kan likevel få uheldige konsekvenser dersom de er systematiske over tid (eks. økende jaktlagsstørrelse med økende bestand, Solberg mfl. 2017).

 

Figur 1.Figur 1. Andelen av alle observerte elg (venstre) og hjort (høyre) som er rapportert etter gammel instruks i forhold til jaktlagsstørrelse. Innfelt figur viser gjennomsnittlig andel sett fordelt på jaktlagsstørrelse. Data fra 31 elgjaktlag (357 jaktlagsdager) og 20 hjortejaktlag (177 jaktøkter) som jaktet i utmark.

 

 

 

 

 

 

Hva er konsekvensene av instruksendringen for sett dyr pr. jegerdag-indeksen?

På kort sikt er konsekvensene av instruksendringen at antallet dyr sett pr. jegerdag vil øke i 2018 i forhold til tidligere år. I de 55 jaktlagene fra forundersøkelsen ble omkring 70 % av elgobservasjonene og 80 % av hjorteobservasjonene registrert når lagene rapporterte etter gammel instruks (Solberg mfl. 2017). Det betyr at antallet elg og hjort sett pr. jegerdag kan forventes å øke med henholdsvis 43 % og 25 % i gjennomsnitt i de aktuelle jaktlagene, dersom bestanden ikke endrer seg i perioden. Det var imidlertid stor variasjon mellom jaktlagene i andelen observasjoner som ble rapportert, og derfor er det umulig å justere den nye indeksen basert på denne prosentverdien. I praksis betyr det at instruksendringen vil resultere i et høyere antall dyr sett pr. jegerdag, og at gamle og nye indeksverdier ikke vil være direkte sammenlignbare.

Det er viktig å merke seg at instruksendringen kun påvirker indekser som beregnes ved å sammenligne antallet dyr sett med jaktinnsatsen (eks. «antall dyr sett pr. jegerdag»). Indekser på kjønnsrate (eks. «antall sett ku pr. okse») eller kalveproduksjon (eks. «antall sett kalv pr. ku», «tvillingrate») påvirkes ikke av instruksendringen.

Les mer om hvorfor det er viktig å overvåke helsetilstanden hos ville dyr.

I overgangsperioden har vi foreslått at alle forvaltningsnivå bør ta i bruk «antallet dyr skutt pr. jegerdag» som alternativt mål på bestandsutviklingen. Denne indeksen, som beregnes ved å dele antallet elg eller hjort skutt med antallet jegerdager, påvirkes ikke av instruksendringen. Dessuten viser tidligere studier at antall dyr skutt pr. jegerdag er et vel så godt mål på utviklingen i bestandsstørrelse som antallet dyr sett pr. jegerdag, i det minste i større regioner (eks. Solberg mfl. 2014).

Figur 2 viser utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag og antallet elg skutt pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 1981-2017. I tillegg vises den forventede utviklingen i antall elg skutt og sett pr. jegerdag i perioden 2018-2020 dersom bestanden forblir på samme nivå. Antallet dyr skutt pr. jegerdag vil da ikke endre seg, og det samme gjelder for antallet dyr sett pr. jegerdag dersom data innsamles etter gammel instruks (med mindre jaktlagsstørrelsen endrer seg samtidig). Antallet elg sett pr. jegerdag vil imidlertid øke når data samles inn etter ny instruks. I dette tilfelle har vi latt den øke med 43 %, som var forventet gjennomsnittlig økning i jaktlagene i forundersøkelsen (Solberg mfl. 2017). 

Figur 2. Variasjon i antall elg sett og felt pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden 1981-2017. Antall elg felt pr. jegerdag er multiplisert med 5 for å kunne vises på samme skala som sett elg pr. jegerdag. Forventet utvikling fra og med 2018 forutsetter ingen endring i bestandsstørrelsen. Antall sett elg pr. jegerdag etter ny instruks antar at andelen observasjoner av elg som ble rapportert etter gammel instruks tilsvarer gjennomsnittet i jaktlagene som inngikk i forundersøkelsen (Solberg mfl. 2017).

Ved å se på antallet dyr skutt pr. jegerdag før og nå, er det mulig å holde en rimelig god oversikt over utviklingen i bestanden i en overgangsperiode. Deretter, når vi får flere år med data etter ny instruks, kan sett dyr pr. jegerdag tas i bruk som tidligere.

I dag er det vanlig praksis å laste inn sett dyr- og skutt dyr-data i Hjorteviltregisteret for deretter å laste ned tabeller og grafikk som viser utviklingen i indeksverdiene. Antallet dyr skutt pr. jegerdag er dessverre ikke blant de indeksene som kan vises grafisk i dagens register, men det jobbes med en slik løsning. Denne prosedyren vil forhåpentligvis foreligge i god tid før neste jaktsesong.

Hvordan bør vi samle inn sett dyr-data?

Det eksisterer ingen strikt standard for hvordan sett dyr-data skal registreres og rapporteres, og av den grunn har det utviklet seg noe varierende praksis mellom jaktlag og områder. Når instruksen nå er endret med hensyn til hvilke observasjoner som skal registreres, kan det derfor være på sin plass å også foreslå noen felles retningslinjer for hva som er gyldige observasjoner og hvem som er en gyldig observatør.

Slik vi ser det bør grunnregelen være at: Alle elg eller hjort observert av jegere som jaktinnsatsen registreres for, skal registreres! Det betyr at alle observasjoner av dyr skal med, uavhengig av om dyret er sett tidligere samme dag av samme jeger eller andre jegere i laget. Unntaket er dersom samme jeger gjør gjentatte observasjoner av samme dyr i samme jaktsituasjon. Disse skal kun regnes som én observasjon. Et typisk eksempel vil være en elg eller hjort som beveger seg inn og ut av syne for en jeger i samme jaktsituasjon, og der det er hevet over rimelig tvil at dette er samme dyr.

Ku og kalv som observeres av 3 jegere i samme drevet skal føres som 6 observasjoner i henhold til ny instruks. Foto : Kristian Norgaard Berglund
Ku og kalv som observeres av 3 jegere i samme drevet skal føres som 6 observasjoner i henhold til ny instruks. Foto : Kristian Norgaard Berglund

En jaktsituasjon er en kortvarig periode der jeger er i kontakt med dyret, men ikke nødvendigvis har øyekontakt hele tiden. Ved drivjakt vil det ofte være snakk om sekunder når et dyr passerer en post, mens det ved løshundjakt kan være snakk om minutter når jeger stiller inn på dyret. Fordi det jaktes i skog, kan det da være at dyret tidvis befinner seg utenfor syne, men der det likevel er hevet over tvil at det er samme dyret.

I enkelte tilfeller kan en jaktsituasjon vedvare i timer og kanskje også hele jaktdagen. Et eksempel er når en jeger stiller inn på dyr som først ble observert på avstand. I slike tilfeller kan det ta lang tid før jeger er framme ved målet. Et avgjørende punkt er da om jeger har kontakt med dyret undervegs. Det vil ofte være tilfelle dersom jeger dirigeres av en annen jeger som har kontinuerlig synskontakt med dyret, men trenger ikke være tilfelle dersom jeger jakter alene og det går lang tid mellom observasjoner. I slike tilfeller tror vi det er best om jaktleder definerer hva som er jaktsituasjonen.

Regelen ved sett dyr-registreringen er at kun jegernes observasjoner og tidsbruk skal registreres. En jeger bør i denne sammenheng være en person med våpen som lovlig kan felle en elg eller hjort i området. Enkelte velger også å inkludere observasjoner og innsats fra ikke-jegere, for eksempel hundefører uten våpen. Det er en praksis vi fraråder fordi en person uten våpen aldri kan felle et dyr, og følgelig vil varierende antall ikke-jegere skape feilvariasjon i indeksen «antall dyr skutt pr. jegerdag».

Dersom flere jegere som befinner seg på samme sted observerer et dyr, skal det registreres like mange observasjoner som antallet jegere. Et unntak er hvis en eller flere personer med våpen ikke defineres som fullverdige jegere (eks. ved opplæringsjakt). I slike tilfeller bør jaktleder definere hvem som er jegere og kun rapportere deres observasjoner og jaktinnsats.

Det bør også presiseres at kun dyr sett under jakt skal registreres. En jeger er på jakt når vedkommende lovlig kan felle en elg eller hjort dersom situasjonen tilsier det. Det betyr at dyr sett utenfor jaktterrenget ikke skal registreres, og at tid medgått til transport til og fra jaktterreng, og til slakting, ikke skal betraktes som tid medgått til jakt. Dyr observert i jaktterrenget, men av jeger som selv befinner seg utenfor jaktterrenget, bør imidlertid registreres dersom dette er en reell jaktsituasjon (eks. ved dirigering av andre jegere). Noen velger også å utelukke tid medgått til spisepauser (dvs. fra antall timer jaktet) og da bør heller ikke dyr observert i denne perioden registreres.

Veien videre

Vi mener det er flere fordeler enn ulemper med å endre på instruksen framfor å fortsette med noe som beviselig fører til avvik i indeksverdiene når jaktlagsstørrelsen varierer. Vi har forståelse for de praktiske problemene endringene skaper, men som påpekt ovenfor finnes det løsninger i en overgangsfase. I enkelte områder valgte man likevel å ikke gjennomføre instruksendringene sist høst, angivelig for å unngå brudd i tidsrekkene midt i bestandsplanperioden. Dette vil være et lite problem så lenge endringen gjennomføres i starten av neste planperiode.

Verst tenkelig er en planløs prosess, der forskjellige lag legger om praksisen ved ulike tidspunkt. Dette vil skape en lang overgangsfase og vil gjøre sett dyr pr. jegerdag-indeksen for hele kommunen ubrukelig som erfaringsgrunnlag fra denne perioden. Når man legger om fra gammel til ny instruks er det derfor å anbefale at alle lagene i en kommune gjør dette samtidig.

Å bruke informasjon innhentet gjennom praktisk jakt vil alltid by på utfordringer. Dette er fordi det er stor variasjon i hvordan jakten utøves, observasjonsforholdene, og hvor effektive jegerne er. I tillegg skjer det systematiske endringer over tid knyttet til jaktkultur, jaktens generelle rammebetingelser (eks. jakttiden eller tildelingsnøkler) og bruken av tekniske hjelpemidler. Dette er imidlertid problemer av langt mer generell karakter og er ikke spesielt knyttet til de instruksendringene som nå er iverksatt.

Fordi jegere først og fremst er på jakt, vil bruken av jegere til å samle overvåkingsdata alltid være beheftet med visse avvik fra standardiserte metoder. Vi som forskere har da som jobb å avdekke og justere de største avvikene slik at materialet til enhver tid er best mulig egnet til formålet—å bedrive god hjorteviltforvaltning.

Referanser:

Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E. 2014. Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. – NINA Rapport 1043. 103 s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1043.pdf.

Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M. & Nilsen, E. B. 2017. Sett elg- og sett hjort-rapportering — bør vi endre registreringsinstruksen? – NINA Rapport 1327. 32 s. http://hdl.handle.net/11250/2443732.