Hjem Artikler Aktuelt Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir...

Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse […]
Barbara Zimmermann, Håkan Sand, Camilla Wikenros, Ane Eriksen, Petter Wabakken
Elgkalvene er mest utsatt for ulvens predasjon. Foto: Laila Fredhjem
Elgkalvene er mest utsatt for ulvens predasjon. Foto: Laila Fredhjem

I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse og tid på året.

Det er relativt få steder i verden der man over lengre tidsperioder har kunnet studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. De mest omfattende studiene er gjennomført i Nord-Amerika der elg, nordamerikansk hjort (wapiti) og andre hjortedyr utgjør ulvens viktigste byttedyr. Disse studiene antyder at ulv- og bjørnebestander som ikke er regulert av mennesker, kan virke begrensende på bestander av elg og hjort og tidvis også regulere byttedyrbestandene til relativt lave nivå.

I Skandinavia er antallet ulv og bjørn regulert ved jakt, og dermed begrenses deres påvirkning på byttedyrbestandene. I tillegg vil jakt og andre begrensende faktorer fører til at ulvens påvirkning på byttedyrene blir geografisk ujevnt fordelt, og hovedsakelig konsentreres til områder med stasjonære, revirhevdende ulv. Effekten på byttedyrbestandene forventes å være ekstra kraftige i områder der det er få alternative byttedyr (f.eks. rådyr). I slike områder kan ulvens predasjon på elg redusere det mulige jaktutbyttet betraktelig.

LES MER OM: Hvor smittsom er skrantesjuken?

Vi har undersøkt hvor stor andel av elgbestanden som blir drept av ulv eller skutt under jakt. Vi kaller dette for predasjonstrykk og jakttrykk. Vi har sett på 20 ulike ulverevir (Figur 1), hvorav det ene reviret ble undersøkt to år. Utgangspunktet var elgbestanden etter kalving. Sommerbestanden ble beregnet som summen av antall elg påfølgende vinter (via elgmøkktellinger), jaktuttaket, ulvens uttak fram til neste kalvingsperiode samt annen dødelighet som påkjørsler, sykdom, sult, etc. Ulvenes revir var i snitt 1013 ± 186 km2 (95 % konfidensintervall) stort (Figur 1). Den gjennomsnittlige tettheten av elg etter kalving (sommerbestand) ble beregnet til 1,7 ± 0,2 elg/km2 (Figur 1).

Figur 1. Ulverevir inkludert i analysene. Elgtetthet er sommertettheten etter kalvingen i det respektive året.
Figur 1. Ulverevir inkludert i analysene. Elgtetthet er sommertettheten etter kalvingen i det respektive året.

 

 

 

 

 

 

  

I løpet av et år døde i snitt 28 ± 3 % av sommerbestanden (Figur 2). Dødeligheten skyldtes predasjon (8 ± 1 %), jakttrykket (15 ± 3 %) og en antatt konstant dødelighet av andre årsaker (5 %, basert på tidligere studier). Av den årlige dødeligheten skyldtes litt over halvparten (52 ± 5 %) derfor jakt, og 29 ± 4 % skyldtes ulv. Forholdet mellom jakt og predasjon var gjennomsnittlig 2,2 ± 0,7. Det betyr at risikoen for at en elg blir skutt var i snitt 2,2 ganger høyere enn risikoen for å bli tatt av ulv.

Predasjonstrykket beregnes ved å dele ulvenes årlige uttak av elg med antall elg som lever i ulvereviret. Det kan derfor tenkes at predasjonstrykket er avhengig av både ulvenes uttak av elg og elgantallet i reviret. I vår studie fant vi ingen sammenheng mellom ulvenes årlige uttak av elg og predasjonstrykket. Derimot forklarte størrelsen på elgbestanden i ulverevirene det meste av variasjonen i predasjonstrykket mellom revir (Figur 2): Ulverevir med et lavt antall elg hadde høyest predasjonstrykk. Elgantallet i et ulverevir bestemmes i sin tur både av revirstørrelsen og elgtettheten i regionen. Revirstørrelsen alene forklarte 50 %, og elgtettheten alene 41 % av variasjonen i predasjonstrykket. I tillegg fant vi en svak sammenheng mellom antall ulver i flokken og predasjonstrykket: Større flokker drepte en litt høyere andel av elgene i reviret enn mindre flokker. 

Figur 2. Beregnet dødelighet hos elg i ulverevir (navn og årstall på den vertikale aksen), delt i annen dødelighet (antatt konstant 5 % av elgpopulasjonen), predasjon fra ulv og jakt. Forholdet mellom jakt- og predasjonstrykk («hvor mange ganger større er jakttrykket enn predasjonstrykket?») er gitt med tall lengst til høyre i hver stolpe. Den svarte vertikale linjen antyder gjennomsnittlig dødelighet på 28 %.
Figur 2. Beregnet dødelighet hos elg i ulverevir (navn og årstall på den vertikale aksen), delt i annen dødelighet (antatt konstant 5 % av elgpopulasjonen), predasjon fra ulv og jakt. Forholdet mellom jakt- og predasjonstrykk («hvor mange ganger større er jakttrykket enn predasjonstrykket?») er gitt med tall lengst til høyre i hver stolpe. Den svarte vertikale linjen antyder gjennomsnittlig dødelighet på 28 %.

I motsetning til predasjonstrykket fra ulv var jakttrykket og den samlede dødeligheten uavhengig av elgtettheten og det totale antallet elg i reviret. Flere studier har vist at jakt er den viktigste faktoren som regulerer bestandsutviklingen hos elg i områder uten ulv i Skandinavia. Det betyr at jaktuttaket overstiger den årlige kalveproduksjonen når elgtettheten er høy og omvendt ved lave tettheter. Dette er helt i samsvar med hva som kan forventes i områder uten eller med lav predasjon fra rovdyr. Våre resultater kan tyde på at dette ikke gjelder for elgbestander som påvirkes av ulvepredasjon, fordi jakttrykket i denne studien var uavhengig av tettheten av elg. Det kan bety at elgjakt i ulverevir begrenser, men ikke nødvendigvis regulerer elgbestanden. Likevel kan det være andre forhold som gjør at vi ikke fant noe sammenheng mellom jakttrykk og elgtetthet. Habitatet, elgbestanders produksjon og tilvekst, og forvaltningsmål varierer mellom ulverevirene og med tid og kan påvirke bestandstettheten av elg på tvers av områder, som i sin tur påvirker resultatene i denne studien.

Elger og ulver merkes for å studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. Ei merket elgku beiter rolig i ulvereviret. Foto: Giorgia Ausilio.
Elger og ulver merkes for å studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. Ei merket elgku beiter rolig i ulvereviret. Foto: Giorgia Ausilio.

Mens predasjon og annen dødelighet fordeles over hele året, påvirker jakten elgens overlevelse i en kort tidsperiode (Figur 3). Gitt at antall elger felt under jakten er høyest ved jaktstart og avtar lineært utover jakttiden, og at jakttiden varer fra 1. oktober til 31. desember, ble det gjennomsnittlig felt 5,7 elg per ulverevir på første jaktdag. Det er 23 ganger høyere sannsynlighet enn sannsynligheten for å bli drept av ulv samme dag. Elgenes overlevelse avtok dermed sterkest under jakten (Figur 3), med et gjennomsnittlig fall på 18 prosentpoeng fra 94 % i begynnelsen av oktober til 76 % i slutten av desember (% andel overlevende siden 1. juni). Til sammenligning avtok overlevelsen med 6 prosentpoeng fra juni til september, og med 4 prosentpoeng fra januar til mai som en følge av predasjon fra ulv og annen dødelighet. Den høyere dødeligheten fra ulv i de første sommermånedene sammenlignet med senere på året skyldes at ulvene i all hovedsak tar nyfødte kalver. Når kalvene blir større utover sommeren, avtar ulvenes drapstakt.

LES MER OM: Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur

Figur 3. Gjennomsnittlig beregnet antall elg som dør per dag på grunn av jakt, ulv og andre årsaker i 21 ulverevir i tidsrommet 1. juni – 31. mai (A), og elgenes beregnede overlevelse i samme revir (B, rød linje er gjennomsnittet). Jakttiden er satt til perioden 1. oktober (dag 122) – 31. desember (dag 216).
Figur 3. Gjennomsnittlig beregnet antall elg som dør per dag på grunn av jakt, ulv og andre årsaker i 21 ulverevir i tidsrommet 1. juni – 31. mai (A), og elgenes beregnede overlevelse i samme revir (B, rød linje er gjennomsnittet). Jakttiden er satt til perioden 1. oktober (dag 122) – 31. desember (dag 216).

Flere studier gjennomført i Alaska utpeker predasjon (i hovedsak på kalv) som den viktigste dødsårsaken som påvirker elgens bestandsdynamikk, og viktigere enn jakt, utmagring, sykdom og værrelatert dødelighet. Den viktigste forskjellen mellom Alaska og Skandinavia er at jakttrykket på elg er markant høyere i Skandinavia (15-19 % mot 2-6 % i Alaska), samt at den årlige jaktdødeligheten i Skandinavia omfatter en betydelig større andel voksne elger (40-60 % av dyr > 1,5 år) med høy andel (40-50 %) hunndyr, sammenlignet med predasjon fra ulv og bjørn i Alaska. Andelen voksne elgkyr som dør har veldig stor effekt på bestandens årlige produksjon. Gitt at jakten rettes mot årskalver, okser og ikke-reproduserende kyr, kunne elgbestandene i Skandinavia tåle en årlig dødelighet på over 40 % uten å resultere i en negativ tilvekst.

Denne forskningen er gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet og Interreg Sverige-Norge. Rapporten «Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2» inneholder flere analyser og litteraturhenvisninger, og kan lastes ned her: https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612000.

 

Forfatteromtale :

Barbara Zimmermann er ansatt som forsker og lærer ved Høgskolen i Innlandets avdeling Evenstad. Hun forsker på store rovdyr og hjortevilt og leder for tiden prosjektet GRENSEVILT sammen med Camilla Wikenros. På lik linje med medforfatterne er mye av hennes forskningsinnsats knyttet til det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV, et svensk-norsk forskningssamarbeid opprettet i 1998.

 

Barbara Zimmermann, Ane Eriksen, Petter Wabakken: Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad, 2480 Koppang

Håkan Sand, Camilla WIkenros: Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation, 730 91 Riddarhyttan