Hjem Artikler

Artikler

HJ+
Klatremusa, som beiter blåbærlyng om vinteren, får økt vinteroverlevelse etter gode blåbærår. Dette skyldes trolig at bærproduksjonen gir redusert innhold av fordøyelseshemmende proteiner i blåbærplanta. Når mange mus overlever vinteren, vil vi etter sommerens oppformering få en tydelig topp i bestandsnivået neste høst. Når dyra så igjen tvinges over på blåbærlyngen, vil bestanden gå kraftig tilbake dersom denne har gjenoppbygd sitt forsvarsverk. 

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang, ettersom det i de fleste tilfeller...
Utdeling av viltbånd er i ferd med å bli et utbredt tiltak. FOTO: Vilt og Trafikk

Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Påkjørsler av hjortevilt på norske veier og jernbane er et velkjent problem. I tiår etter tiår har en rekke forskjellige tiltak blitt gjennomført over...
SAFTIG: Flatbiff av elg under steking på steinhelle. En variant som både er underholdende og gir kontroll over mørheten under tilberedning. Litt røyksmak blir det også.

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning avgjørende for mørhet og smak. Samspillet mellom temperatur og...

Et hardt år for elgene i Sør-Norge

HILDE K. WAM (NIBIO), ERLING JOHAN SOLBERG (NINA) og OLAV HJELJORD (NMBU)  Fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens...
HJ+
Gråhunden Jåma til Knut Arne Gjems i los på villsvin. Fotograf: Kjell Erik Moseid.

Villsvina i Østfold – historie, status og behov for grunneiersamarbeid

Tekst : Pål Sindre Svae I 2006 ble det første villsvinet i nyere tid skutt i Aremark kommune i Østfold. Dette var en råne. Omtrent...
hjoretviltet - elg

Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Fra og med høsten 2018 er instruksen for registrering av sett elg- og sett hjort-data endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg...

Juni utgaven av hjorteviltet er digitalt publisert

I juni utgaven av det digitale Magasinet Hjorteviltet kan du blant annet lese om vilpåkjørsler og hvordan du får mørt viltkjøtt.  Her kan du lese...
HJ+

Hjortedyr, flått og Lyme borreliose

Hjortedyra får ofte skylden for at den flåttoverførte sykdommen Lyme borreliose hos mennesker har økt de seinere tiårene. Hjortedyra er ikke smittebærere, men de er viktige vertsdyr for voksen flått. Er nettosummen av hjortedyr da negativ eller positiv med tanke på smittefare for mennesker?
HJ+

Barlindforgiftning av rådyr

Hjortevilt har vært ansett for å tåle giftstoffene i barlind – noe som åpenbart ikke er riktig. Ved Veterinærinstituttet har vi de siste 7-8 årene påvist et titalls forgiftningstilfeller på elg, og i artikkelen rapporteres det for første gang om barlindforgiftning hos rådyr.
HJ+

Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur

Skillnaderna mellan en ”naturlig” och en av människan hårt beskattad älgpopulation är flera, men två skillnader är särskilt tydliga. Dagens hårt beskattade älgpopulationer i...

Fatale møte med gaupe og jeger

Rådyret er eit ynda byttedyr for både gauper og jegerar. Risikoen for å bli drepen av desse to «rovdyra» avhenger av vegetasjon og topografien i landskapet. Dersom risikoen for å bli drepen av gaupe auka, minka risikoen for å bli skoten, men det var også unntak.

Utfodring av älgar kan øka betesskadorna

En hel del tyder på att stödutfodring av älgar för att minska betesskadorna kan få helt motsatt effekt. För att balansera energirikt foder har älgen ett behov av att äta fler kvistar. Bäst är att skapa naturligt foder i landskapet.
HJ+

Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?

Lysåpne hogstflater har høy produksjon av beiteplanter og mange er derfor av den oppfatning at det moderne skogbruket er avgjørende for å opprettholde høy avskytning av elg. Men hva vet vi egentlig om beitetilbudet i skog som er upåvirket av hogst?
HJ+

Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog

Hjortebestandane har i mange område opplevd ein sterk vekst og forvaltinga og forskarar har uttrykt uro over dei økologiske konsekvensane. Våre analyser frå beiteprosjektet på Svanøy tyder på at hjortebeiting totalt sett er positiv for planterikdommen i blåbærfuruskog, men at effekten er negativ for rikdommen av veddannande artar og positiv for rikdommen av feltplantane.

En stor eller mange små

Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulven meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven å drepe rådyr over den 6-12 ganger større elgen. Valget avgjøres av kostnad-nytte-forholdet forbundet med de to svært ulike byttedyrene.
HJ+
Artikkelforfatteren med felt rådyr. Foto Tore Andestad

Rådyrjakt med hagle – er det greit da?

Jegerne slurpa glovarm kokekaffe, og oppsummerte siste drevet. «Bikkja hang etter noen dyr i din retning Fredrik,- men det smalt ikke?» «Nei, jeg er ikke...

Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier

«Øiøiøiøiøi - ropte kameraten min. Og da så jeg dem: to hjorter på vei ned en skråning i retning veien! Som en refleks tråkket...

Grenseløs hjortevandring

Antall hjortevilt i Norge øker. Enkelte steder kan dette føre til skader på skog og avlinger i jordbruket. Samtidig utgjør bestandene i dag en...
HJ+

Elgjakt som helsekilde

Denne studien handler om elgjakt og dens betydning for elgjegernes selvopplevde helse. Elgjakt som historisk og kulturelt fenomen blir presentert innledningsvis i oppgaven, sammen...
HJ+

Unngå rådyrlam i forhøsteren

Vidar Holthe, rådgiver i Norges Skogeierforbund skriver i årets utgave av Tidsskriftet Hjorteviltet: Hvert år blir mange rådyrlam kvestet og drept i slåtten. ...