Å dele utbyttet med ulven: Jakt- og predasjonstrykk på elg i ulverevir i Skandinavia

I Skandinavia reguleres elgbestanden hovedsakelig gjennom jakt. I områder med ulv er også predasjon en begrensende faktor som det bør tas hensyn til når jakttrykket utmåles. Det Skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV har beregnet hvor stor andel av elgbestanden i ulverevir som dør på grunn av predasjon og jakt, og hvordan dette endrer seg med elgtetthet, revirstørrelse og tid på året.
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Elgkalvene er mest utsatt for ulvens predasjon. Foto: Laila Fredhjem

Det er relativt få steder i verden der man over lengre tidsperioder har kunnet studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. De mest omfattende studiene er gjennomført i Nord-Amerika der elg, nordamerikansk hjort (wapiti) og andre hjortedyr utgjør ulvens viktigste byttedyr. Disse studiene antyder at ulv- og bjørnebestander som ikke er regulert av mennesker, kan virke begrensende på bestander av elg og hjort og tidvis også regulere byttedyrbestandene til relativt lave nivå.

I Skandinavia er antallet ulv og bjørn regulert ved jakt, og dermed begrenses deres påvirkning på byttedyrbestandene. I tillegg vil jakt og andre begrensende faktorer fører til at ulvens påvirkning på byttedyrene blir geografisk ujevnt fordelt, og hovedsakelig konsentreres til områder med stasjonære, revirhevdende ulv. Effekten på byttedyrbestandene forventes å være ekstra kraftige i områder der det er få alternative byttedyr (f.eks. rådyr). I slike områder kan ulvens predasjon på elg redusere det mulige jaktutbyttet betraktelig.

LES MER OM: Hvor smittsom er skrantesjuken?

Vi har undersøkt hvor stor andel av elgbestanden som blir drept av ulv eller skutt under jakt. Vi kaller dette for predasjonstrykk og jakttrykk. Vi har sett på 20 ulike ulverevir (Figur 1), hvorav det ene reviret ble undersøkt to år. Utgangspunktet var elgbestanden etter kalving. Sommerbestanden ble beregnet som summen av antall elg påfølgende vinter (via elgmøkktellinger), jaktuttaket, ulvens uttak fram til neste kalvingsperiode samt annen dødelighet som påkjørsler, sykdom, sult, etc. Ulvenes revir var i snitt 1013 ± 186 km2 (95 % konfidensintervall) stort (Figur 1). Den gjennomsnittlige tettheten av elg etter kalving (sommerbestand) ble beregnet til 1,7 ± 0,2 elg/km2 (Figur 1).

Figur 1. Ulverevir inkludert i analysene. Elgtetthet er sommertettheten etter kalvingen i det respektive året.
Figur 1. Ulverevir inkludert i analysene. Elgtetthet er sommertettheten etter kalvingen i det respektive året.

 

 

 

 

 

 

 

I løpet av et år døde i snitt 28 ± 3 % av sommerbestanden (Figur 2). Dødeligheten skyldtes predasjon (8 ± 1 %), jakttrykket (15 ± 3 %) og en antatt konstant dødelighet av andre årsaker (5 %, basert på tidligere studier). Av den årlige dødeligheten skyldtes litt over halvparten (52 ± 5 %) derfor jakt, og 29 ± 4 % skyldtes ulv. Forholdet mellom jakt og predasjon var gjennomsnittlig 2,2 ± 0,7. Det betyr at risikoen for at en elg blir skutt var i snitt 2,2 ganger høyere enn risikoen for å bli tatt av ulv.

Predasjonstrykket beregnes ved å dele ulvenes årlige uttak av elg med antall elg som lever i ulvereviret. Det kan derfor tenkes at predasjonstrykket er avhengig av både ulvenes uttak av elg og elgantallet i reviret. I vår studie fant vi ingen sammenheng mellom ulvenes årlige uttak av elg og predasjonstrykket. Derimot forklarte størrelsen på elgbestanden i ulverevirene det meste av variasjonen i predasjonstrykket mellom revir (Figur 2): Ulverevir med et lavt antall elg hadde høyest predasjonstrykk. Elgantallet i et ulverevir bestemmes i sin tur både av revirstørrelsen og elgtettheten i regionen. Revirstørrelsen alene forklarte 50 %, og elgtettheten alene 41 % av variasjonen i predasjonstrykket. I tillegg fant vi en svak sammenheng mellom antall ulver i flokken og predasjonstrykket: Større flokker drepte en litt høyere andel av elgene i reviret enn mindre flokker.

Figur 2. Beregnet dødelighet hos elg i ulverevir (navn og årstall på den vertikale aksen), delt i annen dødelighet (antatt konstant 5 % av elgpopulasjonen), predasjon fra ulv og jakt. Forholdet mellom jakt- og predasjonstrykk («hvor mange ganger større er jakttrykket enn predasjonstrykket?») er gitt med tall lengst til høyre i hver stolpe. Den svarte vertikale linjen antyder gjennomsnittlig dødelighet på 28 %.
Figur 2. Beregnet dødelighet hos elg i ulverevir (navn og årstall på den vertikale aksen), delt i annen dødelighet (antatt konstant 5 % av elgpopulasjonen), predasjon fra ulv og jakt. Forholdet mellom jakt- og predasjonstrykk («hvor mange ganger større er jakttrykket enn predasjonstrykket?») er gitt med tall lengst til høyre i hver stolpe. Den svarte vertikale linjen antyder gjennomsnittlig dødelighet på 28 %.

I motsetning til predasjonstrykket fra ulv var jakttrykket og den samlede dødeligheten uavhengig av elgtettheten og det totale antallet elg i reviret. Flere studier har vist at jakt er den viktigste faktoren som regulerer bestandsutviklingen hos elg i områder uten ulv i Skandinavia. Det betyr at jaktuttaket overstiger den årlige kalveproduksjonen når elgtettheten er høy og omvendt ved lave tettheter. Dette er helt i samsvar med hva som kan forventes i områder uten eller med lav predasjon fra rovdyr. Våre resultater kan tyde på at dette ikke gjelder for elgbestander som påvirkes av ulvepredasjon, fordi jakttrykket i denne studien var uavhengig av tettheten av elg. Det kan bety at elgjakt i ulverevir begrenser, men ikke nødvendigvis regulerer elgbestanden. Likevel kan det være andre forhold som gjør at vi ikke fant noe sammenheng mellom jakttrykk og elgtetthet. Habitatet, elgbestanders produksjon og tilvekst, og forvaltningsmål varierer mellom ulverevirene og med tid og kan påvirke bestandstettheten av elg på tvers av områder, som i sin tur påvirker resultatene i denne studien.

Elger og ulver merkes for å studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. Ei merket elgku beiter rolig i ulvereviret. Foto: Giorgia Ausilio.
Elger og ulver merkes for å studere samspillet mellom ulv og deres byttedyr. Ei merket elgku beiter rolig i ulvereviret. Foto: Giorgia Ausilio.

Mens predasjon og annen dødelighet fordeles over hele året, påvirker jakten elgens overlevelse i en kort tidsperiode (Figur 3). Gitt at antall elger felt under jakten er høyest ved jaktstart og avtar lineært utover jakttiden, og at jakttiden varer fra 1. oktober til 31. desember, ble det gjennomsnittlig felt 5,7 elg per ulverevir på første jaktdag. Det er 23 ganger høyere sannsynlighet enn sannsynligheten for å bli drept av ulv samme dag. Elgenes overlevelse avtok dermed sterkest under jakten (Figur 3), med et gjennomsnittlig fall på 18 prosentpoeng fra 94 % i begynnelsen av oktober til 76 % i slutten av desember (% andel overlevende siden 1. juni). Til sammenligning avtok overlevelsen med 6 prosentpoeng fra juni til september, og med 4 prosentpoeng fra januar til mai som en følge av predasjon fra ulv og annen dødelighet. Den høyere dødeligheten fra ulv i de første sommermånedene sammenlignet med senere på året skyldes at ulvene i all hovedsak tar nyfødte kalver. Når kalvene blir større utover sommeren, avtar ulvenes drapstakt.

LES MER OM: Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur

Figur 3. Gjennomsnittlig beregnet antall elg som dør per dag på grunn av jakt, ulv og andre årsaker i 21 ulverevir i tidsrommet 1. juni – 31. mai (A), og elgenes beregnede overlevelse i samme revir (B, rød linje er gjennomsnittet). Jakttiden er satt til perioden 1. oktober (dag 122) – 31. desember (dag 216).
Figur 3. Gjennomsnittlig beregnet antall elg som dør per dag på grunn av jakt, ulv og andre årsaker i 21 ulverevir i tidsrommet 1. juni – 31. mai (A), og elgenes beregnede overlevelse i samme revir (B, rød linje er gjennomsnittet). Jakttiden er satt til perioden 1. oktober (dag 122) – 31. desember (dag 216).

Flere studier gjennomført i Alaska utpeker predasjon (i hovedsak på kalv) som den viktigste dødsårsaken som påvirker elgens bestandsdynamikk, og viktigere enn jakt, utmagring, sykdom og værrelatert dødelighet. Den viktigste forskjellen mellom Alaska og Skandinavia er at jakttrykket på elg er markant høyere i Skandinavia (15-19 % mot 2-6 % i Alaska), samt at den årlige jaktdødeligheten i Skandinavia omfatter en betydelig større andel voksne elger (40-60 % av dyr > 1,5 år) med høy andel (40-50 %) hunndyr, sammenlignet med predasjon fra ulv og bjørn i Alaska. Andelen voksne elgkyr som dør har veldig stor effekt på bestandens årlige produksjon. Gitt at jakten rettes mot årskalver, okser og ikke-reproduserende kyr, kunne elgbestandene i Skandinavia tåle en årlig dødelighet på over 40 % uten å resultere i en negativ tilvekst.

Denne forskningen er gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet og Interreg Sverige-Norge. Rapporten “Elg i ulverevir: predasjon og elgjakt. Utredning om ulv og elg del 2” inneholder flere analyser og litteraturhenvisninger, og kan lastes ned her: https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2612000.

Barbara Zimmermann

Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad

Ane Eriksen

Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad

Petter Wabakken

Høgskolen i Innlandet, Fakultet for Anvendt Økologi, Landbruksfag og Bioteknologi, Campus Evenstad

Håkan Sand

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Camilla Wikenros

Sveriges lantbruksuniversitet, Institutionen for Ekologi, Grimsö forskningsstation

Arbeider med grunnvitenskapelige og anvendte spørsmålsstillinger rundt ulvens økologi og forvaltning. Camilla är koordinator for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet SKANDULV.

Mer om samme tema

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

29 mars 2021, 15:23
GRENSEVIILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021)....

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Jakt på hjort, rådyr og elg – når uhellet er ute

01 august 2020, 00:05
Der det er mennesker innblandet vil det alltid gjøres feil, og så lenge det er mennesker som jakter vil...

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks

08 juni 2020, 00:01
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var...

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt

08 juni 2020, 00:01
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet...

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

08 juni 2020, 00:00
Viltet er som kjent eierløst - inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Stang og skovlgevir hos elg

03 april 2020, 00:01
Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Norges to nasjonale elghundraser

01 april 2020, 15:10
 I Norge kan jakt på storvilt med hund spores mange tusen år tilbake i tid - med hunder av samme type...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Elgokser med suksess - bare flaks?

22 februar 2020, 00:02
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg...

Når elghund er best - en vandreutstilling

22 februar 2020, 00:02
Det ligger mye arbeid i å få fram gode jakthunder. Og når det er snakk om elgjakt, er elghund best. Nettopp...

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke

22 februar 2020, 00:02
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr,...

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark

22 februar 2020, 00:01
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap...

Hvor smittsom er skrantesjuken?

22 februar 2020, 00:01
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka)...

Fjernmåling av elgbeite

21 februar 2020, 23:33
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser...

Viltforvaltning i Sverige

06 august 2019, 10:21
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

Når mørt blir seigt og seigt blir mørt!

24 juni 2019, 11:33
I behandlingen av viltkjøtt fra dødt bytte til måltid er temperaturene under oppbevaring og tilberedning...

Relaterte artikler

De nyeste interessante doktoravhandlingene

03 august 2020, 00:02
Denne artikkelen oppsummerer en rekke doktoravhandlinger innenfor tema økologi, forvaltning, jakt og...

Ujevn fordeling av ulvens uttak av elg i ulverevir påvirker jaktuttaket lokalt

03 august 2020, 00:02
Selv om ulven forsvarer sitt revir mot artsfrender, fordeler den sin tid ujevnt i reviret. Dette kan...

Unngå rådyrlam i fôrhøsteren

04 juni 2020, 21:12
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I...

Også elgen blir hva den eter

03 april 2020, 00:02
Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene...

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg

03 april 2020, 00:00
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra...

Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige

22 februar 2020, 00:03
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner...

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen

08 august 2019, 12:37
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner,...

Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

24 juni 2019, 13:39
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang,...

En stor eller mange små

14 februar 2018, 07:00
Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven...

Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier

11 juli 2017, 15:19
Gjennom 4 år kunne man følge "hjort 359" via en GPS som sendte dens posisjoner til en gruppe forskere...
Vilkår for abonnement og bruk av tjenester for Magasinet Hjorteviltet, i både digitalt og papirformat.  Sist oppdatert: 01.2021  
  • Innledning

Disse abonnementsvilkårene regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp av digitalt og/eller papirabonnement og annen bruk av tjenester fra Stiftelsen Elgen
  • Produkter og tilgang

Magasinet Hjorteviltet utgis i tre ulike abonnementstyper: digitalt hvor du leser artikler på hjorteviltet.no, analogt hvor du får et trykket magasin sendt i posten og et kombinasjonsabonnent hvor du får både trykt magasin og digital tilgang. Når du blir abonnent eller registrerer en brukerkonto på hjorteviltet.no, inngår du en brukeravtale som beskriver og regulerer Stiftelsen Elgens bruk av opplysninger som samles inn. Alle abonnenter må opprette en brukerkonto for å logge inn og lese artikler på hjorteviltet.no, eller for å kunnee gjøre endringer på abonnementet. Brukernavn og passord på din brukerkonto er personlig og skal ikke distribueres til andre. Du plikter å holde all registrert informasjon knyttet til din brukerkonto oppdatert og korrekt. Fra tid til annen vil vi uten nærmere varsel oppdatere disse vilkårene. Ved større endringer vil du bli bedt om å lese gjennom og akseptere vilkårene på nytt.
  • Bestilling og betaling

Aldersgrensen for å bestille abonnement på papirmagasin eller digitalt abonnement på Hjorteviltet er 18 år.  Du kan inngå avtale om abonnement for ulike abonnementsperioder. Gjeldende alternativer og priser finner du på våre nettsider. Nye priser og produktendringer opplyses om på våre nettsider for nye abonnenter og pr epost til eksisterende abonnenter senest 14 dager før iverksettelse. Nye priser gjøres først gjeldende fra neste abonnementsperiode. Tilgang til digitale tjenester aktiveres normalt ved bestilling. Ved manglende betaling vil tilgangen til produktet eller tjenesten stenges. Du vil bli belastet for det du har mottatt av magasiner eller tjenester til ordinær pris for perioden abonnementet har vært aktivt. Alle abonnement forskuddsbetales for avtalt abonnementsperiode og du vil bli fakturert eller trukket fra ditt betalingskort. Fakturautsteder [navn på fakturautsteder]. Dersom du har valgt kortbetaling vil du i rimelig tid før første abonnementsperiode utløper, motta elektronisk varsel om fornyelse av abonnementet og belastning av ditt registrerte betalingskort for ny abonnementsperiode. Dersom du ikke ønsker å fortsette ditt abonnement med en ny abonnementsperiode kan du si opp abonnementet frem til 48 timer før ny abonnementsperiode starter.
  • Varighet og oppsigelse

Ditt abonnement fornyes automatisk. Du fornyes til den abonnementsperioden som ble oppgitt i kjøpsøyeblikket. Abonnement kan når som helst sies opp med virkning fra neste abonnementsperiode, men senest innen 48 timer før ny abonnementsperiode starter. Manglende betaling anses ikke som oppsigelse.
  • Immaterielle rettigheter

Alle rettigheter til tjenester og innhold fra Magasinet Hjorteviltet tilhører Stiftelsen Elgen. Det er ikke tillatt å kopiere, distribuere eller på annen måte mangfoldiggjøre slikt innhold uten etter avtale med Stiftelsen.
  • Ansvar ved nedetid, tekniske problemer eller problemer med leveranse av papirmagasin

Dersom du skulle få problemer med innlogging eller leveranse av papirmagasiner ber vi deg ta kontakt med kundeservice på epost [epost] eller telefon [telefon] innenfor normal arbeidstid.  
  • Behandling av personopplysninger

Stiftelsen Elgen er behandlingsansvarlig for de personopplysninger som er relatert til ditt kundeforhold. For mer informasjon om personvern oppfordrer vi deg til å lese vår personvernerklæring.  
  • Brudd på abonnementsvilkårene

Ved brudd på denne disse abonnementsvilkårene forbeholder Stiftelsen Elgen seg retten til å avslutte eller fryse ditt abonnement.
  • Verneting

Denne avtale reguleres av norsk rett. Eventuelle konflikter skal søkes løst gjennom forhandlinger. Om partene ikke oppnår minnelige løsninger, skal Sør-Østerdalen Tingrett forelegges konflikten til avgjørelse.
Login to your account