Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Fra og med høsten 2018 er instruksen for registrering av sett elg- og sett hjort-data endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort rapporteres. Den tidligere praksis hvor dobbeltobservasjoner ble strøket, gav en uønsket effekt av jaktlagsstørrelse på ‘sett dyr pr. jegerdag’-indeksen. Vi vil her prøve å tydeliggjøre begrunnelsen for endringen. FormåletFortsett å lese «Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?»

Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Påkjørsler av hjortevilt på norske veier og jernbane er et velkjent problem. I tiår etter tiår har en rekke forskjellige tiltak blitt gjennomført over hele landet. I enkelte områder er det blitt opprettet tverrsektorielle samarbeidsprosjekter som har jobbet for å effektivisere arbeidet mot viltpåkjørsler. Bacheloroppgave Jeg har undersøkt fire slike samarbeids prosjekter i min Bacheloroppgave.Fortsett å lese «Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen»

Publisert iAnnet

Granberg Garveri holder stand!

Granberg Garveri trosset garveridøden som herjet landet etter andre verdenskrig og takket være iherdig innsats og pågangsmot hos familien Granberg er virksomheten i dag en viktig arbeidsplass og det eneste garveriet med driftskonsesjon i Norge. Skinn fra sau og tamrein er hovedsatsningsområde, men her kan også jegerne få behandlet sine skinn av rein, hjort, elgFortsett å lese «Granberg Garveri holder stand!»

Publisert iAnnet

Stang og skovlgevir hos elg

Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Den andre typen, den palmate typen, også kalt skovl- eller fjølgevir har en markant skovl med mange, korte og spinkle tagger. Elgen har utviklet to typer gevir. Den ene typen kalles cervin, eller stanggevir. Denne har få, lange og grove tagger, men ingenFortsett å lese «Stang og skovlgevir hos elg»

Publisert iAnnet

Hjorteviltet – Utgave nr. 30.

En ny milepel i tidsskriftet Hjorteviltets historie er nådd: Årets utgave er den 30. i rekken! Høsten 1990 var det noen karer rundt et kaffebål, sannsynligvis i Odalen i daværende Hedmark fylke som drodlet litt omkring et eget tidsskrift om elg, elgjakt og elgforvaltning. En av karene mente og uttrykte seg ganske tydelig om atFortsett å lese «Hjorteviltet – Utgave nr. 30.»

Kari Bjørneraas – ei dame for framtida.

Kari Bjørneraas er utdannet biolog fra NTNU og er en av to i Miljødirektoratet som jobber med hjortevilt på heltid. En grunnleggende interesse for natur Kari forteller at som liten var hennes ønske å bli forfatter. Det ble imidlertid mange turer til skogs i barndommen. Interessen for natur ble sterkere og sterkere og ønsket omFortsett å lese «Kari Bjørneraas – ei dame for framtida.»

Vi anbefaler bøker!

Vi har sett på bøker som kan være interessante for lesere av Hjorteviltet. Råbukken og rådyr.  Roar Hansen (2019) Roar er en fremragende naturfotograf.  Han har tidligere mottatt CICs (den internasjonale viltforvaltningsorganisasjonens) litteraturpris.  Vi har ikke sett så mye fra han de siste årene.  Men nå kom han med en fantastisk bok. Hans mål harFortsett å lese «Vi anbefaler bøker!»