
Siste nytt innen forvaltning

Magasinet Hjortevilt 2022 er tilgjengelig for nedlasting.
Magasinet Hjortevilt 2022 er tilgjengelig for nedlasting under magasiner Tilgjengelig kun for abonnenter. Ønsker du og bli abonnent klikk her

Beskyttet: Ny fallviltapp til Hjorteviltregisteret
Norske kommuner registrerer omtrent 20 000 fallvilthendelser i året i Hjorteviltregisteret. Nå kan kommunene og ettersøkspersonell ta i bruk en ny og bedre fallviltapp for å registrere fallvilthendelsene. Kommunen skal registrere alle hjortevilt som er påkjørt eller dør av andre årsaker…

Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?
Fra og med høsten 2018 er instruksen for registrering av sett elg- og sett hjort-data endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort rapporteres. Den tidligere praksis hvor dobbeltobservasjoner ble strøket, gav en uønsket effekt av jaktlagsstørrelse…

Et hardt år for elgene i Sør-Norge
Fjoråret tæret på hjorteviltet i Sør-Norge. Dyra ble stående unormalt lenge på vinterens kvistbeite, og fikk bare et glimt av vår før den historiske tørkesommeren. Høstens elgkalver hadde unormalt lave vekter, og vil nok forbli små dyr livet ut og…

Viltforvaltning i Sverige
Her følger en kort gjennomgang, med vekt på forskjeller og likheter, av forvaltningen og jakten etter hjortevilt og villsvin i nabolandet. Naturvårdsverket er den nasjonale viltforvaltnings-myndigheten. De svenske «-verker» har en noe mer selvstendig stilling i forhold til departementer enn…

Fjernmåling av elgbeite
Elgens tilbud av vinterbeite har tradisjonelt blitt registrert gjennom feltbaserte metoder. Nå viser «Prosjekt Fjernmålt elgbeite», som nylig er fullført av Høyskolen i Innlandet i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, Norskog og Foran Sverige, at beiteressursene kan registreres mer rasjonelt…

Hvor smittsom er skrantesjuken?
Er det bedre å skyte en syk spurv med kanon eller å la den kanskje smitte andre? En dåre (Dagh Bakka) kan spørre mer enn ti vise (Bjørnar Ytrehus) kanskje kan svare. Skrantesjuke (CWD) er en alvorlig og smittsom sykdom…

Elgbeitetakseringer i Vestfold og Telemark
Elgbeitetaksering er et verdifullt styringsverktøy som del av en bærekraftig elgforvaltning. Kunnskap om tilstanden til elgens vinterbeite er imidlertid lav mange steder. Med mål om å forbedre kunnskapsgrunnlaget, tok fylkeskommunen i Vestfold og Telemark initiativ til å gjennomføre en regional…

Testing av fallvilt gir økt kunnskap om skrantesjuke
Det er til nå funnet seks elger og en hjort med atypisk skrantesjuke i Norge. Alle disse var eldre hunndyr, og hele fire var fallvilt. Dette understreker viktigheten av å teste fallvilt. I 2020 ønsker vi også å samle inn…

Elgokser med suksess – bare flaks?
I likhet med mange andre hjortedyr er elgen en polygyn art. Det betyr at enkelte hanndyr kan pare seg med mange hunndyr, mens andre kanskje ikke får pare seg med noen. Men hvor mye varierer elgoksenes paringssuksess og kalveproduksjon, og…

Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra elger skutt etter henholdsvis løshundsjakt og drivjakt uten hund. Kjøttkvaliteten er dermed uavhengig av jaktmetoden. Spesielle situasjoner under jakten, som stress, skadeskyting og…

Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.
Viltet er som kjent eierløst – inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil – uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å…

Alternativ beregning av sett dyr-indekser når oppdagbarheten av dyr varierer mye mellom jaktfelt
Antallet elg eller hjort vi ser under jakt er hovedsakelig et produkt av jaktinnsatsen, lokal bestandstetthet og oppdagbarheten av dyr i det aktuelle området. Dersom oppdagbarheten er høy, vil vi se en stor andel av dyra, mens det motsatte er…

Stadig flere endrer til ny sett elg-instruks
Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort registreres, mens tidligere instruks var å ikke registrere observasjoner av dyr som var sett tidligere samme dag. Forfatter: Erling J. Solberg Seniorforsker, NINA Utdannet i skog- og utmarksforvaltning på Evenstad….

GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft
GRENSEVILT 2 er et direkte resultat av det pågående Interreg Sverige-Norge prosjektet GRENSEVILT (2017-2021). I begge land har ny kunnskap og ressursgruppens arbeid ført til et ønske fra forvaltningen, grunneiere og interesseorganisasjoner om en konkretisering av samarbeidet samt økt kunnskapsinnhenting…

Parykkhorn utvikles helst hos rådyr
Gevirsyklus hos hjortevilt er et samspill mellom mannlig veksthormon og mannlig kjønnshormon. Ved sjukdommer eller skader i testiklene eller andre hormonproduserende organ, kan det oppstå parykkhorn som følge av forstyrring i hormonbalansen. Hos rådyr opptrer forstyrrelser i gevirutviklingen oftere enn…

Forvaltning av «Elgpygmèer» – kan vi snu utviklingen?
Forfatteren viser her sammenhengen mellom slaktevekt hos elgkalv og fødselstidspunkt/kuas bedekningstidspunkt. Lave slaktevekter hos kalv, resulterer i en «pygmèbestand» på lengre sikt. Om arveegenskapene er intakte, kan utviklingen snus ved radikale grep. Det er forfatterens subjektive oppfatning som ligger til…

Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng
Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. – Vil en rimelig drone med varmesøkende kamera egne seg til å finne rådyrkalver som ligger og trykker i enga før slåtten i…

Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner, mens andre forsvinner. Har dette noe å si ? Påvirker hjorten også andre trofiske nivåer? Våre studier viser at selv biller som ikke direkte…
Finner du ikke det du leter etter? Bruk søkeskjemaet for å søke på nettstedet.
KONTAKT OSS
Besøksadresse Skogbrukets Kursinstitutt Honnevegen 60 2836 Biri
DAGLIG LEDER
Øyvind Juliussen
400 21 266
oj@skogkurs.no