Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng

Droneteknologien har utviklet seg raskt og er blitt så rimelig at droner er blitt tilgjengelig for alle. – Vil en rimelig drone med varmesøkende kamera egne seg til å finne rådyrkalver som ligger og trykker i enga før slåtten i juni? – Hvordan kan drone brukes til dette formålet på en mest mulig effektiv måte?

Forfatter:
Per Kvalvik
Dag Bjerkestrand

Skogbrukssjef i Averøy kommune

Utdannet i skog- og utmarksforvaltning på Evenstad. Jobber som skogbrukssjef og miljøvernleder i Averøy kommune. Han bor på et gårdsbruk på Frei i Kristiansund kommune der han driver et foretak med ettersøk av skadet vilt. Han er en ivrig jeger, der hjort- og rådyrjakta ligger hjertet nærmest. Leder i Kristiansund hjorteviltområde.

Det hele startet med en tilfeldig samtale en fin høstdag i 2018 mellom Per Kvalvik og Dag Bjerkestrand. Per Kvalvik er profesjonell dronepilot og Dag Bjerkestrand er skogbrukssjef og viltforvalter i Averøy kommune.

Da Per fortalte at det et par dager tidligere hadde kommet en ny drone på markedet med infrarødt kamera til en rimelig pris var det hele i gang.

Averøy kommune i samarbeid med Per Kvalvik startet dermed prosjektet «Bruk av drone med varmesøkende kamera for å finne rådyrkalver i eng». Prosjektet ble finansiert ved tilskudd fra det regionale viltfondet, og ved egeninnsats. Forprosjektet var i 2019 og hovedprosjektet i 2020.

Målet med prosjektet var:

– Å teste ut drone med varmesøkende kamera som metode for å finne rådyrkalver i eng.

– Å lage en brukerveiledning fra a til å om alt en trenger å vite for å bruke en slik drone til dette formålet. Her blir det beskrevet bl.a. hvilke lisenser og godkjenninger dronepiloten må ha, hvilken drone med tilleggsutstyr som må skaffes, hvordan den skal kalibreres og programmeres for å fly autonomt osv.

Flyvningen i prosjektet ble utført på Bjerkestrand i Kristiansund kommune, og på Rånes og Bruhagen i Averøy kommune.

Utstyret vi brukte

Dronen vi brukte var en DJI Mavic 2 Enterprise DUAL Universal Edition - med infrarødt varmesøkende kamera

Dronen vi brukte var en DJI Mavic 2 Enterprise DUAL Universal Edition – med infrarødt varmesøkende kamera

Resultater og erfaringer

Det er verdt å merke seg at dette ikke er noe forskningsprosjekt. Dette har vært et prosjekt for å tilegne seg erfaring og kunnskap om metoden og utstyret ut i fra en praktisk utprøving av en profesjonell dronepilot innenfor et nøkternt budsjett.

Forprosjektet i 2019

Vedtaket om tilskudd til prosjektet var forsinket og kom ikke før i juni 2019. Vi kom derfor ikke i gang så tidlig som vi ønsket, men vi rakk å få kjøpt inn utstyret og å begynne å teste det i mindre skala.

Under forprosjektet ble dronen fløyet manuelt. Det ble derfor brukt relativt mye tid på flyging over et begrenset areal. Vi vet derfor ikke om vi klarte å avsøke 100% av det arealet vi fløy over, det kan være at noe areal ble oversett mellom der dronen fløy den ene veien og der dronen fløy tilbake.

Her er rådyrkalven funnet og vises som en rød flekk på skjermen. Foto: Dag Bjerkestrand
Her er rådyrkalven funnet og vises som en rød flekk på skjermen. Foto: Dag Bjerkestrand

     Les mer om : Viltforvaltning i Sverige                                                                                                                                         

Hovedprosjektet i 2020 – Autonom flyging

I 2020 hadde Per fått installert programvare slik at dronen kunne flys autonomt, dvs. «av seg selv» etter å ha blitt programmert. På de første kalvene vi fant testet vi ut hvilken flyhøyde som var optimal, og hvordan oppdagbarheten var i ytterkanten av bildet på skjermen. Her blir vinkelen fra dronen og ned på bakken noe på skrå. Vi fant ut at en flyhøyde på 20 meter over bakken og et overlapp på 50% var optimalt. Det betyr at dronen på returen flyr vinkelrett over det den på forrige tur hadde hatt i utkanten av bildet på skjermen. Vi fant ut at en hastighet på 10 km/t fungerte greit.

Slik ser det ut på skjermen når programmeringen er ferdig og dronen er klar til å fly. Foto: Per Kvalvik.

Dronen programmeres med flyhøyde, overlapp og hastighet. Kartet i appen programmeres med omrisset av jordstykket som skal avsøkes (bokstav A til L på kartet). Appen beregner selv hvilken flyrute som er mest effektiv. Etter å ha kalibrert følsomheten til det infrarøde kameraet, som vanligvis bør gjøres for hvert jordstykke, flyr dronen selv til det oppgitte startstedet og begynner å avsøke jordstykket (flyr langs den blå streken på kartet).»

Oppgaven til dronepiloten er da å følge med på skjermen og se etter fargeforandringer som indikerer en rådyrkalv. Ved å stoppe dronen over dette stedet kan en gå lengre ned for å se om det er en kalv eller om det er et annet varmt punkt i grasenga.

Her er det funnet en rådyrkalv med det infrarøde kameraet. Foto: Per Kvalvik

 Foto tatt samtidig som bildet ovenfor med «vanlig» kamera. Her er rådyrkalven umulig å se. Foto: Per Kvalvik

Oppdagbarheten av rådyrkalver

Under forprosjektet i 2019 klarte vi å finne 6 rådyrkalver av totalt 8 på et areal på ca. 150 dekar. 6 rådyrkalver ble berget, men 2 kalver ble dessverre slått i hjel av slåmaskinen. Den ene av disse to kalvene lå i et område med svært mye og tett høymole. Ligger kalven under det tette bladverket vil ikke dronen kunne oppdage varmeutstrålingen fra kalven.

Den andre kalven ble funnet død i nærheten av der en annen kalv ble funnet og båret ut av grasmarka. Det er mulig at vi ble så fokusert på den ene kalven at vi ikke søkte godt nok over nærområdet for om mulig å finne en kalv nr. 2.

Under hovedprosjektet i 2020 ble ingen rådyrkalver slått i hjel på de jordstykkene vi fløy over. Vi fant totalt 6 kalver på et areal på ca. 330 dekar.

Når rådyrkalven er funnet

Når dronen finner en rådyrkalv stoppes dronen rett over kalven. En medhjelper går til dette stedet og finner kalven liggende i graset like under dronen. Vanligvis løper kalven ut når en er 0,5 – 1 meter unna. Da er det viktig å løpe etter slik at kalven ikke legger seg på et annet sted i grasstykket som skal slås. Ofte er graset så høyt at en ikke ser så mye av den løpende kalven, men at graset rører på seg. Derfor er det viktig å følge tett på, og å løpe relativt raskt.

Her er det funnet en kalv som må bæres ut av enga.  Foto: Per Kvalvik

Dersom kalven er liten må den bæres ut. Da er det viktig å ikke sette menneskelukt på kalven. Bruk lange engangshansker, og for all del, – ikke ta kalven så tett inntil deg at den kommer i berøring med klærne dine. Og ikke pust på den. Bær kalven et godt stykke fra grasstykket som skal slås. Vi har ikke noe svar på hvor lenge en slik kalv vil bli liggende, og eventuelt hvor lang tid det tar før rådyrgeita henter kalven sin.

Vi har sett at i et prosjekt i Sveits blir rådyrkalver som blir funnet pakket inn i gras før de bæres ut og plassert i trekasser. Når jordet er slått slippes de ut.

Vår erfaring er at der vi fant tvillingkalver, så ligger de ofte ca. 10-15 meter fra hverandre. Når en finner en kalv må en derfor være spesielt oppmerksom på å søke ekstra godt i nærområdet der en fant den første kalven. Her kan det ligge flere kalver.

Kapasitet

Flytid ved autonom flyging er ved den programmeringen vi brukte på flyhøyde, overlapp og flyhastighet ca. 40-45 minutter pr 100 dekar, litt avhengig av grasstykkenes størrelse og utforming. Et batteri har en kapasitet på ca. 25 minutters flytid.

Kraftledninger

Under forprosjektet i 2019 der vi fløy dronen manuelt med en flyhøyde på ca. 10 meter skapte kraftledninger hindringer for flygningen. I 2020 der vi fløy med en høyde på 20 meter over bakken var mesteparten av dette problemet eliminert. Vi fløy da over de vanlige kraftlinjene og behøvde ikke å ta hensyn til dette. Mye av kantvegetasjonen er også under 20 meters høyde, og risikoen for sammenstøt med trær er dermed redusert.

Les mer om : GRENSEVILT 2 – forvaltningssamarbeid og effekter av vindkraft

Værforhold

Under hovedprosjektet i 2020 hadde vi svært godt sommervær. Temperaturen midt på dagen lå denne uka på ca. 25-27 grader. Utpå dagen var graset i enga blitt så varmt at det var tydeligvis liten forskjell i temperatur i enga og på rådyrkalvene som vi skulle finne. Vi startet derfor tidlig på morgenen, henholdsvis kl. 04 og kl. 05 på de to siste dagene i prosjektet.

I kjøligere og overskyet vær vil en ikke være så avhengig av å begynne så tidlig på morgenen, og vil kunne fly over større deler av døgnet. Det kan ikke flys i regnvær.

Flyging er ferskvare

Under hovedprosjektet i 2020 så vi til fulle at flyvning med drone for å finne rådyrkalver er «ferskvare». Det kan ikke gå for lang tid fra det flys og en får kalvene ut av graset, – og til slåmaskina kommer og slår graset.

Vi har ved to tilfeller sett at 2-4 timer etter flygingen var det kommet rådyrkalver inn i enga som ikke var der da vi fløy.

En god dialog mellom gårdbrukerne og dronepiloten er en viktig suksessfaktor. Foto: Dag Bjerkestrand

Droneregler og forarbeid

Det er viktig å følge de gjeldende regler for droneflyging og inneha nødvendige tillatelser. Dette arbeidet bør starte så tidlig som mulig slik at man blir kjent med dronen og øvd på å bruke utstyret på de jordstykkene det skal letes i. Regler og programmering av jordstykker er godt beskrevet i brukerveiledningen vi har utarbeidet.

Konklusjon

Ut ifra de erfaringene som er gjort i dette prosjektet mener vi at bruk av drone med infrarødt kamera er godt egnet for å finne rådyrkalver i eng før slåtten i mai/juni. Ved å programmere dronen til å fly autonomt (fly av seg selv) gir det en høy kapasitet samtidig som en er rimelig sikker på at alt arealet er blitt fløyet over.

Prosjektrapport

Prosjektrapporten med brukerveiledningen ligger på Averøy kommune sin hjemmeside under jakt- og viltforvaltning

Findbambi.com

Det er opprettet en egen hjemmeside for dette prosjektet .

Her ligger siste utgaven av brukerveiledningen sammen med mye annet nyttig i forhold til det å lete etter rådyrkalver med drone.

Etter hvert som det kommer nytt utstyr på markedet sammen med ny teknologi, vil vi prøve å holde deg oppdatert via den nettsiden.

Her ligger det også et tilbud fra droneleverandøren vi brukte på en spesiell «dronepakke» for bruk for å finne rådyrkalver i eng. Pakken inneholder drone med varmesøkende kamera, alt av nødvendig utstyr, serviceavtale, registrering som pilot (RO1) samt lovpålagt ansvarsforsikring.

F.v. dronepilot Per Kvalvik og skogbrukssjef Dag Bjerkestrand

KONTAKT OSS

post@hjorteviltet.no

Besøksadresse Skogbrukets Kursinstitutt Honnevegen 60 2836 Biri

DAGLIG LEDER
Øyvind Juliussen
400 21 266
oj@skogkurs.no

TIPS OSS

REDAKTØR
Frank Robert Lund
91 36 11 44

WEBREDAKTØR
Øystein Syversen
411 01 114
os@skogkurs.no