Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen -

Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner, mens andre forsvinner. Har dette noe å si ? Påvirker hjorten også andre trofiske nivåer? Våre studier viser at selv biller som ikke direkte er knyttet til hverken hjort eller spesifikke plantearter endrer sin samfunnsstruktur der hjorten beiter.

Skrevet av Marte S. Lilleeng
Publisert 08.08.2019

Økning i hjortevilttetthet

Selv om ville pattedyr er i tilbakegang mange plasser i verden, kjenner vi på den nordlige halvkule en annen historie med stor økning i mange hjorteviltbestander på kort tid. I visse deler av Europa er høye tettheter av hjortevilt naturforvalterens hovedutfordring. Mange steder, som i Norge, har populasjonene utviklet seg fra kritisk få til historisk mange dyr. Og dette har skjedd bare i løpet av det siste århundret (Figur 1).

Figur 1 Utviklingen i antall skutte hjort i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Fram mot andre verdenskrig var fellingstallene svært lave og bestandene små, men det har vært en eksplosiv vekst i bestandene de siste ti-årene. Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Årsakene til dette er mange, sammensatte og varierer mellom hjortedyrarter og områder. I Nord-Europa har endringer i skogsdrift, færre beitedyr på utmark og et mildere klima gitt hjortedyra bedret tilgang til fôrplanter. Disse faktorene, i kombinasjon med innføring av retta avskyting (som ga økt produktivitet) og fjerning av store predatorer, har vært sentrale for å forklare veksten i hjorteviltbestandene.

Beiting påvirker økosystemene

Store, plantespisende dyr (herbivorer) påvirker sine økosystemer med flere mekanismer: Beiting fjerner plantebiomasse. Selektiv beiting reduserer visse plantearter eller visse deler av planter, og dermed kommer andre planter i fremgang. Planter har ulike mekanismer for å takle beiting og dette påvirker sammensetningen av plantesamfunnene som blir beita. Planters strategier varierer fra å unngå å bli beita med bruk av fysisk og kjemisk forsvar eller å krype, til å takle beiting for eksempel ved rask gjenvekst. Vi finner alle disse strategiene i våre økosystem, og derfor er verden grønn. Dyra påfører vegetasjonen tråkkskader og tilfører næringsstoffer med avføring og urinering.

Effekten av herbivori, dyr som spiser planter, kan opptre på en vid skala, fra midlertidige effekter innad på en plante, til langtidseffekter på en landskapsskala. Når herbivorene endrer primærproduksjon og abiotiske faktorer (som lystilgang og jordfuktighet) er det sannsynlig at andre organismer som lever i samme økosystem også påvirkes av de store plantespisende dyra. Dette kan for eksempel være insekter og fugler.

I Norge utgjør nå hjorteviltet nesten halvparten av den metabolske biomassen til store beitedyr (Speed mfl. 2019) og hjorteviltet spiller nå en økologisk rolle som kanskje bare reinsdyr har gjort i våre økosystem tidligere. Vi trenger å vite mer om påvirkningen for å kunne drive økosystemforvaltning. Vi risikerer overbeiting dersom bestandene ikke reguleres av predatorer eller ved jakt, men det er et viktig poeng at hjorteviltet kan ha stor innvirkning på sine økosystem allerede ved lavere tettheter.

Les mer om: Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Beiteeffekt på biomangfold

Hjorteviltet hører hjemme i økosystemet, men forvalteren bør vite hvilken effekt økning eller reduksjon i tettheter av hjortevilt kan ha. EcoDynDeer er et forskningsprosjekt der vi blant annet har hatt som mål å identifisere hvordan hjort, og variasjon i hjortetetthet, kan strukturere den boreale skogen og påvirke dynamikk, sammensetning og diversitet i skogøkosystemet. Vi var spesielt interessert i å undersøke hvordan hjortebeiting påvirka plante- og insektssamfunnene fordi disse er så viktige både for strukturen (tett skog kontra lynghei) og funksjonen (for andre arter) i et økosystem.

I våre undersøkelser på Svanøy utenfor Florø har vi brukt uthegninger kombinert med kontrollområder der hjorten hadde fri tilgang (Figur 2) for å kunne vise noen sentrale effekter av hjortebeiting på naturmangfoldet. Men et slikt forsøk er ikke veldig realistisk for forvaltningen da man her ofte vil vite noe om ved hvilke tettheter naturmangfoldet blir påvirka positivt eller negativt. Derfor gjorde vi detaljerte undersøkinger av beitetrykk basert på målinger på blåbær, av møkk og med viltkamera. Slik kunne vi gi et nyansert bilde av hjortebeitingens påvirkning på mangfoldet av planter og insekter.

I våre langtidsstudier i gammel furuskog på Svanøy inngikk blant annet 70 plante- og mosearter, og 149 bakkelevende billearter.

Figur 2 Illustrasjon av studiedesignen. Vi brukte Svanøy og en relativt stabil hjortepopulasjon som eksperimentelt område for å undersøke hvordan hjorten påvirker biodiversitet i boreal skog. Den eksperimentelle ramma besto av tolv parede blokker, fordelt over hele øya, men plassert i gammel blåbær-furuskog. Blokkene ble etablert i 2000 og hver blokk besto av en uthegning (‘exclosure’) og et åpent makroplot (‘deer-access’, begge 9 × 9 m). Hvert makroplot innholt sju permanente 1 × 1 m plot, der vegetasjonen har blitt overvåket siden 2001.

Hjorten endret vegetasjonen på skogbunnen

Vi fant at høy hjortetetthet, tilsvarende den man i Norge for eksempel finner i Sogn og Fjordane der Svanøy ligger, øker plantediversiteten på skogbunnen. Er målet en skog med flest mulig plantearter er altså mye hjort et godt virkemiddel.

Vi fant likevel at hjorten homogeniserte vegetasjonen. Det betyr at ulike deler av skogen på Svanøy ble likere hverandre enn der vi hadde lite eller ingen (uthegninger) hjort. Hjortebeiting favoriserte arter som var kortlevde og korte, ofte moser og blomsterplanter, og arter som maiblom, fioler og veronikaer fant vi bare der hjorten beita, ikke når vi stengte dyra ute.

Veddannende planter vokser sakte og bruker lengre tid på å nå reproduktiv alder. Mange av disse er viktige særlig som vinterkost for hjorten, og ble i våre studier tydelig begrenset av hjortebeiting. Hassel og osp forekom bare der hjorten ble utestengt. Generelt så vi at alle tre-arter var mindre utbredt når hjorten hadde tilgang.

Men vi fant noe interessant! Mens de unge trærne vokste nede i feltsjiktet var de faktisk veldig mye mer tallrike og artsrike der hjorten hadde tilgang enn der hjorten var utestengt. Det ser ut til at det først er i det de vokser seg høyere og stikker opp av beskyttelsen fra lyngplantene at de blir hardt beitet av hjorten. På tross av at hjortebeiting resulterte i at trærne ble mer vanlige og mer artsrike i yngre livsstadier, så vi at i høyden 50 til 200 cm var det markant færre unge trær der hjorten hadde tilgang enn i våre uthegninger. Dette funnet støttes av studier også fra Europa, blant annet identifiserte Kuijper mfl. (2010) at beiting var den viktigste faktoren for hvordan trærne rekrutterte til større aldersklasser.

Våre funn peker derfor på at for visse trær vil rekruttering til reproduktiv alder kunne være avhengige av såkalte ‘nurse-plants’; andre, ikke-smakelige plantearter som de unge trærne kan vokse i beskyttelse av. Et eksempel fra Norge vil da kunne være rogn som vokser inne i einerbusker for å kunne nå bærproduserende alder.

Figur 3 Hjort i en åpen del av furuskogen på Svanøy, Sogn og Fjordane. Skogbunnen i furuskog domineres typisk av lyngplanter, her røsslyng, og i mindre åpen skog er det blåbær som dominerer feltsjiktet. Foto: Johan Trygve Solheim

Se etter dette fenomenet neste gang du går i skogområder med mye beiting! EcoDynDeer-prosjektet har undersøkt også dette, men mer om dette en annen gang.

Dobbelt så mange plantearter økte i omfang i forhold til de artene som ble redusert der hjorten var tilstede. For bevaring av vegetasjon vil den optimale hjortetetthet variere med den spesifikke planteart, men basert på resultatene fra Svanøy tyder mye på at vegetasjonen tåler ganske høye tettheter av hjort og andre beitedyr.

Hjorten endret billesamfunnet på skogbunnen

Mens effekten av hjortebeiting på vegetasjon er noe man med et litt trenet øye lett kan se, er endringer i insektsamfunn mye vanskeligere å oppdage. Vi samlet nær 10 000 insekter med fallfeller i våre permanente plot på Svanøy og fant at hjorten var en viktig faktor som strukturerte billesamfunnet på skogbunnen. Av de 17 billearter som var veldig vanlige på skogbunnen var det seks arter som viste et sterkt forhold til hjort (Figur 4). Fire arter så ut til å ha en fordel av hjortens tilstedeværelse og to arter var i tilbakegang der hjorten hadde tilgang. Det gjenstår å analysere hvordan de mer sjeldne billeartene responderer på hjort. Det kan komme mye interessant ut av disse dataene.

Figur 4 Vi undersøkte endringer som følge av hjortebeiting (uthegning vs hjortetilgang) på antallet av 17 bakkelevende billearter. Av disse var det seks arter som viste en signifikant endring i antall. To arter ble karakterisert som ‘tapere’ (markert med rødlig farge) og gikk tilbake i antall der hjorten hadde tilgang. Fire arter ble karakterisert som ‘vinnere’ (markert med grønn farge), disse økte i antall der hjorten beita. Forkortelser indikerer billeartenes funksjonelle rolle i økosystemet. P = predator, D = nedbryter, H = plantespiser.

Hjorten endret ikke artsrikdommen av biller på skogbunnen

Vi viser altså at enkeltarter av biller påvirkes av hjort. Likevel, det var like mange bille-individer i områdene med hjort som områdene uten. Heller ikke det totale antall arter ble endret av hjorten. Dette stemmer overens med andre studier av hjort. Fra andre hjortedyrarter, derimot, rapporteres det om at f.eks. reinsdyr øker antall billearter og at elg reduserer antall billearter.

Dette kan forklares av at hjorten beiter mindre spesifikt enn både rein og elg, men det kan også diskuteres hvor relevant det er å se på så enkle mål som artsantall. Har man en spesifikk billeart som forvaltningsmål må man forholde seg til hvordan denne arten spesifikt responderer på beiting fra hjort eller andre store pattedyr.

Les mer om : Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?

Hjorten gjorde vegetasjonen mer homogen, men billesamfunnene mer heterogene!

En interessant forskjell mellom plante- og billesamfunnene er at mens hjorten hadde en homogeniserende effekt på fordelingen av plantearter (det vi kaller redusert betadiversitet), skjedde det motsatte for fordelingen av billearter. Dette betyr at om du plukker en bukett av alle planteartene du finner på ti tilfeldig valgte steder i hjorteskogen vil disse ti bukettene se veldig like ut. Om du hadde gjort det samme, plukket alle billeartene på de ti samme stedene opp i ti insektglass, så ville innholdet i disse glassene blitt mer ulikt der hjorten har tilgang, selv om antall arter i hvert glass er det samme (Figur 5).

Figur 5 Skisse av hvordan hjortebeiting kan gjøre plantesamfunn mer like (homogenisere) og billesamfunn mer ulike (heterogenisere). Ulike arter er her illustrert med ulik farge. I dette eksemplet representerer hver sirkel med planter (øvre panel) og biller (nedre panel) et plott der artsrikdommen er 3 eller 4. Målet på hvor homogen sammensetningen av arter er mellom plot kalles betadiversitet, og kan regnes som summen av unike arter mellom to plot. Her illustrerer og sammenligner vi et område uten hjort (venstre paneler) med et likt område, men der hjorten har tilgang (høyre paneler).

Det er mye variasjon i naturen, og som forsker med feltstudier klarer man sjelden å tallfeste eller måle all denne variasjonen. Av de faktorene vi samlet inn data på som kunne være med å forklare sammensetningen av billesamfunnene, fant vi at de viktigste faktorene var karakteristikk av jordsmonnet (pH, nitrogen og fuktighet)- ikke overraskende. Likevel; hjortebeiting bidro med å forklare omtrent 25 % av den variasjonen vi kunne måle. Det betyr at hjort i vår skog, og sannsynligvis andre hjortedyr i andre skoger, spiller en viktig strukturerende rolle ikke bare for vegetasjonen, men også for insektartene som lever i samme område.

Les mer om : Viltforvaltning i Sverige

Oppsummering

Samla sett viser alle de ulike studiene fra EcoDynDeer at hjorten spiller en viktig rolle i økosystemet som vi har studert. Hjorten er med å strukturere blåbærfuruskogen; den definerer på mange måter hvilke planter som får vokse opp, reduserer dominante arter som tre og lyng og skaper vinnere av lavtvoksende blomsterplanter og moser.

Hjortebeitinga øker artsrikdommen i skogen, men kan også gjøre plantelivet i skogen mer ensartet. Forsøkene våre tyder likevel på at effektene av det beitetrykket av hjort som man finner under naturlige forhold og tettheter i Norge samla sett ikke reduserer det biologiske mangfoldet, at beitinga ofte kan øke artsmangfoldet, men at det skaper vinnere og tapere både blant planter og insekter.

Kunnskap om hvilken rolle de ulike hjortedyrartene og tetthetene av disse kan forme og virke inn på sine økosystemer er sentralt for å kunne fastsette gode forvaltningsmål for hvor store populasjonene skal være.

Litteratur

Hegland, SJ, Lilleeng, MS og Moe, SR (2013). Old-growth forest floor richness

increases with red deer herbivory intensity. Forest Ecology and Management 310: 267-