Også elgen blir hva den eter

Nordens elger eter til sammen flere millioner tonn plantemateriale hvert år. Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Og det får konsekvenser for helsa. Norske og svenske forskere har nylig analysert det mest detaljerte datamaterialet som noen gang er samlet inn om forholdet mellom elgenes diett på bestandsnivå og bestandens kalvvekter. Konklusjonen er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker for å oppnå god kroppsvekt.

Forfattere:
Hilde K. Wam

Forsker NIBIO

Forsker ved NIBIO på Ås ved divisjon for skog og utmark, utmarksressurser og næringsutvikling. Med blant annet elgens beiteøkologi som spesialfelt.

Annika Felton

Sveriges lantbruksuniversitet i Alnarp

Universitetslektorved SLU i Alnarp. Hun jobbet tidligere med ernæringsøkologi hos primater på den sørlige halvkule, og gjorde et naturlig skifte til hjortevilt da hun flyttet tilbake til Sverige for ti år siden.

Å spise sunt æ’kke enkle saker, heller ikke for en elg. Det digre dyret må avveie det å få i seg nok mat mot det å få i seg de ulike næringsstoffene i riktige proporsjoner. I tillegg begrenses elgene av behovet for å unngå farer underveis, som rovdyr, menneskelig trafikk, og ikke minst; et for høyt inntak av ugunstige og sågar potensielt giftige plantestoffer.

Mange steder sliter elgene med å finne nok av den gode maten. Det skyldes alltid at det er for mye elg i forhold til matfatet, eller at matfatet er for lite i forhold til antall elg. To sider av samme sak, men forskjellen kan være viktig. Om det ‘bare’ skyldes at elgbestanden har vokst, kan det løses med å redusere den igjen. Om det derimot er andre inngrep som har redusert beitene (f.eks. veiutbygging, treslagsskifte), må det flere tiltak til. Får vi drastiske avvik i det normale været må vi også forvente at beiteforholdene for elg forandrer seg (se f.eks. Wam et al. 2018). Det er derfor viktig med oppdatert kunnskap om hva elgen eter under forskjellige forhold, og hva det har å si for dens helse og produktivitet.

De fleste som er over middels interessert i hjortevilt er kjent med det historiske overbeitet av elg over mye av Sør-Norge. Her til lands skyldes det i stor grad at det har vært for mange elg i forhold til beitegrunnlaget, mens vi nok fortsatt er der at leveområdene er nokså intakte. Ser vi derimot til naboen i øst, så har vi et landskap der i sør som er sterkt omformet av menneskelig aktivitet. Dette gjelder både selve skogen og skognære områder hvor det i dag er åker og eng. Men det skjer endringer og omdisponeringer av norsk areal også, og over det hele kan vi forvente et stadig mer ekstremt vær i et mildere klima. Hva som skjer i Sør-Sverige er derfor høyst relevant å følge med på også for den norske forvaltningen av hjortevilt.

LES MER OM: Viltforvaltning i Sverige

Sommerbeite og vinterbeiteDenne artikkelen viser sammenheng mellom elgbestandens høst/vinterbeite og dens kalvvekter. Det betyr ikke at vinterbeite er det som alene forklarte vektene, eller at vinterbeite var viktigere enn sommerbeite. Generelt betyr sommerbeite mer for elgbestandens produktivitet, men ikke dersom vinterbeitene er spesielt dårlige. Det er dessverre vanskelig å skaffe data på elgens sommerdiett da det ikke skjer jakt sommerstid, og en må basere seg på noen få trafikkdrepte dyr i områder med vei.

Vi undersøkte hva elg i 7 regionale bestander i Sør-Sverige hadde i vomma da de ble skutt under jakta høst-vinter 2014-2015. Arbeidet er resultat av en storstilt dugnadsinnsats fra jegere og andre lokale, organisert av prosjektleder Annika Felton ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Det ble samlet inn mer enn 500 vomprøver, med tilhørende data på alder, kjønn, vekt m.m. hos dyret. Dette er det mest detaljerte datamateriale som noen gang har vært samlet inn i Europa (kanskje også globalt) på forholdet mellom diett og kondisjon hos elg. Vi brukte kalvvekter som en indeks på bestandens kondisjon. Kalvenes slaktevekt om høsten er i svært stor grad et resultat av moras diett, og moras diett sammenfaller med dietten på bestandsnivå (dette testet vi for i vår studie).

Kart over studieområdene
Kart over studieområdene

Kart over studieområdene.

Vom-innhold hos drøvtyggere kan ved første øyekast virke umulig å identifisere til art (øverst). Men etter nøye siling og sortering, kommer den ene etter den andre gjenkjennbare plantearten fram (nederst).
Vom-innhold hos drøvtyggere kan ved første øyekast virke umulig å identifisere til art (øverst). Men etter nøye siling og sortering, kommer den ene etter den andre gjenkjennbare plantearten fram (nederst).

Elgene grupperte seg i tre forskjellige diett-typer (Figur 1), og innen samme region hadde de aller fleste elgene samme type diett. Vi har her delt elgens mat inn i fem grupper, som på generelt grunnlag har betydelig ulik beiteverdi. Barplanter (furu, einer, gran) er generelt lite selektert av elg, men utgjør likevel mye av beitetilbudet og dermed også dietten. Det samme gjelder i stor grad også lyng og gras, men forskjellen til barplanter er at disse kun er tilgjengelig når det er lite snødekke. Lauvtre er mer selektert av elg (varierer med treslag), mens bringebær alltid er høyt selektert for. I tillegg har vi med frukt og grønt, som vi ikke er vant med å se i diett studier under norske forhold (mer om dette senere).

Elgene som var ‘på naturkost’ hadde mer lauvtrær (bjørk, Salix) i dietten. Høy andel av lauvtrær er typisk for de fleste norske elgbestander, også helt nord i landet. Områdene med elg ‘på naturkost’ var også de som i geografisk distanse er nærmest Norge, og de lå mer innlands enn de øvrige studieområdene. Elgene ‘på naturkost’ hadde også en mer variert diett, med langt flere unike plantearter, dvs. arter som ikke ble funnet i de andre to diett-typene (Figur 2). Som en ren kuriositet kan vi nevne at én av disse unike plantene var rogn, som ble funnet i vomprøver fra kun én elgbestand! Rogn er faktisk en sjeldenhet for elg i Sør-Sverige. I Sør-Norge er den derimot det treslaget som hyppigst finnes i vinterdietten (med store lokale variasjoner naturlig nok).

Figur 1

Vi fant også at dess mer variasjon i kosten hos en bestand, jo høyere var slaktevektene på bestandens kalver (figur 2). Siden diett-typen med høyest variasjon (dvs. ‘på naturkost’) også hadde høyere andel lauvtrær, kan vi ikke skille på hvor mye av sammenhengen som skyldes variasjonen som sådan, eller høyere andel bedre mat. Konklusjonen er derfor at variasjon i kosten i Sør-Sverige henger sammen med høy andel av lauvtrær, som igjen henger sammen med høyere slaktevekter på kalv. Det var også slik at i bestandene med elg ‘på naturkost’, så var det en større andel av individene som hadde høyere variasjon i kosten. Det var altså ikke bare enkeltindivider som hadde særlig høy variasjon i kosten og trakk snittet opp.

Figur 2

Elgene ‘på bondens marked’ hadde mer planter fra feltsjiktet (særlig lyng), og var de eneste med tydelige mengder grønnsaker (særlig beter). Diett-typen ble funnet i et område med lite snødekke, og særlig stor grad av kulturlandskap iblandet skog. I dette området av Sverige foregår det utstrakt utlegging av slik mat til elgen. Det er altså ikke elgen selv som graver fram mat i grønnsakåkeren. Denne type landskap skulle i utgangspunktet være gunstig for elg, da det i tillegg til lite snø er kort mellom kantsonene (overgang mellom kulturlandskap og skog) som gjerne inneholder verdifullt beite pga. god lys- og nitrogentilgang. Bestandene med denne diett-typen hadde likevel ikke de største vektene. Innslaget av beter o.l. er trolig ikke gunstig for elgen, da det inneholder raskt omsettelige karbohydrater som selv i moderate doser kan gi store planteetere helseproblemer (Felton et al. 2017).

For elgene med den siste diett-typen ‘på bar’ utgjorde barplanter (furu, gran, einer) mer enn halvparten av all maten de hadde spist. Dette er betydelig mer enn det vi fant vår omfattende diettundersøkelse av elg i norske bestander, fra Vegårshei i sør til Stjørdal i nord (Wam og Hjeljord 2010), hvor snittet av barplanter var 12% og det varierte bare fra 1% til 28% mellom områdene. Elgene ‘på bar’ i Sverige hørte til områder ute ved østkysten, og hadde de laveste slaktevektene.

Du som leser vil nå kanskje stille spørsmålet om det også var en sammenheng mellom beitepresset og diett-typen. Var det tilfeldigvis slik at elgene ‘på bar’ også var fra de tetteste bestandene, og dermed hadde mindre mat tilgjengelig per individ? At barplanter er bra nok mat, men at den enkelte elg ikke fikk i seg tilstrekkelige mengder? Nei, det var ikke tilfelle. Bestandene ‘på bar’ i vår studie hadde ikke de høyeste tetthetene av elg. Men disse områdene kan ha hatt høyere tetthet av hjortevilt samlet sett. Akkurat det siste må bli tema for en fremtidig studie, da det foreløpig ikke foreligger presise nok data på alt hjortevilt i Sverige. Bestandene ‘på bondens marked’ hadde forøvrig de laveste tetthetene av elg, men ikke de høyeste vektene. Det holder ikke med nok mat, det må være nok av bra nok mat.

LES MER OM: Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus

Barplanter i Norden er ikke ernæringsmessig godt elgbeite. Ut fra det vi vet om elgens matpreferanser så er de heller ikke særlig selektert for av elg, selv ikke furu. I Sør-Norge velger elg å ete furu kun der den har liten tilgang til bedre beite (som rogn, osp, Salix) (Wam et al. 2010). Barplanter inneholder en del andre «antibeitestoffer» enn det lauvtre gjør, blant annet fordi de i liten grad skifter ut de grønne nålene fra år til år. Det antas at både gran og furu inneholder stoffer som er ugunstig for drøvtyggere som elg, f.eks. ved å endre pH og floraen av fordøyelsesmikrober.

Vi fant også at andel skog og andel ungskog var korrelert med slaktevektene i Sør-Sverige. Ungskog var som ventet positivt korrelert. Gitt ellers like forhold innehar en ungskog opptil 5x så mye elgmat som den eldre skogen (Wam et al. 2010). Et noe mer uventet funn var at jo høyere andel skog, dess større var sannsynligheten for at bestanden hadde kalver med uvanlig lav slaktevekt (her definert som <51.9 kg). Vi tror det skyldes at skog i Sør-Sverige i stor grad er plantasjepreget. Høyere andel skog i landskapet betyr da gjerne mer sammenhengende områder med tettere og beitefattig skog, som igjen betyr mindre av de nevnte kantsoner som kan være svært gunstig for elg.

For å oppsummere det hele: Den nye kunnskapen vi har fått fra denne studien er at elg trenger variasjon i kosten, og måtehold med barplanter og bondens grønnsaker. Den praktiske betydningen for forvaltningen er at det er gunstig for elg med en skogskjøtsel som favoriserer kantsoner og variert innslag av viktige beiteplanter. I områder rundt furubestand kan dette også redusere beiteskadene, men det avhenger av den totale mengden mat som finnes innen elgens leveområde, og hvor lauvtrærne står i forhold til furutrærne. Dette siste er et tilbakevendende tema som igjen settes på dagsorden nå når skog har blitt en viktig brikke i klimapolitikk og –forvaltning.

Den vitenskapelige artikkelen er tilgjengelig for alle på nett: Felton et al. 2020. Varied diets, including broadleaved forage, are important for a large herbivore species inhabiting highly modified landscapes. Scientific Reports 10:1904.

Andre referanser som er nevnt:

  • Wam HK, Hjeljord O. 2010. Moose summer and winter diets along a large scale gradient of forage availability in southern Norway. European Journal of Wildlife Research 56: 745-755.
  • Felton AM, Felton A, Cromsigt JPGM, Edenius L, Malmsten J, Wam HK. 2017. Interactions between ungulates, forests and supplementary feeding: the role of nutritional balancing in determining outcomes. Mammal Research 62: 1-7.
  • Wam HK, Hjeljord O, Solberg, EJ. 2010. Differential forage use makes carrying capacity equivocal on ranges of Scandinavian moose (Alces alces). Canadian Journal of Zoology 88: 1179-1191
  • Wam, HK, Solberg EJ, Hjeljord O. 2019. Et hardt år for elgene i Sør-Norge. Hjorteviltet: 62-65

KONTAKT OSS

post@hjorteviltet.no

Besøksadresse Skogbrukets Kursinstitutt Honnevegen 60 2836 Biri

DAGLIG LEDER
Øyvind Juliussen
400 21 266
oj@skogkurs.no

TIPS OSS

REDAKTØR
Frank Robert Lund
91 36 11 44

WEBREDAKTØR
Øystein Syversen
411 01 114
os@skogkurs.no