Hvorfor fungerer hjorteviltforvaltningen ikke godt nok i enkelte områder.

Viltet er som kjent eierløst – inntil noen får retten til å felle de. g viltet beveger seg i terrenget som det vil – uavhengig av eiendomsgrenser og forvaltningsområder. Samtidig knytter det seg et stort engasjement til muligheten for å jakte på dette viltet.

Forfatter:
Knut Østby

Skogbrukssjef, viltansvarlig og skogbestyrer i Rakkestad kommune.

Han er sekretær for østre elgregion Østfold og har jaktet elg i mange år.

hjoretviltet - elg

Ovennevnte kriterier skulle tilsi at det er behov for et klart lovverk, og som sørger for at hjorteforvaltningen skjer i tråd med rettferdige og bærekraftige prinsipper.  Og det har vi muligens – men det er ikke nedfelt noen krav til måloppnåelse eller sanksjonsmuligheter for de som ikke ønsker å følge dette lovverket.  Og da er det noen ganger det ikke går så bra. Det har historien vist oss. I tillegg består vedtaksorganet ofte av lokalpolitikere med ulikt faglig grunnlag og varierende integritet.   Dette har i enkelte områder medført en grad av ansvarsfraskrivelse og lite eierskap til viltforvaltningen – blant de som jakter og har ansvar i elgvaldene.  Derfor er dette ingen god modell.

I Rakkestad kommune hvor jeg arbeider – ble det for noen år siden gjennomført en gjennomgang av kommunens politiske oppbygging og delegasjonsreglementet – herunder viltforvaltningen.   Det ble da bestemt at viltnemnda ikke lenger skulle være et kommunalt organ og viktige viltsaker skulle behandles i Teknikkutvalget.  I hovedsak skulle de fleste viltsaker behandles administrativt.   Samtidig ble det bestemt at det skulle etableres et viltråd som skulle være støtteorgan for administrasjonens viltforvaltning.

Viltrådet i Rakkestad består av 10 representanter – 5 av dem er lederne i de 5 elgvaldene i kommunen, en representant kommer fra henholdsvis bondelag og skogeierlag, en fra den lokale Jeger- og fiskeforeningen og to politiske representanter fra Teknikkutvalget.

Viltrådet innkalles til møte ved behov.  Sakene legges fram som drøftingssaker uten at det fattes vedtak. Dersom det er uenighet mellom kommunens administrasjon og Viltrådet – sier instruksen at da skal saken legges fram for politisk behandling i Teknikkutvalget.

De fleste saker som behandles av viltrådet omhandler hjortevilt, og på våre kanter er det elg. Viltrådet er med og vedtar kommunal målsetting, gjennomgår og godkjenner alle bestandsplaner, følger opp jaktresultater i forhold til vedtatte planer og kommunale målsettinger, og ikke minst stiller spørsmål til hverandre om hvordan forvaltningen gjennomføres.

Den nye ordningen har medført at ansvaret i økt grad er flyttet fra kommunen og ut til de som driver forvaltningen – grunneierne og jegerne. Ved å ta rettighetshavere, jegere og representanter for grunneierinteresser og jaktinteresser med i beslutningsprosessene har de også fått et økt ansvar.

Det er kommunen som har ansvaret for den lokale viltforvaltningen, det er det ikke noe tvil om – men oppgaven har blitt betydelig enklere med etableringen av et viltråd.

Men det bør gjøres ytterligere grep for at ansvaret skal plasseres der det bør være … hos rettighetshaverne. Og dette kan kun gjøres ved å endre kravet til innhold i bestandsplanene.

I tillegg til kommunale mål må også hvert vald/planområde i planen beskrive sine egne mål – for hjorteviltbestandens nivå, sammensetning og utvikling.  Så skal man være pålagt – etter hver jaktsesong å vurdere/evaluere jaktresultatet i forhold til egne og kommunens målsetninger. Er man der man ønsker i forhold til bestandsstørrelse og alderssammensetning?  Er man det, så sier man det – og planen for videre forvaltning/avskyting må være å opprettholde dette nivået.  Er man ikke fornøyd med hjorteviltbestanden i eget område må tiltakene for neste jaktsesong være utformet slik at en nærmer seg både egen og kommunens målsetting.

Hjorteviltforvaltningen må basere seg på de normer som vi i moderne tid har hatt for vår forvaltning av hjorteviltstammene:

  • Uttak på minimum 60 % kalv og 1 ½ åringer og opp mot 50 % av disse bør være kalv – at uttaket av 1 1/2 åringer foregår med en kjønnsrate på tilnærma 50/50.
  • Flest mulig produktive kuer som får to kalver
  • En del store okser i bestanden

(så får de som ikke ønsker å felle kalv si det de vil .. vi som har forvalteransvar må forholde oss til at i de fleste områder ser en svært liten andel av jegerne forskjell på 1 ½ årig hunndyr og eldre hunndyr og da må det skytes kalv)

Så da må målsettingene omhandle:

  • Har vi for mye elg i forhold til?
    • Beitegrunnlag
    • Skogskader?
    • Innmarksskader
    • Trafikkskader
  • Kunne vi hatt mere elg?
    • Da må uttaket reduseres – en periode
    • Er de dyrene vi har produktive nok?
      • Bidrar ikke forvaltningen vår til godt nok å ivareta de mest produktive dyrene.
    • Er det ulv i området?
      • Hva må gjøres for å opprettholde et tilfredsstillende jaktutbytte i utover det ulven tar ut?

Disse vurderingene må hvert vald/planområde gjøre – hvert år.  Og overnevnte punkter legges fram for viltrådet, hvor representantene gir tilbakemeldinger i forhold til sine egne ansvarsområder.

Benytter man seg av disse modellene vil man i mye større grad enn i dag få en brukerstyrt forvaltning.  Alle de viktige aktørene som påvirkes av hjorteviltstammen i en kommune er med – hele tiden.   Politikere har stort sett ingen kompetanse på viltforvaltning og bør derfor ikke å ha noe med dette å gjøre – før det virkelig spisser seg til.

Hjorteviltvald/bestandsplanområder må på et helt annet vis enn i dag stilles til ansvar for bestandens utvikling – det gjøres ved å etablere viltråd med bred sammensetning og at det stilles krav til egne målsettinger og påfølgende evalueringer med tiltak for å tilnærme seg målet.

Så er det en hake med dette – som med det meste – dette krever kompetente personer som ledere i hjorteviltvaldene/planområdene.    Men dette bør være kommunens oppgave – det skal vi klare – for da blir resten betydelig enklere.

KONTAKT OSS

post@hjorteviltet.no

Besøksadresse Skogbrukets Kursinstitutt Honnevegen 60 2836 Biri

DAGLIG LEDER
Øyvind Juliussen
400 21 266
oj@skogkurs.no

TIPS OSS

REDAKTØR
Frank Robert Lund
91 36 11 44

WEBREDAKTØR
Øystein Syversen
411 01 114
os@skogkurs.no