Magasinet Hjortevilt 2022 er tilgjengelig for nedlasting under magasiner Tilgjengelig kun for abonnenter. Ønsker du og bli abonnent klikk her
Kategoriarkiver: Forskning
Hjortevilt 2022
12.–13. mai, lunsj til lunsj, arranger Skogkurs seminar om hjortevilt – Hjortevilt 2022 – på Scandic Oslo Airport, Gardermoen. Seminaret vil ta for seg aktuelle temaer innen forvaltning og jakt. I tillegg gis gode muligheter til sosialt samvær og spennende nettverksbygging. Av årets temaer kan nevnes: Elgpåkjørsler på Nordlandsbanen. Hjorteviltforvaltning i randsonen av Hardangervidda. Villsvin,Fortsett å lese «Hjortevilt 2022»
En stor eller mange små
Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven å drepe rådyr over den 6-12 ganger større elgen. Valget avgjøres av kostnad-nytte-forholdet forbundet med de to svært ulike byttedyrene. Å bytte bytte Generalister blant rovdyr er arter som kan livnære seg av et bredt spekter av byttedyrarter.Fortsett å lese «En stor eller mange små»
Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?
Fra og med høsten 2018 er instruksen for registrering av sett elg- og sett hjort-data endret. Etter ny instruks skal alle observasjoner av elg eller hjort rapporteres. Den tidligere praksis hvor dobbeltobservasjoner ble strøket, gav en uønsket effekt av jaktlagsstørrelse på ‘sett dyr pr. jegerdag’-indeksen. Vi vil her prøve å tydeliggjøre begrunnelsen for endringen. FormåletFortsett å lese «Sett elg, sett hjort. Hvorfor ny instruks?»
Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus
Det har vært vanlig å anta at planteetere i mindre grad enn andre dyr er begrenset av næringstilgang, ettersom det i de fleste tilfeller tilsynelatende finnes nok vegetasjon å beite på. I midlertid har nok nedgangen i elgens kondisjon sør i landet bidratt til å moderere dette synet. I denne artikkelen er det likevel ikkeFortsett å lese «Næringskvalitet som fellesnevner for elg og klatremus»
Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen
Hvor mye hjort skal vi ha i våre skoger? Hjortens beiting endrer plantesamfunn; noen planter vinner, mens andre forsvinner. Har dette noe å si ? Påvirker hjorten også andre trofiske nivåer? Våre studier viser at selv biller som ikke direkte er knyttet til hverken hjort eller spesifikke plantearter endrer sin samfunnsstruktur der hjorten beiter. ØkningFortsett å lese «Hjorten endrer sammensetningen av planter og insekter på skogbunnen»
Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg
En bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet viser at det ikke er forskjeller på pH-verdien i slakt fra elger skutt etter henholdsvis løshundsjakt og drivjakt uten hund. Kjøttkvaliteten er dermed uavhengig av jaktmetoden. Spesielle situasjoner under jakten, som stress, skadeskyting og lange fluktdistanser, kan imidlertid bidra til unormal pH-utvikling og nedsatt kvalitet på slaktet. Share onFortsett å lese «Effekt av to ulike jaktformer på kjøttkvaliteten hos elg»
Unngå rådyrlam i fôrhøsteren
Årlig år blir et stort antall rådyrkalver drept eller lemlestet av slåmaskiner under 1. slåtten. I 2013 skrev Vidar Holthe en artikkel om denne problematikken i Hjorteviltet. Ny forskning er kommet til, og vi har lagt til dette øverst i artikkelen. Oppdatert informasjon om prosjektet beskrevet i artikkelen Som det nevnes i artikkelen har detFortsett å lese «Unngå rådyrlam i fôrhøsteren»
Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier
Gjennom 4 år kunne man følge «hjort 359» via en GPS som sendte dens posisjoner til en gruppe forskere på Evenstad. I vår artikkel kan du lese om hva man fant ut om hjorten, og hvordan det gikk med den. «Øiøiøiøiøi – ropte kameraten min. Og da så jeg dem: to hjorter på vei nedFortsett å lese «Hind 359: En hjort med sans for vann og farlige veier»
Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige
Predasjon fra store rovdyr og jakt er de to viktigste faktorene som styrer dynamikken i mange hjorteviltpopulasjoner verden over. Denne studien viser at forekomst av ulv i Skandinavia påvirket både antall og sammensetning av felte og observerte dyr. I tillegg har faktorer som breddegrad og andel kulturlandskap i kombinasjon med ulveforekomst betydning for hva somFortsett å lese «Sett og felt elg i forhold til ulveforekomst i Norge og Sverige»