Hagle er konstruert for skudd mot vilt i fart. Går det bra når de prøver mot rådyr? Jegerne slurpa glovarm kokekaffe, og oppsummerte siste drevet. «Bikkja hang etter noen dyr i din retning Fredrik,- men det smalt ikke?» «Nei, jeg er ikke kar for å skyte rådyr som løper med rifle». « Hadde de komtFortsett å lese «Rådyrjakt med hagle – er det greit da?»
Kategoriarkiver: Annet
En stor eller mange små
Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven å drepe rådyr over den 6-12 ganger større elgen. Valget avgjøres av kostnad-nytte-forholdet forbundet med de to svært ulike byttedyrene. Å bytte bytte Generalister blant rovdyr er arter som kan livnære seg av et bredt spekter av byttedyrarter.Fortsett å lese «En stor eller mange små»
Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog
Hjortebestandane har i mange område opplevd ein sterk vekst og forvaltinga og forskarar har uttrykt uro over dei økologiske konsekvensane. Våre analyser frå beiteprosjektet på Svanøy tyder på at hjortebeiting totalt sett er positiv for planterikdommen i blåbærfuruskog, men at effekten er negativ for rikdommen av veddannande artar og positiv for rikdommen av feltplantane. KorleisFortsett å lese «Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog»
Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?
Lysåpne hogstflater har høy produksjon av beiteplanter og mange er derfor av den oppfatning at det moderne skogbruket er avgjørende for å opprettholde høy avskytning av elg. Men hva vet vi egentlig om beitetilbudet i skog som er upåvirket av hogst? I Norge har praktisk talt alt skogareal vært hogd og utnyttet gjennom mange hundreFortsett å lese «Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?»
Utfodring av älgar kan øka betesskadorna
En hel del tyder på att stödutfodring av älgar för att minska betesskadorna kan få helt motsatt effekt. För att balansera energirikt foder har älgen ett behov av att äta fler kvistar. Bäst är att skapa naturligt foder i landskapet. Sju älgar i Skånes Djurpark i södra Sverige har bidragit till att vi nu vetFortsett å lese «Utfodring av älgar kan øka betesskadorna»
Fatale møte med gaupe og jeger
Rådyret er eit ynda byttedyr for både gauper og jegerar. Risikoen for å bli drepen av desse to «rovdyra» avhenger av vegetasjon og topografien i landskapet. Dersom risikoen for å bli drepen av gaupe auka, minka risikoen for å bli skoten, men det var også unntak. Motivert av teorien om risikoeffektar har me undersøkt detFortsett å lese «Fatale møte med gaupe og jeger»
Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur
I den praktiska älgförvaltningen är en vanligt förekommande målformulering att man ska sträva efter att förvalta älgpopulationen så att man får en population av ”hög kvalitet”. Vad som är hög kvalitet är till stora delar en värderingsfråga, alltså en subjektiv bedömning som människor kan ha olika uppfattning om Skillnaderna mellan en ”naturlig” och en avFortsett å lese «Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur»
Barlindforgiftning av rådyr
Hjortevilt har vært ansett for å tåle giftstoffene i barlind – noe som åpenbart ikke er riktig. Ved Veterinærinstituttet har vi de siste 7-8 årene påvist et titalls forgiftningstilfeller på elg, og i artikkelen rapporteres det for første gang om barlindforgiftning hos rådyr. Barlindforgiftning hos ville drøvtyggere er påvist Barlind er en velkjent årsak tilFortsett å lese «Barlindforgiftning av rådyr»
Hjortedyr, flått og Lyme borreliose
Hjortedyra får ofte skylden for at den flåttoverførte sykdommen Lyme borreliose hos mennesker har økt de seinere tiårene. Hjortedyra er ikke smittebærere, men de er viktige vertsdyr for voksen flått. Er nettosummen av hjortedyr da negativ eller positiv med tanke på smittefare for mennesker? Utgangspunktet for prosjektet TickDeer over forskningsprogrammet Miljø-2015 (Norges Forskningsråd) var åFortsett å lese «Hjortedyr, flått og Lyme borreliose»
Viktig å overvåke helsetilstanden hos ville dyr!
Kunnskap om helse og sykdommer hos vilt er viktig for å opprettholde sunne viltbestander. Det er også viktig å overvåke smittsomme sykdommer som kan overføres mellom vilt og husdyr, og vilt og mennesker. Helsetilstanden hos vårt hjortevilt følges nøye og sentralt i dette arbeidet står veterinær Kjell Handeland. I Ullevålsvegen på Veterinærinstituttet i Oslo harFortsett å lese «Viktig å overvåke helsetilstanden hos ville dyr!»