Offentlige ettersøksekvipasjer – holder de mål?

Årlig blir det påkjørt rundt 16 000 hjortevilt i Norge. Dette påfører viltet store lidelser og med det følger et stort ansvar for raskt og effektivt ettersøke, og eventuelt avlive, skadet vilt. Forfatteren setter et kritisk søkelys på det offentlige ettersøksarbeidet og mener det er et tydelig rom for forbedring. Forfatter: Pål S. Jensen Forfatteren erFortsett å lese «Offentlige ettersøksekvipasjer – holder de mål?»

En stor eller mange små

Det er ikke tettheten av elg, men rådyr som bestemmer ulvens meny. Ved høy tilgang foretrekker ulven å drepe rådyr over den 6-12 ganger større elgen. Valget avgjøres av kostnad-nytte-forholdet forbundet med de to svært ulike byttedyrene. Å bytte bytte Generalister blant rovdyr er arter som kan livnære seg av et bredt spekter av byttedyrarter.Fortsett å lese «En stor eller mange små»

Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog

Hjortebestandane har i mange område opplevd ein sterk vekst og forvaltinga og forskarar har uttrykt uro over dei økologiske konsekvensane. Våre analyser frå beiteprosjektet på Svanøy tyder på at hjortebeiting totalt sett er positiv for planterikdommen i blåbærfuruskog, men at effekten er negativ for rikdommen av veddannande artar og positiv for rikdommen av feltplantane. KorleisFortsett å lese «Hjorten aukar planterikdommen i blåbærgranskog»

Publisert iAnnet

Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?

Lysåpne hogstflater har høy produksjon av beiteplanter og mange er derfor av den oppfatning at det moderne skogbruket er avgjørende for å opprettholde høy avskytning av elg. Men hva vet vi egentlig om beitetilbudet i skog som er upåvirket av hogst? I Norge har praktisk talt alt skogareal vært hogd og utnyttet gjennom mange hundreFortsett å lese «Hvor viktig er egentlig det moderne skogbruket for elgen ?»

Publisert iAnnet

Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur

I den praktiska älgförvaltningen är en vanligt förekommande målformulering att man ska sträva efter att förvalta älgpopulationen så att man får en population av ”hög kvalitet”. Vad som är hög kvalitet är till stora delar en värderingsfråga, alltså en subjektiv bedömning som människor kan ha olika uppfattning om Skillnaderna mellan en ”naturlig” och en avFortsett å lese «Strategier för beskatning av älg med och utan rovdjur»

Publisert iAnnet