Hjem Artikler Aktuelt Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Samarbeid for færre viltpåkjørsler – avklaring av ansvar er nøkkelen

Påkjørsler av hjortevilt på norske veier og jernbane er et velkjent problem. I tiår etter tiår har en rekke forskjellige tiltak blitt gjennomført over hele landet. I enkelte områder er det blitt opprettet tverrsektorielle samarbeidsprosjekter som har jobbet for å effektivisere arbeidet mot viltpåkjørsler. Bacheloroppgave Jeg har undersøkt fire slike samarbeids prosjekter i min Bacheloroppgave. […]
Petter Almås
Utdeling av viltbånd er i ferd med å bli et utbredt tiltak. FOTO: Vilt og Trafikk
Utdeling av viltbånd er i ferd med å bli et utbredt tiltak. FOTO: Vilt og Trafikk Hallingdal

Påkjørsler av hjortevilt på norske veier og jernbane er et velkjent problem. I tiår etter tiår har en rekke forskjellige tiltak blitt gjennomført over hele landet. I enkelte områder er det blitt opprettet tverrsektorielle samarbeidsprosjekter som har jobbet for å effektivisere arbeidet mot viltpåkjørsler.

Bacheloroppgave

Jeg har undersøkt fire slike samarbeids prosjekter i min Bacheloroppgave. Avklaring av ansvar for finansiering av tiltak er tydelig den største utfordringen i slike samarbeidsprosjekter. Det bør opprettes regionale samarbeidsforumer i alle fylker på bakgrunn av erfaringer fra eksisterende prosjekter og ansvar for finansiering av tiltak bør avklares på nasjonalt nivå.

Nyhetsoppslagene er gjenkjennbare når antallet viltpåkjørsler når en topp ved store snøfall på vinteren. Mantraet er stort sett det samme, at tida nå er inne for at noe må gjøres, slike dyretragedier kan vi ikke lengre akseptere. Mange tiltak har gjennom årene blitt gjennomført, en del har sett ut til å ha effekt mens andre tiltak har sett ut til å ha mindre effekt.

Et gjennomgående problem, er at det har vært vanskelig å påvise hvilke tiltak som har en effekt, og eventuelt hvor stor effekten av tiltakene er. Utfordringer er at tiltakene vanligvis ikke har en eksperimentell design, midler til evaluering mangler og varierende snødybde og vinterlengde forvansker tolkingen av resultatene.

Samarbeidsprosjekter

Organiseringen av arbeidet med tiltak har variert stort i forskjellige deler av landet. Enkelte steder har vei- og banemyndigheter tatt ansvar, andre steder grunneiersammenslutninger eller kommuner. Viltpåkjørsler påvirker et bredt spekter av etater. Mange stiller krav til at noe må gjøres, men det er få som er villige til å ta ansvar for finansiering.

For å effektivisere arbeidet har i enkelte områder ulike etater gått sammen for å diskutere og koordinere tiltak. Vilt/rein – trafikk i Nord-Trøndelag er et prosjekt som tidlig ble etablert for å jobbe mot viltpåkjørsler. Prosjektet har årlig fordelt om lag en million kroner til ulike tiltak, først og fremst vegetasjonsrydding langs vei og jernbane. Prosjektet har ikke vært aktivt siden 2017, men det er under planlegging å videreføre prosjektet i det nye Trøndelagsfylket.

Figur 1. Kart over områdene de fire samarbeidsprosjektene dekker.

Vilt og Trafikk Hallingdal ble opprettet i 2010 og har i snart en tiårsperiode jobbet med tiltak på vei og jernbane i Hallingdalskommunene. Prosjektet har satset både på informasjonstiltak som utdeling og utforming av gule viltbånd, samt stor mediedekning rundt vilt og trafikk. I tillegg har prosjektet jobbet for å iverksette fysiske tiltak som vegetasjonsrydding og oppsetting av viltgjerder.

Vilt og Trafikk Hedmark er det yngste av prosjektene som er studert i oppgaven. De har jobbet mye med informasjon ut mot bilister, med blant annet utdeling av gule viltbånd og gjennomføring av flere aksjoner. I tillegg har prosjektet hatt et stort engasjement for vinterfôring av hjortevilt der det har vært gitt dispensasjon for dette.

Elgprosjektet Gauldalen er det minste av de fire studerte prosjektene. Dette prosjektet har jobbet med tiltak mot viltpåkjørsler i de fire Gauldalskommuene i Trøndelag. Det har blitt jobbet med flere forskjellige tiltak, og vinterfôring av hjortevilt har vært høyt prioritert.

 

Ulike former for tiltak

Av de som besvarte min spørreundersøkelse oppga 70 % at de har størst tro på fysiske tiltak mot viltpåkjørsler. Av slike tiltak trekkes vegetasjonsrydding langs vei- og jernbane, vinterfôring og viltgjerder spesielt fram. De resterende 30 % har størst tro på en kombinasjon av fysiske tiltak og informasjonstiltak. Disse tallene, som viser hvilke former for tiltak prosjektdeltakerne har størst tro på, skiller seg noe fra hva prosjektene faktisk har satset på. Dette har trolig en sammenheng med manglende finansiering for de tiltakene som koster mest – de fysiske tiltakene.

Vilt og Trafikk Hallingdal har satset på den største bredden av tiltak, med både fysiske tiltak og informasjonstiltak. Vilt/rein – trafikk i Nord-Trøndelag skiller seg også noe fra de andre, ved at de hovedsakelig har satset på fysiske tiltak. De to andre prosjektene har satset noe på både fysiske tiltak og informasjonstiltak.

 

Begrensinger

Figur 2. Prosentvis fordeling av synspunkter på hvem som bør ha ansvar for finansiering av tiltak i prosjektene Forum Vilt og Trafikk Hedmark, Vilt og Trafikk Hallingdal, Vilt/rein – trafikk i Nord-Trøndelag og Elgprosjektet Gauldalen.

Finansiering pekes ut som den største utfordringen knyttet til arbeidet med viltpåkjørsler fra samtlige av de fire prosjektene. Engasjementet er stort hos alle, men det er få som er villige til å påta seg hovedansvaret for finansieringen. Dette er trolig en viktig årsak til at en del av samarbeidsprosjektene har valgt å satse på informasjonstiltak, da disse gjerne koster en del mindre.

I tillegg viser det seg at det er de fysiske tiltakene som har størst tiltro, og det er gjerne disse tiltakene som koster mest å iverksette. Finansiering er derfor en viktig nøkkel for å lykkes med slikt arbeid.

En annen begrensing som det pekes på er manglende offentlig interesse. Dette gjelder både mangel på interesse og initiativ fra statlige myndigheter, samt mangel på interesse fra befolkningen generelt.

Viltpåkjørsler får gjerne en del oppmerksomhet i mediene i noen få måneder gjennom året da problematikken med påkjørsler er størst. Dette skiller seg litt fra andre typer konflikter der dyr er involvert, eksempelvis debatter omkring rovvilt og pelsdyr, som gjerne har en bredere og jevnere mediedekning gjennom året.

 

Foregangsprosjekter

For å få et helhetlig arbeid mot viltpåkjørsler over hele landet bør det opprettes samarbeidsprosjekter på tvers av etater i alle landets fylker. Hedmark har allerede et prosjekt som dekker hele fylket. I tillegg var Vilt/rein – trafikk i Nord-Trøndelag et prosjekt som dekket et helt fylke.

Det er positivt om dette prosjektet videreføres og utvides til å omfatte hele Trøndelag fylke. I Telemark er det også opprettet et nettverk som arbeider på tvers av etater, og i Nordland er det også etablert et tilsvarende prosjekt. Forutsetningene for å etablere slike samarbeidsforum i alle landets fylker skulle dermed være til stede.

Figur 3. Forslag til organisering av arbeid med viltpåkjørsler, med et nasjonalt samarbeidsorgan og regionale samarbeidsforum som grunnpilarer.

Problemet med viltpåkjørsler varierer en del på ulike steder i landet. Enkelte steder er det vei- eller jernbanestrekninger med svært mange påkjørsler, andre områder kan ha færre påkjørsler, På Vestlandet er det hjortepåkjørsler som utgjør det store problemet, på Østlandet er det flest påkjørsler av elg og rådyr. Dette er ulike forhold som gjør at arbeidet må organiseres noe forskjellig fra fylke til fylke.

Mindre arbeidsgrupper som ligger under de regionale samarbeidene kan være hensiktsmessig for å arbeide med spesielle former for tiltak eller på bestemte strekninger eller områder innad i det enkelte fylke.

I Sverige er det etablert et nasjonalt råd (Nationella Viltolycksrådet) som styrer arbeidet som gjøres mot viltpåkjørsler rundt om i landet. Å etablere et slikt råd i Norge ville kunne bidra til å få et helhetlig trykk på arbeidet mot viltpåkjørsler over hele landet.

Et nasjonalt samarbeidsorgan kunne også ha bidratt til å klargjøre ansvar for finansiering av tiltak. Med en slik modell ville vi få et landsdekkende målrettet arbeid mot viltpåkjørsler som vi ville kunne se resultater av, forutsatt at det nasjonale rådet lyktes med å klargjøre ansvarsforhold. Å samarbeide etter en slik modell bør være forsøket verdt. Uten avklaring av ansvar for finansiering vil kommende generasjoner trolig sitte med samme problem som allerede har overlevd flere generasjoner.

Referanser:
Direktoratet for naturforvaltning. (2009). Strategi for forvaltning av hjortevilt. Verdsatt lokalt       – anerkjent globalt. (DN-rapport 8 – 2009). Trondheim: Direktoratet for naturforvalnting.

Nationella Viltolycksrådet (u.å.). Om Nationella Viltolycksrådet. Hentet fra       https://www.viltolycka.se/om-nationella-viltolycksradet/

Storaas, T., Nicolaysen, K., Gundersen, H. & Zimmermann, B. (2005). Prosjekt Elg – trafikk i           Stor – Elvdal 2000-2004. Høgskolen i Hedmark (Oppdragsrapport nr. 1, 2005). Hentet      fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/133613/opprapp01_2005.pdf?se         quence=1&isAllowed=y

 

OM FORFATTEREN: 

Petter Almås er student ved Høgskolen i Innlandet, avdeling Evenstad. Han har skrevet en Bacheloroppgave i Utmarksforvaltning med tema vilt og trafikk.