Hjem Artikler Forvaltning Rådyrjakt med hagle – er det greit da?

Rådyrjakt med hagle – er det greit da?

Jegerne slurpa glovarm kokekaffe, og oppsummerte siste drevet. «Bikkja hang etter noen dyr i din retning Fredrik,- men det smalt ikke?» «Nei, jeg er ikke kar for å skyte rådyr som løper med rifle». « Hadde de komt innom meg skulle de fått smake hagleløpet» kom det fra Ole. Han sto i krattet i overgangen […]

I prosjektet Bedre Rådyrjakt var 264 av førsteskuddene mot rådyr med hagle. 13 % av skuddene var skadeskudd. Riflejegerne klaret seg vesentlig bedre med 4 % skadeskyting. Hva skyldes denne forskjellen? Bør rådyrjegerne la hagla bli stående i våpenskapet? Undersøkelsen synes å vise at hagla er grei nok, men at mange jegere overvurderer egne ferdigheter når rådyret kommer sprettende innom en haglepost.

Tore Andestad (WWW.JEGEROPPLÆRING.NO) Tore Andestad
Artikkelforfatteren med felt rådyr. Foto Tore Andestad
Artikkelforfatteren med felt rådyr. Foto Tore Andestad

Jegerne slurpa glovarm kokekaffe, og oppsummerte siste drevet. «Bikkja hang etter noen dyr i din retning Fredrik,- men det smalt ikke?»

«Nei, jeg er ikke kar for å skyte rådyr som løper med rifle».

« Hadde de komt innom meg skulle de fått smake hagleløpet» kom det fra Ole. Han sto i krattet i overgangen mellom to marker.

«Men det smalt to kjappe borte hos deg Jon?»

Jon vrei litt på seg. «De kom litt brått på. Har aldri sett det komme rådyr fra den retningen før. Prøvde med et skudd, men fikk en dårlig følelse, og fulgte opp med andre løpet»

Det ble stille mens de varmet hendene på kaffekrusene.

«Fant du noe?»,-kom det litt forsiktig fra Ole.

«Ingenting, men det er mye tuer og grov lyng borti der. Dyra var og tett sammen.»

«Nei, det blir vel ikke dyr på oss om vi ikke prøver»,- kom det raskt fra Ole.

Alle bli sittende å kikke litt inni bålet. Etter hvert kom det stille fra Trine:

«Tror jeg for sikkerhets skyld tar bikkja en tur bortom og sporer litt når jeg er ferdig med brødskiva…»

Hovedutfordringen er fart!

Hagle og hagleløp på kombi brukes omtrent bare på drivjakt med eller uten hund. Da kommer en stor del av dyrene i fart mot postene. Jo flere drivere,- jo flere dyr blir skutt på i fart. 26 % av dyra gikk, og hele 34 % løp i skuddøyeblikket. Riflejegerne fikk og dyr i fart innom posten, men bare 1 % av rifleskuddene var mot rådyr som løp.

Hagle mot rådyr i fart

Hagle er konstruert for skudd mot vilt i fart. Går det bra når de prøver mot rådyr? Svaret kan du lese av tabellen.

Rådyrets fart i skuddøyeblikket Rifle Hagle
Rådyret gikk 10 % skadeskudd 10 % skadeskudd
Rådyret løp 21% skadeskudd 21% skadeskudd

 

Du ser av tabellen at det er like mye skadeskyting med rifle og med hagle på rådyr i fart. Problemer er at haglejegerne i stor grad prøver seg med et skudd, mens riflejegerne i all hovedsak holder igjen skuddet. I tillegg til skadeskuddene kommer bomskuddene. Riflejegerne har omtrent dobbelt så mange bomskudd på dyr som løper som hagleskytterne. Det er vanskelig å bomme på et rådyr når haglsørpa har en diameter på kanskje 60 cm. For begge våpengrupper er grovt 1/3 av skuddene mot rådyr som løper enten et bomskudd eller et skadeskudd.

Men hvorfor skyter vi?

Undersøkelsen kan ikke forklare hvorfor hagleskytterne i så stor grad prøver seg med et skudd mot dyr som løper. Men det er lov å tenke høyt. De fleste av oss bruker hagle i all hovedsak til jakt mot

fuglevilt. Nesten alltid skytes det med tidspress mot fugl som flyr. Trolig er det minst fem hull i patronbelte for hver fugl som havner i sekken. Vi er innforstått med at haglejakt medfører mye bomskyting og litt skadeskyting. Skal det bli noe i sekken må vi prøve på de fleste fugler som er innenfor skuddhold. Kanskje er det slik at vi går over i småviltmodus når vi står med en hagle mellom hendene?

Omdefinerer vi da rådyret fra et lite storvilt til et stort småvilt? De fleste dårlige skudd på fuglejakt er bom. Rådyret derimot, er så stort at det er vanskelig å unngå at et dårlig skudd blir et skadeskudd.

Hagla er god nok, men hva med jegeren?

Et hagleskudd har ingen problemer med å drepe et rådyr innenfor de 20 meterne som er maksimal anbefalt skuddavstand. Problemet er ikke det vi har mellom hendene,- men trolig det vi har mellom ørene. Vi overvurderer vår egen evne til å plassere skuddet rett når et vaktsomt rådyr kommer hoppende innom posten vår. De spretter som antiloper og kan tverrsnu når det klikker i sikringen eller våpenet går mot skuldra. Fugler og leirduer beveger seg i langt større grad i lett linje,- og selv da er skuddet vanskelig.

Skuddavstand

Anbefalt maksimal skuddavstand med hagle mot rådyr er 20 meter. Ett av fire skudd var på lengre enn 20 meter. I tabellen under er haglskuddene delt inn i tre avstandsgrupper.

Vi ser at skudd mellom ti og tjue meter gir flest dødelige skudd. På skudd over tjue meter er skadeskytingstallene til sammenligning tre ganger så høye. Haglskyttere kan trolig redusere antallet skadeskudd mye med å holde seg innenfor anbefalte skuddavstander.

Sammenheng mellom skuddavstand og skuddresultat

Under 10 meter
N=29
10-20 meter
N=174
Over 30 meter
N=53
Dødelig treff 79% 86% 70%
Skadeskyting 14% 9% 28%
Bomskudd 7% 5% 2%

Haglstørrelse

Store, tunge hagl med god hastighet er generelt mere dødelig. Det må da være tilstrekkelig antall hagl i patronen til at minimum 5 hagl treffer i lungene. Vi kan dele haglpatronene i undersøkelsen i to grupper:

Grovemed hagl nr 1 og grovere, og Fine med hagl nr 2 og mindre. 97 av skuddene i denne undersøkelsen var med grove hagl, mens 157 var med fine hagl. Grove hagl har i denne undersøkelsen 9 % bom,- og skadeskyting, mens fine hagl gir 23 % bom,- og skadeskyting. Vi ser og at fine hagl gir vesentlig lengre fluktavstand og dobbelt så mange ettersøk og lengre ettersøk. Mye tyder på at skadeskytingstallene til haglskytterne kan reduseres en del om det brukes grove hagl. Testskyting med ulike hagler og haglstørrelser viser normalt at BB med kvart trangboring gir mere enn god nok dekning til godt forbi 20 meter. Her kan det være forskjell på hagler. Testskyting av hagle med BB på ulike avstander er en enkel øvelse som kan gi en bedre jakt både for rådyret og jegeren.

Haglmateriale

De siste årene har haglmateriale vært mye diskutert. Etter ønske fra jegerne og politisk press ble det høsten 2015 igjen lov å bruke bly i haglpatroner til rådyrjakt. Vi kjenner haglmaterialet i 235 patroner. Høy egenvekt gir normalt bedre inntrengning og høyere dødelighet. I litt over halvparten av patronene var det en tungsten/wolframblanding. Dette er normalt et haglmateriale med høy egenvekt. Omkring en fjerdedel av patronene inneholdt vismut, og resten fordelte seg noenlunde likt på bly og stål. Skyttere med stål i patronen har i denne undersøkelsen gjort en god jobb. Her var bom,- og skadeskytingstallene lavest. Det er mindre forskjeller mellom de andre haglmaterialene. Med få skudd er det vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom haglmateriale og skadeskyting. Men økt bruk av bly vil neppe få ned skadeskytingstallene på rådyrjakt.

Og hva er de gode grepene?

Hagleskytterne treffer,- men de treffer ikke godt nok. For mange av skuddene ender som skadeskudd. Det gjelder enten dyret står, går eller løper. Et tilstrekkelig antall hagl trenger ikke inn i lungene. Det vanligste antallet treningsskudd med hagle er 50 skudd. Bare en fjerdedel av skytterne har flere enn 200 treningsskudd. Trolig er det her som på småviltjakt at manglende skyteferdighet er den største utfordringen.

Drivjakt setter fart på rådyrene og de har høy beredskap når de kommer på post. Skyttere med mye erfaring med felling av dyr klarer denne utfordringen best. Med erfaring har de trolig lært hvilke skuddsituasjoner de ikke må bruke. Kanskje vi burde utvikle egne skyteøvelser særlig tilpasse de spesielle utfordringene på rådyrjakt? Bedre avstandsbedømmelse, bruk av grovere hagl og tilpasset trangboring får utvilsomt skadeskytingstallene noe ned.

Prosjektet Bedre Rådyrjakt

Prosjektet «Bedre Rådyrjakt» ble startet av Njff i Møre og Romsdal i 2011 med midler fra fylkeskommunen. Prosjektet ble videreført av Njff sentralt med midler fra Miljødirektoratet i 2013 og avsluttet i 2015. Prosjektleder har hele tiden vært Tore Andestad. Til sammen er det samlet inn data på 1409 førsteskudd mot rådyr.

Målsettingen med prosjektet har vært å avdekke hvilke skuddsituasjoner som gir trygge og dødelige førsteskudd, – og hvilke skuddsituasjoner som øker sjansene for skadeskyting. På grunnlag av spørreundersøkelsen er det utarbeidet en del opplæringsmateriell.

Rådyr. Foto: Henk Monster
Rådyr. Foto: Henk Monster

Artikkelen er hentet fra Hjorteviltet 2017