Hjem Artikler Forvaltning Betydningen av jaktseleksjon for hjorteviltet

Betydningen av jaktseleksjon for hjorteviltet

Begrepsforvirring om jaktseleksjon I faglitteraturen har man ofte satt likhetstegn mellom jaktseleksjon og det som kalles «retningsbestemt seleksjon». Hvis alle hanndyr med over gjennomsnittlig størrelse for årsklassen får reprodusert, de andre ikke, vil det være retningsbestemt seleksjon. Hvis størrelse er arvbart, vil neste generasjon være større enn forrige. Jaktseleksjon kan imidlertid defineres som ethvert ikke […]

Det er stas å skyte en storokse! Men bør man ha et snev av dårlig samvittighet? «Ødelegger» vi hjorteviltstammene ved å ta ut de største avlsdyra? Disse spørsmålene er gjengangere i jegerkretser. Sikre svar foreligger ikke, men hva vet vi?

Atle Mysterud, Professor i økologi ved Universitetet i Oslo

Begrepsforvirring om jaktseleksjon

I faglitteraturen har man ofte satt likhetstegn mellom jaktseleksjon og det som kalles «retningsbestemt seleksjon». Hvis alle hanndyr med over gjennomsnittlig størrelse for årsklassen får reprodusert, de andre ikke, vil det være retningsbestemt seleksjon. Hvis størrelse er arvbart, vil neste generasjon være større enn forrige. Jaktseleksjon kan imidlertid defineres som ethvert ikke tilfeldig uttak av individer fra en hjorteviltstamme. Vi må derfor skille mellom ulike typer seleksjon for å få visshet i om den virkelig er retningsbestemt. Det er opplagt at det er sterk grad av seleksjon av jegere hver høst med hensyn på alderskategori og kjønn. Vi får kvoter per aldersklasser (kalv, ungdyr, voksen) og kjønn som de fleste av oss prøver å fylle etter beste evne. Og som vi gjerne irriterer oss litt over, når det kommer enda en elgku forbi posten, eller var det ei kvige?

Begrunnelsen for kvotesetting kan være så mangt, men opprettholdelse av høy produksjon har vært et mer eller mindre uttalt primærmål. «Vanlig» seleksjon på alder og kjønn trenger ikke å gi retningsbestemt seleksjon. Det er ikke gitt at store individer fra en gitt årsklasse blir skutt først, siden seleksjonen i hovedtrekk går på alder og kjønn. Jaktseleksjon vil først gi evolusjon om det er seleksjon på (arvbar) størrelse for en gitt årsklasse. Trofejegere og til dels kjøttjegere vil ha preferanse for å skyte de største dyra. Dette vil uregulert gi retningsbestemt seleksjon.

Mysterud diskuterer konsekvenser av jaktseleksjon med eksempler fra både Amerika og Europa og konkluderer med at det vil i framtiden være fokus på trofedyr. Avslutningsvis sier han: « Personlig mener jeg vi bør ha en generelt lavere høsting av okser enn vi har hatt de siste tiårene, og kanskje godta redusert antall felte dyr. Det vil føre til en mindre skjev kjønnssammensetning. Da vil oksene igjen måtte kjempe om kuenes gunst. Og når det blir flere okser, kanskje man av og til da kan unne seg å skyte et stort dyr – uten å trenge å ha dårlig samvittighet?»

Resten av denne artikkelen kan du lese i Hjorteviltet 2014.