Hovedbilde

Foto: Jelger Herder. Fjellmarkmus skiftet navn i 2009 fra Fjellrotte

Indirekte effekter av hjortedyr på små planteetere

I 2011 hadde Høgskolen i Hedmark en artikkel i Hjorteviltet som het  "Elgbeiting påvirker kvaliteten på musematen" skrevet av Simen Pedersen. Dette er en artikkel fra et større prosjekt som har betegnelsen "Indirekte effekter av hjortedyr på små planteetere"

 

Nyheter fra prosjektet:

Hjortedyr påvirker mus og småfugler.

Elgbeiting påvirker musematen.

Småpattedyrfangst i Australia

Bakgrunnen for prosjektet:   

I store deler av verden finner man høye hjortedyrtettheter av både introduserte og opprinnelige arter. Disse høye tetthetene kan ha en effekt på andre deler av økosystemet slik som planter og planteetere. Vi ønsker mer spesifikt å undersøke hvordan høye tettheter av elg og hjort kan påvirke andre mindre planteetere slik som hare, smågnagere og små pungdyr, gjennom ulike delprosjekter. Beiting kan føre til reaksjoner i plantene: Enten begynner de å produsere forsvarsstoffer som smaker vondt, er fordøyelseshemmende og giftige, eller så kan beitingen stimulere til økt vekst av næringsrike skudd. Vi vil undersøke hvordan ulike grader av tidligere elgbeite på bjørk, selje, blåbær og smyle påvirker foringspreferanse hos hare og smågnagere. Dersom vi finner en effekt av beiting på preferanse, kan det tenkes at dette også påvirker antall avkom dyrene får. Vi ønsker derfor å undersøke hvordan elgbeite og elgtetthet påvirker reproduksjon hos smågnagere. I Østerdalen er tettheten av hjortedyr moderat i forhold til andre steder i verden. I Australia har det blitt satt ut hjort, som i noen områder har tettheter på mer enn 50 dyr pr km2. Her skal vi undersøke hvilken effekt disse ekstreme tetthetene har på den naturlige faunaen, gjennom å gjøre levendefangst av smågnagere og pungdyr. Les mer

 

Siste publiserte saker:

Sekundærsak 1

Hjorteviltet 2017 er i salg!

For 27. år på på rad har Stiftelsen Elgen gleden av å fortelle at fagtidsskriftet Hjorteviltet er klart. Redaktør er Frank Robert Lund. Her får du mer en 25 gode fagartikler om vårt skogslevende hjortevilt. Bestilling kan du gjøre på denne siden.   

Sekundærsak 1

Dugnad for hjortedyrene.

Av Gaute Nøkleholm, styreleder i Stiftelsen Elgen

Hjortedyrene våre er en skjør del av naturarven som skal overlates til kommende generasjoner. Enten du er skogeier, naturforvalter eller jeger så er akkurat din kunnskap en viktig forutsetning for sunne og livskraftige bestander av hjortevilt i fremtiden. Tar du din del av ansvaret?

Sekundærsak 1

Forskrift om forvaltning av hjortervilt

I januar 2016 trådde den nye hjorteviltforskriften i kraft. Nytt er blant annet at villreinen er skilt ut i eget kapittel, bedre harmonisering av frister, nye regler for innmelding av vald og bestandsområde, og strengere krav til rapportering fra jakta. Skriver Kari Bjørneraas og Erik Lund, Miljødirektoratet i årets utgave av Hjorteviltet.    

Sekundærsak 1

Hjorteviltet 2016

Et fagblad spekket med relevante og gode artikler om hjorteviltets forvaltning, jakt og økologi.

Ennå noen eksemplarer på lager! Bestillingsknapp øverst til høyre på denne siden. 

Bestill hjorteviltet

forside siste utgave av hjorteviltet

Som abonnent får du i tillegg til årets utgave en gratis Hjorteviltet-caps (verdi kr. 80,-).

Andre medier

Tips oss

Tips oss direkte:

E-post: Frank Robert Lund»

Telefon: 913 61 144

Kontakt

Redaktør: Frank Robert Lund

Redaksjon
Kjell Huseby

Telefon: 99 25 80 28

E-post:
Kjell Huseby

Hjorteviltet utgis av stiftelsen Elgen

Finn oss i kart

Lukk kart